Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2019/20)
Metode, fag og forskning
MET5002
I dette emnet skal studentene lære både vitenskapelige og profesjonsretta metoder. Å være i stand til å systematisere og kritisk analysere relevant informasjon er blitt en stadig viktigere del av både journalistikk og kommunikasjonsarbeid. Studentene skal kjenne til de ulike analytiske arbeidsredskapene i faget, og kunne anvende dem i studier av egne og andres mediearbeid. I dette emnet skal studentene også kunne forstå hvordan teknologi, språk og bruk av ulike kilder har innvirkning på medieinnhold og form. Det vil derfor bli lagt vekt på tekst- og diskursanalyse og andre relevante analyse- og måleredskaper i undervisningen.
I dette emnet skal studentene lære både vitenskapelige og profesjonsretta metoder. Å være i stand til å systematisere og kritisk analysere relevant informasjon er blitt en stadig viktigere del av både journalistikk og kommunikasjonsarbeid. Studentene skal kjenne til de ulike analytiske arbeidsredskapene i faget, og kunne anvende dem i studier av egne og andres mediearbeid. I dette emnet skal studentene også kunne forstå hvordan teknologi, språk og bruk av ulike kilder har innvirkning på medieinnhold og form. Det vil derfor bli lagt vekt på tekst- og diskursanalyse og andre relevante analyse- og måleredskaper i undervisningen.
Emnet er obligatorisk for studenter på Master i journalistikk og kommunikasjonsarbeid.
Har du ikke studierett på Master i journalistikk og kommunikasjonsarbeid, kan du søke opptak på enkeltemner.
Krav til opptak for enkeltemnesøkere:
- Bachelorgrad eller tilsvarende
- Minst to år med relevant yrkespraksis (tilsvarende 100 stilling).
Emnene Digital historiefortelling og Språk, formidling og kommunikasjonsteknologi må være gjennomført.
Emnet kvalifiserer ikke automatisk for eventuelt videre doktorgradsløp.
Kunnskap:
Studenten...
- Har inngående kunnskap om vitenskapelige og profesjonsretta metoder innenfor journalistikk og kommunikasjonsarbeid.
- Har spesialisert innsikt i hvordan teknologi, språk og kilder har innvirkning på egne og andres medietekster.
Ferdigheter:
Studenten...
- kan forholde seg kritisk til vitenskapelige og profesjonsretta metoder innenfor journalistikk og kommunikasjonsarbeid.
- kan kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til journalistikk- og kommunikasjonsfeltet.
- kan bruke ulike formidlings-, målings- og analyseverktøy.
Generell kompetanse:
Studenten...
- Kan anvende relevante vitenskapelige og profesjonsretta metoder i analyser av egne og andres medietekster.
- Kan analysere og reflektere over forsknings- og profesjonsetiske problemstillinger i journalistikk- og kommunikasjonsfaget.
- behersker de studietekniske verktøyene som kreves ved nettbasert læring.
Ingen kostnader utover semesteravgift, pensumlitteratur og reise og opphold i forbindelse med samlinger.
Emnet legger til rette for ulike læringsaktiviteter og undervisningsmetoder (ansikt-til-ansikt på samlinger og via nettet): Forelesninger og seminarer/webinarer, sjølstudium, instruksjoner i sanntid og som videoopptak, arbeid med teoretiske og praktiske oppgaver individuelt og i grupper, dels med tanke på presentasjon for medstudenter, dels for publisering i studiets nettavis og på sosiale medier.
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem
Hjemmeeksamen (HJ/H) – individuell - 6-10 sider, over fem dager. Vurderingsuttrykk: A-F (første gang 2019 vår).
• Obligatorisk deltakelse (-/OD): Det er obligatorisk deltakelse på samlinger i dette emnet. Vurderingsuttrykk: Godkjent/Ikke godkjent. Teller 0/100 av karakteren. Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering i emnet.
Alle hjelpemidler er tillatt. All bruk av kunstig intelligens skal gjøres rede for.
Å generere svar ved hjelp av ChatGPT eller lignende kunstig intelligens og levere det helt eller delvis som egen besvarelse regnes som fusk.
Studenten må kunne lese faglitteratur på engelsk
