Historisk teori og metode

HI122S

Kurset gir ei elementær innføring i historisk og samfunnsvitenskapelig teori og metode. Målet med kurset er å øve studentane opp til ei kritisk haldning til historiefaget, og å gi dei innsikt i grunnlagsproblema historikarane står overfor når dei driv forsking og formidling av historie.

Emnet tek sikte på å øva opp studentane si forståing av korleis historiefaget vert utøva av profesjonelle historikarar, og korleis framstillinga av fortida som historikarane produserar vert bruka av forskjellige aktørar i samfunnet. Dette vert gjort ved at underviserane tek studentane med på refleksjonar om grunnlagsproblem innan faget og visar eksemplar på korleis historie har vore bruka ved forskjellige høve. Emnet inneheld og ei grunnleggjande innføring i samfunnsvitenskapelig metode som er utgangspunktet for dei samfunnsmessige dataene som utgjer viktige samanhengar for mange av dei refleksjonane historikarane gjer.

Kunnskap

Studenten skal ha kunnskap om og forståing for grunnleggande teoretiske og metodiske premiss for historiefaget.
Studenten skal kjenne til grunnleggjande trekk ved samfunnsvitenskapeleg metode.
Studenten skal kjenne til sentrale omgrep brukt i moderne historiografi.
Studenten skal ha kunnskap om kjeldekritikk i historiefaget.

Ferdigheiter

Studenten skal vise evne til å drøfte teoretiske og metodiske spørsmål knytta til historiefaget og samfunnsvitenskapane både skriftleg og munnleg.
Studenten skal kunne utøve historifagleg kjeldekritikk og kunne reflektere over historieforklaringar.
Studenten skal kunne delta i eit fagleg fellesskap gjennom kollokvie/seminar der historierefleksjon foregår.
Studenten skal kunne skrive korte tekstar kring historieteoretiske problemstillingar med tilhørande rettleiing, for å øve seg opp i ein akademisk kultur.

Generell kompetanse

Studenten skal vise evne til å sette seg inn i teoretisk orientert faglitteratur, og gjøre greie for teoretiske og metodiske forhold i skriftleg og munnleg form.
Studenten skal vise forståing for korleis akademisk ordskifte i historiefaget går føre seg.

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

Obligatorisk for årsstudium i historie. Valemne for andre studenter.

Førelesingar, seminar og skriving av oppgåver, alt lagt til rette for såvel nett- som campusstudenter. I løpet av semesteret er det 3 seminarer og det er obligatorisk å delta på minst 2 av dem.

Årvisse evalueringar som går inn i universitetets kvalitetssikringssystem.

- Obligatorisk deltaking (OD) - minimum 2 av 3 seminarer. Tel 0/100 av karakteren. Vert vurdert som godkjent / ikkje godkjent.

- To arbeidskrav, kvart på tre sider. Studentar kan skriva saman i grupper på opptil tre studentar - då er kravet fire sider. Tel 0/100 av karakteren. Vert vurdert som godkjent / ikkje godkjent.

- Munnleg eksamen. Karakterregel A-F.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til munnleg eksamen.

Eksamen kan verta gjennomført enten på norsk, eit anna skandinavisk språk, eller på engelsk.

Å generere besvarelse til arbeidskrav ved hjelp av ChatGPT eller lignende kunstig intelligens og levere den helt eller delvis som egen besvarelse er å regne som fusk.

Studentane må være førebudd på å lesa engelske tekstar.

Med overlapp menes en faglig likhet mellom emner med samme faginnhold. Du vil derfor få følgende reduksjon i studiepoeng om du har tatt emner som er angitt under:

HI119S - Historisk metode med fordypingsemner - 10 Studiepoeng

HI113S - Historisk metode med fordypningsemner - 10 Studiepoeng

Språk

Norsk

Studiepoeng

Studiested

Bodø, Nett

Ansvarlig fakultet

Fakultet for samfunnsvitenskap

Emneansvarlig

Informasjon om emneansvarlig for valgt semester er ikke lenger tilgjengelig. Ta kontakt med nåværende emneansvarlig.