ROBUST

Fokuset i europeisk post-pandemisk politikk er for tiden på å forbedre systemets kapasitet for å "sprette tilbake" fra krise til normalitet. Denne innsatsen trekker på resiliensforskning, som har blitt det dominerende paradigmet innen krisehåndtering. Det er imidlertid brede styringsutfordringer som resilienstilnærmingen ikke klarer å vurdere. Sentralt, hvordan kan europeiske samfunn utnytte fleksibel tilpasning og proaktiv innovasjon for å levere effektive kriseresponser i situasjoner der det verken er mulig eller ønskelig å gå tilbake til slik ting var? Og hvordan kan demokratiske institusjoner opprettholde kjerneverdier som demokrati, rettssikkerhet og grunnleggende rettigheter i møte med krise-indusert turbulens?

For å møte disse utfordringene har ROBUST-prosjektet som mål å sette i gang et paradigmeskifte fra 'resiliens' ('sprette tilbake') til 'robusthet' ('bygge tilbake bedre') som det sentrale prinsippet for fremtidig krisestyring. Prosjektet bryter ny mark ved å operasjonalisere konseptet robust krisestyring og undersøke slike reaksjoner empirisk. Vi kombinerer historisk og komparativ analyse på EU-, nasjonalt og lokalt nivå for å samle et flerdimensjonalt datasett der vi identifiserer konfigurasjonene av faktorer som driver (eller blokkerer) robusthet i krisestyring. Prosjektet studerer reaksjoner fra EU-institusjoner og åtte europeiske land på tre nylige kriser (finans-, flyktning- og covid-19-kriser) for å forstå generelle mønstre i kriserespons på systemnivå, mens vi også gjennomfører dybdestudier av lokalisert covid-19 svar "på gata" fra 16 europeiske lokaliteter for å forstå hvordan EU, nasjonale og lokale kriseresponser samhandler og oppleves av innbyggerne.

På dette grunnlaget leverer prosjektet elementene i et nytt tankesett sammen med politiske anbefalinger for å muliggjøre fremtidens robuste krisestyring, alt forankret i et læringsknutepunkt som vil fungere som den sosiale motoren i paradigmeskiftet som prosjektet ser for seg.