Legemidler og legemiddelhåndtering

Faggruppen driver kunnskapsutvikling innen legemiddelutvikling og legemiddelhåndtering.

Faggruppen fokuserer på å utvikle kunnskap om legemiddelsikkerhet, rasjonell bruk av legemidler og helsetjenester, samt tiltak for kvalitet i legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet. Faggruppen har aktive forskningsprosjekt innen sentrale deler av farmasien og driver pedagogisk utviklingsarbeid, inkludert forskning på studentaktive undervisningsmetoder.

Bachelor i farmasi tilhører denne faggruppen. I tillegg har vårt fagmiljø ansvar for enkeltemner på andre studieprogram, og underviser blant annet i farmakologi, legemiddelregning og legemiddelhåndtering for sykepleie-, vernepleie- og paramedisinstudiene ved fakultetet.

Faggruppeleder

Forskningsgrupper

  • Forskningsgruppeleder: Marianne Kollerøs Nilsen

    Gruppen har som mål å forske på forhold rundt legemiddelsikkerhet, forbedring og optimalisering av rasjonell legemiddelhåndtering og -bruk, med perspektiv fra pasienter og helsepersonell. Mer spesifikt fokuserer vi på tre forskningsområder: 

    1. Legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet i helse- og sosialtjenester 
    1. Tverrfaglig samarbeid i legemiddelhåndtering 
    1. Stoffoppdagelse og legemiddelutvikling 

    Les mer om forskningsgruppa

Aktive forskningsprosjekter

  • Periode: 2022-dd.

    Prosjektet er finansiert av Stiftelsen for fremme av apotekfarmasi (The Foundation for the Promotion of Apothecary Pharmacy).

    Dette er et ph.d.-prosjekt hvor målet er å utvikle og pilotere pasientsentrert farmasøytledet konsultasjon
    i apotek for å støtte sikker bruk av legemidler. Konsultasjonen retter seg mot kronisk syke pasienter
    som har brukt kardiovaskulære midler i mer enn ett år.

    Metoder som brukes er designtenkning inkludert kvalitative intervjuer, og en intervensjonsstudie.

    Cristin prosjekt-ID: 2591720

    Samarbeid: Helene M. Devold (PhD) Sykehusapoteket Midt-Norge, Elin Bergene
    (ass.prof.) NTNU, og Nils Espen Lilleheim (pasientforskningspartner).

  • Periode: 2019-dd.

    Det overordnede formålet med dette prosjektet var å få dybdekunnskap og forståelse av sykepleieres legemiddeladministrasjonspraksis for eldre pasienter på sykehjem. Resultatene indikerte at modifikasjon av faste orale legemidler ofte forekom på sykehjem, der knusing var den vanligste modifikasjonsmetoden, og svelgevansker var den mest rapporterte årsaken.

    Forekomsten av modifikasjon var assosiert med både pasientens kognitive funksjon og administrasjonsmåten.

    Sykepleiere oppfattet legemiddeldispensering som en kompleks prosess, der både forventede og uforutsette utfordringer påvirket deres evne til å følge faglige standarder og retningslinjer. I slike situasjoner måtte de bruke sin kunnskap og gjøre en rekke justeringer basert på organisatoriske faktorer og pasientenes individuelle behov. Sykepleiere brukte en rekke tenkestrategier under utlevering av legemidler, men de spesifikke strategiene og bruksfrekvensen varierte blant sykepleiere. Resultatene har blitt formidlet i plakater og muntlige foredrag, og 3 vitenskapelige artikler:
    1) https://doi.org/10.1016/j.gerinurse.2021.01.005,
    2) https://doi.org/10.1016/j.gerinurse.2022.02.019,
    3) https://doi.org/10.1111/jocn.16945

  • Samlæring og hverandre-vurdering i farmasiutdanningen

    Periode: 2022-dd.

    Prosjektet er finansiert av UH-direktoratet,

    Målet med dette prosjektet er å utvikle, teste og implementere studentaktive læringsaktiviteter i bachelorprogrammet i farmasi ved Nord universitet, og øke den faglige kompetansen til de vitenskapelig ansatte. Fokus vil være på kollegalæring og kollegavurderingsaktiviteter, som vil inngå i de fleste deler av bachelorstudiet etter en steg-for-steg-modell. Blandede metoder vil bli brukt for prosjektevaluering og forskning, inkludert kvalitative fokusgruppeintervjuer, og tverrsnittsdesign med spørreskjemaer.

    Cristin prosjekt-ID: 2607785.

    Samarbeid: Ass.Prof. Beata Godejord, Handelshøyskolen Nord Universitet, Post.doc. Mirey Alfarah og Ass.Prof. Reidun Kjome, Institutt for global folkehelse og primæromsorg, UiB.

  • Periode: 2016-dd.

    Finansiert av Fylkesmann H.B. Guldahl og hustru Lucy Guldahls legat

    Vi har oppfunnet en modell for hvordan man kan angripe CDK8 med lett tilgjengelige nye forbindelser, og vi tar sikte på å utforske og utvikle denne tilnærmingen grundig. Innledende prekliniske data oppnådd fra forbindelser som dukket opp fra nevnte modell har avslørt lovende resultater. For å forbedre og utvikle funnene våre til et kommersielt medikament, vil vi bruke avanserte beregningsmetoder for å systematisere, koordinere og validere dataene fra vitenskapelige eksperimenter.

