Masteroppgave

Det 3. og 4. studieår går i hovedsak med til arbeidet med en større omfattende vitenskapelig tekst (masteroppgaven). Den tradisjonelle eksamensformen for mastereksamen er den skriftlige, vitenskapelige avhandling. En essayistisk form er ønskelig, men også andre framstillingsformer er mulig. En praksisbasert mastergradsutdanningen krever i tillegg andre arbeids- og dokumentasjonsformer. Andre former for eksamen er både mulige og nødvendige for å yte studiets spesielle karakter rettferdighet. Dette krever arbeidsformer som inviterer til å beskrive yrkeserfaringer.

Studentene kan velge mellom tre typer vitenskapelige arbeider:

1. Tradisjonell masteravhandlingen på ca. 100 sider (+/- 10%).

2. Erfaringsetnografisk masteravhandling på ca 100 sider (+/- 10%).

3. Kombinasjon av en vitenskapelig tekst, ca 60 sider (+/- 10%) og et praktisk arbeid

 Den tradisjonelle masteravhandlingen baserer seg på feltarbeid, dokument og/ eller litteraturstudier, hvor det er relevant å trekke inn temaer fra fagenes historie, utvikling og samfunnsmessige situasjon.

Erfaringsetnografisk masteravhandling: Et omfattende feltarbeid i vanlig forstand er ikke mulig å gjennomføre innenfor denne tidsrammen. Studentene er imidlertid godt erfarne praktikere og kjenner sine respektive fagområder fra yrkesutøvelse. Det er således ønskelig at de benytter denne erfaringen i den vitenskapelige hovedteksten i et retrospektivt perspektiv. Egen erfaring vil ved siden av tekster kunne være en type empirisk materiale som vi kan kalle erfaringsetnografiske data.

Det vil også kunne være aktuelt å kombinere den tradisjonelle og erfaringsetnografiske avhandlingsformen. Dette fordrer en særlig vitenskapsteoretisk refleksjon og kritisk selvrefleksivitet omkring forholdet mellom egenerfaringen og andres erfaringer.

Kombinasjon av en vitenskapelig tekst og praktisk arbeid: Kombinasjon av en vitenskapelig tekst (ca 60 sider) og praktisk arbeid. Sistnevnte kan for eksempel være dokumentert kunstnerisk utøvende virksomhet, undervisning, praktisk arbeid, journalistisk reportasje, en digital ressurs eller lignende, og godkjennes i hvert tilfelle av veileder i samråd med faggruppeleder ved Senter for praktisk kunnskap. En slik dokumentasjon av både praktiske og teoretiske faglige ferdigheter gir anledning til å vise at dette er aspekter av kunnskap som i kombinasjon utfyller hverandre. Til sammen vil en slik tilnærming også vise det reflekterte teoretiske uttrykkets nødvendige innslag i praktisk yrkesutøvelse.  

Det praktiske arbeid kan eksempelvis bestå i en demonstrasjon av et praktisk arbeid i en klinikkavdeling, på en skole, en journalistisk reportasje etc. (Dette kan dokumenteres på video, CD-rom, med en kunstnerisk presentasjon eller i tekstform.)

 Kandidatene skal gjennom den praktiske delen av masterstudiet vise avanserte ferdigheter gjennom et nyskapende aktstykke fra egen profesjon/ yrke. I den ledsagende vitenskapelige teksten skal dette aktstykket være teoretisk gjennomarbeidet slik at dets forutsetninger er klarlagt, dets plass i en profesjonell virksomhet utførlig redegjort for, samt at resultatets bidrag til utvikling eller forandring i yrkesutøvelsen - det innovative aspekt - er godt gjennomarbeidet og redegjort for.

 Det tilsatte vitenskapelige personalet ved Senter for praktisk kunnskap oppnevnes som hovedveiledere på studentenes mastergradsarbeid. Biveileder oppnevnes dersom det er nødvendig av hensyn til oppgavens innhold.

 Hver student har krav på 12 timer individuell veiledning av hovedveileder. Veiledningsavtaler mellom veileder og student fastsettes i egen kontrakt utarbeidet ved Senter for praktisk kunnskap. To studenter kan skrive en felles mastergradsoppgave. For regler for samarbeidet og bedømming, se egen kontrakt utarbeidet ved Senter for praktisk kunnskap.