Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2021/22)
Moderne norsk historie (fra 1814)
HI118LS
Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2021/22)

Moderne norsk historie (fra 1814)

HI118LS

Emnet startar med Noreg i 1814, og behandlar suksessivt utviklinga på 1800-talet innafor den svensk-norske unionen. Tema knytt til denne unionen er sjølvsagt oppe og tar for seg utviklinga mellom 1814 og 1905, og i tilknyting til dette emnet er embetsmannsstatens framvekst frå 1814-1884, og innføring av parlamentarisme og partipolitikk sentral. Emnet skal dessutan sette ekstra fokus på den demografiske overgangen som førte til folketalsauke på 1800-talet. Det er også det industrielle gjennombrotet frå ca. 1840 og utover. I samband med dette vil også «hamskiftet» i landbruket stå sentralt.

Overgangen til 1900-talet med unionsoppløysing og utvikling innafor partipolitikken får også ein viktig plass. Her kjem også behandlinga av arbeidarrørsla mellom 1905-40 inn. Med denne vil også tema knytt til mellomkrigstidas økonomiske, sosiale og politiske polarisering vere i sentrum, så vel som norsk utanrikspolitikk som sjølvstendig stat etter 1905 og fram til våre dagar.

Emnet tar oss også med inn i  Arbeiderpartiets "storheitstid"  og etterkrigstidas velferdsstat fram mot 1980-talet, og det skal også fokusere på nyliberalisme og «høgrebølgje» etter i 1980-åra. Avslutningsvis skal emnet omhandle dei siste tiåras politiske, økonomiske og sosiale sider knytt til globalisering og liberalisering.

Studenten må være tatt opp på lektorutdanningen i samfunnsfag

Kunnskaper

  • Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Norges økonomiske, sosiale og politiske historie fra 1814 til ca. 2000. Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden.

Ferdigheter

  • Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner.

Generell kompetanse

  • Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
Obligatorisk for lektorprogram i samfunnsfag.
Forelesninger, kollokvier, muntlige presentasjoner, skriving, medstudentvurdering og oppgaveløsning, alt tilrettelagt både for nett- og campusstudenter. 
Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem.
Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker.

Med overlapp menes en faglig likhet mellom emner med samme faginnhold. Du vil derfor få følgende reduksjon i studiepoeng om du har tatt emner som er angitt under:

HI118NS - Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 Studiepoeng

HI118NS - Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 Studiepoeng

HI118S - Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 Studiepoeng

HIS1000 - Nordlige perspektiv på norsk historie - 10 Studiepoeng