Moderne verdenshistorie etter 1750

Emnet starter med to av moderne histories mest skilsetjande hendingar, den industrielle revolusjonen i Storbritannia frå ca 1750, og den franske revolusjonen mellom 1789-1815. Verknadene av desse to historiske hendingane blir også drøfta, og vi viar plass til ein gjennomgang av befolkningseksplosjon og folkeflytting ut over på 1800- og 1900-talet, før vi samanliknar det første industrielle gjennombrotet i Storbritannia, med det andre industrielle gjennombrotet mot slutten av 1800-talet, der andre, nye nasjonar kom med i moderniseringsprosessane. Spørsmålet om statsutvikling mellom 1850 og 1918 er også viktig. Her blir særleg tema som nasjonsbygging, nasjonalisme og demokratiutviklinga drøfta og forklart. Eit anna element er imperialismen og forholdet mellom stormaktene frå 1870 til 1918. I etterkant av dette blir også bakgrunne for dei to verdskrigane behandla særskilt, og med dei også hovudtrekka i den politiske og økonomiske utvikling i mellomkrigstida, inkludert den russiske revolusjonen, fredsoppgjøret etter første verdskrigen, fascismens og nasjonalsosialismens framvekst og forholdet mellom stormaktene fram til den andre verdskrigen. Siste del av kurset går inn på tema som den kalde krigen mellom 1945 og 1990, og med denne blir også forholdet mellom rike og fattige land studert. Korleis verka den kalde krigen inn på verdsorden og relasjonen mellom nord og sør. Heilt til slutt blir også tida etter den kalde krigen handsama, der særleg tema som europeisk integrasjon og globalisering er i fokus.