Høgskolen i Bodø var en høgskole som ble opprettet i 1994. Høgskolen tilbød undervisning innenfor samfunnsfag, fiskeri- og naturfag, økonomi, lærerutdanning, kulturfag og sykepleie- og helsefag.
- I 2011 fikk institusjonen status som universitet og endret navn til Universitetet i Nordland.
- I 2016 fusjonerer universitetet med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag til Nord universitet. Det nye universitetet skal ifølge regjeringen, fremme et bærekraftig og verdiskapende samfunns- og arbeidsliv, styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen og bidra til en bedre regional fordeling av kompetanse og kunnskapsutvikling for fremtiden.
Et lite tilbakeblikk
Nordland har en lang tradisjon å se tilbake på når det gjelder å utdanne ungdom til yrkeslivet.
Det hele startet i 1858, da Nordland landbruksskole etableres. De nye agronomene som ble utdannet ved skolen fikk opplæring i alt fra gjødseldyrking, husdyrhold til sveising og grøfting. Skolen flyttes få år senere til Melbu i Vesterålen, og det skulle ta lang tid før skolen ble gjenåpnet.
På slutten av 1800-tallet opplevde norske byer og tettsteder sterk vekst. Noe som krevde en gradvis overgang til salgsjordbruk. Det førte til at Troms Landstifts Landbrugsskole fikk oppgaven med å betjene alle nordfylkene med agronomer, og etablerte landbruksskole i Bodø prestegård i Bodin. Skolen ble til daglig kalt Nordland landbruksskole og tok opp sitt første kull på 17 elever i det som var nye lokaler høsten 1893.
Skolen disponerte plassen Vågønes, som ligger noen få kilometer utenfor Bodø. Stedet ble en del av et stadig sterkere fagmiljø rundt jord- og skogbruk i Bodø utover 1890-tallet.
Også fiskeriene ser på slutten av 1800-tallet behovet for utvikling og utdanning. Det gjør at Nordland fiskerselskap i 1888 etablerer Nordland fiskerimuseum. Museet skal ikke bare være et museum i ordets rette forstand, men skal også drive omfattende utviklingsarbeid og kunnskapsformidling. Redskaper og driftsmetoder ble utstilt i museet, og fiskere kunne låne redskaper med seg hjem. Kunnskap som ble delt og lært bort, kunne for eksempel handle om hvordan "frysehus til oppbevaring av agn" kunne bygges.
Nordland er på denne tiden i rivende utvikling, og i 1892 etableres den første fiskeriskolen i fylket. Samtidig settes det mål om å utvikle Nordland til å bli størst innen hermetikk. Fram til 1917 hadde Nordland 19 av landets 35 hermetikkfabrikker med til sammen 760 arbeidere.
Med arbeidsfolk og økende bosetting, så Nordland krets av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) behovet for en sykepleierutdanning. Den ble startet opp i 1920, og var forløperen til det som etter hvert ble Høgskolen i Bodø.
Dette var bare starten på det eventyret som etter hvert har ført oss fram til universitetsstatus.
Nord universitet ble opprettet 1. januar 2016 ved en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Universitetet i Nordland ble opprettet 1. januar 2011 etter at Høgskolen i Bodø fikk universitetsstatus.
Det nye navnet er Universitetet i Nordland. Universitetet i Nordland hadde ved etableringen vel 5.700 studenter og i underkant av 600 ansatte. Disse var inndelt i fire fakultet:
- Fakultetet for samfunnsvitenskap (FSV)
- Fakultetet for biovitenskap og akvakultur (FBA)
- Profesjonshøgskolen (PHS)
- Handelshøgskolen (HHB)
I 1997 begynner ledergruppen ved Høgskolen i Bodø det strategiske arbeidet i retning av å bli et universitet. Norge mangler på denne tiden et regelverk for hvordan en høgskole kunne bli universitet.
Mot slutten av 1990-tallet pågikk det sterke og engasjerte diskusjoner, ikke bare om doktorgradsstudier ved statlige høgskoler, men også om landet trengte flere universiteter.
2000: Høgskolen i Bodø får godkjent doktorgrad i bedriftsøkonomi.
2005: Høgskolen i Bodø får godkjent doktorgrad i velferdsosiologi.
2009: Høgskolen i Bodø får godkjent doktorgrad i praktisk kunnskap (profesjonsfag), og doktorgrad i akvakultur.Høgskolen i Bodø (HiBo) ble etablert i 1994 etter samorganiseringen av de tre høgskolene som da befant seg i Bodø: Nordland distriktshøgskole/ Høgskolesenteret i Nordland, Bodø lærerhøgskole og Nordland sykepleierhøgskole.
Det var da registrert 2.967 studenter og 307 årsverk ved høgskolen.
2-årig journalist- og medieutdanning igangsettes i samarbeid med Høgskolesenteret i Nordland.
Mot juletider i 1985 ble det bestemt at Siviløkonomutdanningen i Bodø skulle organiseres sammen med Nordland distriktshøgskole i det som fra høsten 1986 skulle bli Høgskolesenteret i Nordland.
Da Høgskolesenteret i Nordland åpnet dørene i 1986, var byggetrinn I på Campus Mørkved, en mil utenfor bykjernen, endelig sluttført. Det var drøye ti år siden anlegget ble tegnet inn på kommunens bydelskart.
Den første professoren tilsatt ved en distriktshøgskole i Norge var John Skår ved Siviløkonomutdanningen i Bodø. SiB fikk også sin egen dekanus i Skår, som ble valgt av de fagansatte til faglig leder ved SiB og leder for kollegiet.
Siviløkonomutdanningen lever i beste velgående, nå ved Nord universitet!
I 1981 ble Bodø lærerskole til Bodø lærerhøgskole.
Nordland distriktshøgskole vedtas opprettet i 1970, og starter høsten 1971 undervisning i Bodø. Skolen var en statlig utdanningsinstitusjon og en del av det regionale høgskolesystemet i Norge.
1983: Stortinget vedtar at Nordland distriktshøgskole får status som noe annet og mer, enn en ordinær distriktshøgskole. Vedtaket innebærer at Bodø heretter skal drive forskning på samme måte som universitetene.
1985: Høgskolesenteret i Nordland får sine første stipendiatstillinger og sitt første professorat.
Statens lærerskoleklasse i Bodø ble til Bodø offentlige lærerskole i 1962, og Bodø lærerskole i 1967.
Statens lærerskoleklasser i Bodø opprettes.
60 studenter ble opptatt til 2-årig lærerutdanning. Utdanningen var organisert som delt opplæring med et mellomår ute i praksis.
Sykepleierutdanningen i Bodø startet i 1920 og ble drevet av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Skolen var opprinnelig kalt NKS sykepleieskole og var lokalisert i byens somatiske sykehus. I 1967 ble skolen overtatt av Nordland fylkeskommune, og den skiftet da navn til Nordland fylkes sykepleieskole.
NKS sykepleieskole avbildet i 1955. Foto: Nordlandsmuseet
Rektorer
- Frode Mellemvik, (1997 - 2007)
- Inger Johanne Pettersen (1994 - 1997)
- Nils M. Nielsen (1990 - 1994)
- Audun Sandberg (1985 - 1990)
- Magne Haakstad (1979 - 1985)
- Åge Danielsen (1975 - 1979)
- Lars-Børge Ingeland var rektor på Bodø lærerhøgskole fram til sammenslåingen med Høgskolen i Bodø.
- Johan Bakke, lærerhøgskolen
- Einride Hveding, lærerhøgskolen på 1960- og 70-tallet.