Moderne norsk historie (fra 1814)

Emnet startar med Noreg i 1814, og behandlar suksessivt utviklinga på 1800-talet innafor den svensk-norske unionen. Tema knytt til denne unionen er sjølvsagt oppe og tar for seg utviklinga mellom 1814 og 1905, og i tilknyting til dette emnet er embetsmannsstatens framvekst frå 1814-1884, og innføring av parlamentarisme og partipolitikk sentral. Emnet skal dessutan sette ekstra fokus på den demografiske overgangen som førte til folketalsauke på 1800-talet. Det er også det industrielle gjennombrotet frå ca. 1840 og utover. I samband med dette vil også «hamskiftet» i landbruket stå sentralt.

Overgangen til 1900-talet med unionsoppløysing og utvikling innafor partipolitikken får også ein viktig plass. Her kjem også behandlinga av arbeidarrørsla mellom 1905-40 inn. Med denne vil også tema knytt til mellomkrigstidas økonomiske, sosiale og politiske polarisering vere i sentrum, så vel som norsk utanrikspolitikk som sjølvstendig stat etter 1905 og fram til våre dagar.

Emnet tar oss også med inn i  Arbeiderpartiets "storheitstid"  og etterkrigstidas velferdsstat fram mot 1980-talet, og det skal også fokusere på nyliberalisme og «høgrebølgje» etter i 1980-åra. Avslutningsvis skal emnet omhandle dei siste tiåras politiske, økonomiske og sosiale sider knytt til globalisering og liberalisering.