Eldre europeisk historie (før 1750)

Emnet tar for seg eldre europeisk historie frå antikken og fram til det moderne industrielle gjennombrotet i Storbritannia kring 1750. Emnet startar med å skildre antikke byar og imperie, og den politiske, sosiale og økonomiske utviklinga i dei. Det blir også vektlagt å skildre dei antikke bystatane og det romerske imperiets vekst og fall, og overgangen mellom antikken og mellomalderen. Østromerrikets utvikling får ein sentral plass, liksom det arabiske rikets utvikling. Vestkyrkja si utvikling er også sentral, og reformasjonen og motreformasjonen blir behandla som del av denne. Heile tida er demografisk og økonomisk utvikling ein sentral del av framstillinga, og særleg er føydalismen og føydaløkonomiens bakgrunn, karakterdrag og utvikling sentral. Byutvikling og handel er særleg vektlagt og då med vekt på mellomalderen. Den siste fasen fram mot ca. 1750 tar sikte på å gje innsyn i statsutviklinga i Europa, med særleg vekt på land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland.