Kommunalt beredskapssamvirke
Emnet Kommunalt beredskapssamvirke fokuserer på kommunal sikkerhets- og kriseledelse, kriseberedskap og motstandsdyktighet, og retter seg mot ledere innenfor virksomheter og etater med kritiske samfunnsoppgaver i lokalsamfunnene.
Emnet skal bidra til kunnskap om oppbygging av egenberedskap, og samordningsoppgaver og samarbeid internt og over etats- og virksomhetsgrenser knyttet til sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Formålet med emnet er å gi deltakerne en bred forståelse for arbeidsmetodikk, organisering og ledelsesarbeid knyttet til forebygging av uønskede hendelser, oppbygging av beredskapsressurser samt håndtering av kriser.
Emnet tar utgangspunkt i risikobildet nå og i fremtiden, ulike lover og regler som kommunal beredskapsplikt bygger på, og de krav sentrale myndigheter setter til lokale aktører når det gjelder samfunnsikkerhetsarbeid. I emnet presenteres relevante tilnærminger hva angår vurdering av risiko, sårbarhet og ulike nivå for robusthet, og kommunenes ansvar når det gjelder ivaretakelse av samfunnskritiske tjenester og infrastruktur.
Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse og to års arbeidserfaring. Les her om hvordan dette dokumenteres.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.
I tillegg til å dekke de generelle kravene for realkompetanse, må realkompetansesøkere ha yrkeserfaring relatert til fagområdene beredskap eller kriseledelse. Eksempel er relevante stillinger innen Forsvaret, nødetater (politi-, brann- og helseetatene), beredskapsorganisasjoner, beredskapsledere i industri eller offentlige organisasjoner som har vesentlige beredskapsoppgaver.
Rangering: Hvis det er flere kvalifiserte søkere enn studieplasser rangeres søknaden din etter tidspunktet du har dokumentert at du er kvalifisert til studiet. Søknaden stenger når studiet er fulltegnet, eller senest 1. august.
Kunnskap
Etter endt emne skal deltakeren
- Ha kjennskap til kommunale beredskapsaktørers ansvar når det gjelder forebygging og beredskap i før, akutt- og etterkrisefasen.
- Være kjent med relevant lovverk, relevant planverk og oppbygging av prosedyrer.
- Ha bred kunnskap om mulige samvirkeaktører i de tre krisefasene. Før, akutt -og etterkrisefasen.
- Forstå ulike perspektiver på samvirke, og hvordan formelt og uformelt samvirke påvirker disse.
- Ha bred kunnskap om ulike ledelsesstøtteverktøy knyttet til krisehåndtering, inklusiv CIM.
- Kjenne prinsippene for kontinuitetsplanlegging.
Ferdigheter
- Kunne produsere ROS-analyse, scenarier og utforme en kommunal beredskapsplan.
- Kunne bygge en beredskapsorganisasjon ut fra ulike modeller, inklusiv enhetlig ledelsessystem.
- Forstå beredskapsverdikjeden fra alarmering og kunnskapsgenerering til egenrespons.
- Strategisk benytte passende samvirkemodell i gitte handlingskjeder og hendelser.
- Kunne evaluere øvelser og krisehåndtering og utvikle kompetanseplaner.
Generell kompetanse
- Ha overblikk over hvilke interessenter som skal ivaretas i krise, og på hvilken måte.
- Ha inn innblikk i samspillet mellom ordinær ledelse og krisestab.
- Være i stand til å organisere og lede en krisestab/beredskapsorganisasjon.
Nettbasert undervisning.
Undervisningen skjer samlingsbasert med en samling a 4,5 t pr uke. Samlingen gjennomføres digitalt på læringsplattformen Zoom. Opplæring i Zoom vil bli gitt. Det er ikke obligatorisk fremmøte, men det er sterkt å anbefale at studentene deltar på så mange samlinger som mulig.
Muntlig presentasjon, gjennomføres i grupper. Vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått. Emnet avsluttes med digital øvelse og presentasjon i grupper.
Deltakelse på øvelsen og innlevering av arbeidskrav er en forutsetning for å kunne bestå emnet.
Vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått
- Obligatorisk deltakelse på øvelse.
- Muntlig presentasjon med vurdering i grupper etter øvelsen
- Arbeidskrav: diskusjonsoppgave i Canvas