Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2019/20)
Ernæring 2
ER351L
Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2019/20)

Ernæring 2

ER351L

Emnet fokuserer på hvordan en kan fremme god ernæring og helse, og forebygge ernæringsrelaterte helseproblemer på individ-, husholds-, og institusjonsnivå. Studiet skal gjøre kandidatene i stand til å delta i helsefremmende og forebyggende helsearbeid, der det spesielt settes fokus på ulike strategier og tiltak som kan bidra til å fremme sunt kosthold. Forebyggende og helsefremmende arbeid omfatter samfunnets totale innsats for å forbedre folkehelsen. Studentene skal omsette kunnskapen om sammenhenger mellom mat, ernæring, helse og samfunn til teoribaserte tiltak og råd om helsefremmende kosthold tilpasset ulike befolkningsgrupper.

Matvaner er en viktig del av identitet og livskvalitet, som er nært knyttet opp til de historiske, kulturelle og sosiologiske aspektene av matproduksjon og -tilgang, distribusjon og forbruk over tid.

Studiet bygger på fullført bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang, eller utdanning godkjent som jevngod. Aktuelle utdanninger som kan dekke kravet:

  • Lærere med relevant fagfordypning i mat og helse
  • Faglærer i ernæring, helse- og miljøfag
  • Fysioterapeut
  • Ergoterapeut
  • Kostøkonom
  • Sykepleier
  • Yrkesfaglærer i hotell- og næringsmiddelfag
  • Yrkesfaglærer i helse- og sosialfag

Og annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning

Studiet bygger på fullført bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang, eller utdanning godkjent som jevngod. Aktuelle utdanninger som kan dekke kravet.

  • Lærere med relevant fagfordypning i mat og helse
  • Faglærer i ernæring, helse- og miljøfag
  • Fysioterapeut
  • Ergoterapeut
  • Kostøkonom
  • Sykepleier
  • Yrkesfaglærer i hotell- og næringsmiddelfag
  • Yrkesfaglærer i helse- og sosialfag

Og annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning

. Kunnskap

  • Kjenne grunnlaget for kunnskapsbasert ernæringsvitenskap
  • Ha kunnskap om hvordan næringsstoffer i et samspill i kroppen for på den måten å opprettholde energibalansen
  • Har kunnskap om sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse
  • Har kunnskap om de vanligste ernæringsutfordringene i et livsløpsperspektiv hos gravide, ammende, spedbarn, småbarn, ungdom og eldre
  • Har kunnskap om ernæringsutfordringer hos spesielt sårbare grupper i det norske samfunnet
  • Har kunnskap om ulike aspekter ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer som overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft
    • Risikofaktorer
    • Utbredelse
    • Forebygging
  • Har kjennskap til symptomer, sykdomsutvikling og behandling ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer
  • Har kunnskap om hvordan beskrive og utføre utvalgte metoder for vurdering av ernæringsstatus
  • Har kunnskap om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebyggende helsearbeid
  • Har kunnskap om råvarer og hvordan råvarenes bruk, Matvarenes identitet og kvalitet

Ferdigheter

  • Bruke relevante metoder innen i, ernæringsepidemiologi, ernærings og kostholds forskning
  • Arbeide med kostholdspørsmål i kommune-, arbeide med forebyggende ernæringsarbeid
  • Arbeide med ernæringsspørsmål nasjonal og internasjonalt
  • Kan utføre antropometriske målinger på voksne for å forstå betydningen av slike målinger for å vurdere ernæringsstatus (
  • Gjøre enkle statistiske beregninger og presentere resultatene i en muntlig presentasjon

Generell kompetanse

  • Identifisere og argumentere rundt grunnleggende etiske problemstillinger i nasjonale og internasjonale ernæringsspørsmål
  • Reflektere kritisk over egen rolle som rådgiver, både på individ og samfunnsnivå, delta i vitenskapelige debatter innen fagområdet
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
Obligatorisk
Forelesning i forelesningssal, kjøkken og på nett, lab arbeid, ekskursjoner, gruppearbeid, selvstudier, ledede seminarer, praktiske, teoretiske oppgaver og diskusjoner
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Nei

Sammensatt vurdering (SV): Begge eksamensaktivitetene, beskrevet under, må være bestått for å få fullført emnet.

  • Mappe (MA): Inneholder to skriftlige innleveringer.
  • Hjemmeeksamen (HJ): En ukes (7 dager) individuell skriftlig hjemmeeksamen.

Både MA og HJ har vurderingsuttrykk A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Mappen teller 30 % av karakteren og hjemmeeksamen teller 70 % av karakteren i emnet.

Alle hjelpemidler.