    Dette vil igjen strømlinjeforme oppdagelsesprosessen og tilby sårt nødvendig veiledning for kjemisk syntese av medikamentkandidater. Som et proof of concept og en utforskning av det terapeutiske resultatet av modellen, vil de mest lovende kandidatene bli evaluert ved bruk av biobankede blaster fra terapiresistente akutt myelogen leukemi (AML) eller myelodysplastisk syndrom (MDS) pasienter. Dette vil bli utført både i celleforsøk in vitro så vel som i dyremodeller.

    Samarbeid: Trond V. Hansen (UiO), Anders Vik (UiO), Lars Herfindahl (UiB), Reidun Aesøy (UiB), Sandra Liekens (KU Leuven, Belgia), Vladimir Krystof (Palacký Univ. Olomouc, Czeck Rep), Yasser M.A. Mohamed (National Research Centre, Giza, Egypt)

  • En kobling mellom Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og Legemiddelregisteret

Avsluttede prosjekter

  • En kobling mellom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Norsk Reseptdatabase (NorPD)

    Periode: 1995 - 2019

    Målet med dette prosjektet er å øke vår kunnskap om sammenhenger mellom depresjon og angstsymptomer med kardiovaskulære sykdommer (CVDs) og diabetes (DM) prevalens og medikamenter behandlinger.

    Prosjektet inkluderte tre deskriptive artikler, ved bruk av data fra HUNT-undersøkelser og NorPD, ved bruk av tverrsnitts- og prospektiv analyse. Samlede resultater viste at voksne med hjerte-kar-sykdom, og i mindre grad DM, generelt hadde en høyere forekomst av både depresjon og angstsymptomer sammenlignet med voksne uten hjerte-kar-sykdom eller DM. Imidlertid var disse resultatene mer konsistente for CVDs og depresjon blant menn. Prevalensen av depresjonssymptomer og risikoen for å starte antidepressiv behandling varierte etter type CVD-behandling.

    Cristin prosjekt-ID: 2052912

    Samarbeid: HUNT Research Centre/NTNU og IMPACT Strategic Research Centre, School of Medicine, Deakin University, Australia

  • Periode: 2017 - 2022

    Målet med dette prosjektet var å utvikle kunnskap om hvordan beslutningstaking knyttet til prorenatamedisinering praktiseres i kommunale eldreboliger. Prosjektet konkluderer med at beslutningstaking om prorenata-medisinering er en kompleks, institusjonalisert praksis og basert på begrenset rasjonalitet med utstrakt bruk av erfaringskunnskap og relasjonell kontinuitet.

    Dette er forhold som kan føre til forskjeller i beslutningspraksis, og som følge av dette kan pasientsikkerheten settes i fare.

    Resultatene har blitt formidlet i flere plakater og muntlige foredrag, og 6 vitenskapelige artikler:

    1) https://doi.org/10.23865/noasp.172.ch11,

    2) https://doi.org/10.1177%2F20571585211069521,

    3) https://doi.org/10.1177/23333936211056930

    4) https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2021-03-01

    5) https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2020-02-04

    6) https://doi.org/10.1186/s12913-020-05439-4

  • Periode: 2021 - 2022

    Dette var et samarbeidsprosjekt for utgivelse av en vitenskapelig antologi med mål om å presentere kunnskap om legemiddelsikkerhet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Antologien består av en introduksjon og 16 kapitler. Resultatet er en presentasjon av utfordringer ved legemiddelhåndtering og rasjonell bruk av legemidler i kommunale helse- og omsorgstjenester, og presentere ulike strategier og tiltak knyttet til legemiddelsikkerhet.

    Utgiver: Cappelen Damm Akademisk, Nordic Open Access Scholarly Publishing, Oslo, Norge.
    https://doi.org/10.23865/noasp.172

    Samarbeid: Totalt har 35 forskere fra flere universiteter i Norge og Wales bidratt: Universitetet i Oslo (UiO), UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Oslo (OsloMet), Høgskolen i Molde (HiM), Høgskolen i Molde (HiM), Høgskolen i Swansey, Western Norway. Forskning (CCR), Trondheim kommune, Norsk senter for e-helseforskning, Sykehuset Innlandet.

  • Periode: 2018 - 2020

    Målet var å utvikle kunnskap om uhensiktsmessig administrasjon (modifikasjon) av orale faste legemidler i kommunale helse- og omsorgstjenester.

    Cristin prosjekt-ID: 56867.

    Samarbeid: Namsos kommune, prof. Ingela Enmarker, Mittuniversitetet.

  • Kvalitet og Relevans i Praksis [KoRiP]

    Periode: 2020-2024.

    Dette prosjektet er delvis finansiert av Samarbeidsorganet i Helse Midt-Norge.

    Målet med dette prosjektet er å utvikle, teste og evaluere en tverrprofesjonell utdanningsmodell med læringsaktiviteter i studentenes praksisperiode, inkludert studenter fra bachelorprogrammene farmasi, paramedic, sykepleie og sosialpedagogikk ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet.

    En sentral aktivitet i denne modellen er tverrprofesjonell tilsyn av helsepersonell. Metoden som brukes er aksjonsforskning.

    Utfall vil være en utdanningsmodell med læringsaktiviteter under helseprofesjonsstudentenes praksis. Kunnskap skal formidles i konferanser, en prosjektrapport og to vitenskapelige artikler.

    Cristin prosjekt-ID: 2474250

    Samarbeid: Et samarbeidsprosjekt med Nord universitet, Sykehuset Nord-Trøndelag (Sykehuset Namsos) og Sykehusapoteket Midt-Norge (Sykehusapoteket i Namsos).