Moderne verdenshistorie med didaktikk
Emnet vil dekke utviklingen i det såkalte «lange 1800-tallet», som begynner med revolusjonens tidsalder. Den franske revolusjonen og den haitiske revolusjonen vil bli sammenlignet, før Napoleons maktoppgang og virkningen av Napoleonskrigene vil bli diskutert. Etter en diskusjon om kongressen i Wien og de europeiske revolusjonene på 1840-tallet, vil viktige avgjørende faktorer i århundret bli diskutert, nemlig nasjonalisme, kolonialisme og imperialisme.
Etter disse grunnleggende introduksjonene vil de to verdenskrigene og mellomkrigstiden med fremveksten av fascisme og nasjonalsosialisme bli diskutert, før den globale kalde krigen og avkoloniseringen vil bli tatt nærmere i betraktning.
Emnet tar sikte på å introdusere ikke-europeiske hendelser for studentene, og ved siden av den nasjonale foreningen av Tyskland og Italia, vil også nasjonsbyggingsprosessen i Japan bli diskutert. De to verdenskrigene vil være essensielle for forståelsen av 1900-tallet fra et europeisk perspektiv, men forelesningene vil også se nærmere på Asia og Midtøsten.
Den kalde krigen og avkoloniseringen vil på samme måte ikke fokusere på USA eller Sovjetunionen, men diskutere asiatisk-amerikanske minoriteter, så vel som konsekvensene av konflikten og dens konsekvenser i Afrika og Latin-Amerika.
- Den franske revolusjonen 1789-1815
- Den haitiske revolusjonen
- Napoleonskrigene
- Wien-kongressen og de europeiske revolusjonene på 1840-tallet
- Nasjonalisme, kolonialisme, imperialisme
- Første og andre verdenskrig
- De viktigste trendene for politisk og økonomisk utvikling i mellomkrigstiden: den russiske revolusjonen, freden i Versailles, fascismen og nasjonalsosialismen, forholdet mellom stormaktene fram til andre verdenskrig
- Den globale kalde krigen 1945-1990
- Avkolonisering
Emnet undervises på engelsk.
Kunnskaper
- Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fra år 1750 til årtusenskiftet. Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Den europeiske utviklingen skal settes i en global kontekst.
- Studenten skal kjenne til sentrale undervisningsmetoder for historiefaget.
Ferdigheter
- Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner.
- Studenten skal kunne observere og gjøre seg kjent med et klassemiljø i trinn 8-13.
Generell kompetanse
- Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider.
- Studenten skal kunne delta i et undervisningsrettet arbeidsmiljø.
Arbeidskrav (AK): skriftlig oppgave på ca. 3 sider, teller 0/100 av karakteren. Vurderes til bestått/ikke bestått.
Obligatorisk deltakelse (OD) - på kollokviegrupper, teller 0/100 av karakteren, karakterregel Godkjent - Ikke godkjent.
Oppgave (OP). Vurderes A-F.
Praksis (2 ukers observasjonspraksis).
Eksamen kan besvares enten på norsk eller på engelsk.
Med overlapp menes en faglig likhet mellom emner med samme faginnhold. Du vil derfor få følgende reduksjon i studiepoeng om du har tatt emner som er angitt under:
HI117NS - Moderne verdenshistorie - 10 Studiepoeng
HI117S - Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 Studiepoeng
HI123S - Moderne verdenshistorie etter 1750 - 10 Studiepoeng
HI123NS - Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 Studiepoeng
HIS1004 - Moderne historie (1850-2020) - 10 Studiepoeng