Logopediske emner

Emnet skal gi inngående kunnskap om og innsikt i kommunikasjons- og språkvansker. Dette danner grunnlag for å arbeide selvstendig og tverrfaglig med utvikling, gjennomføring og evaluering av logopediske tiltak på alle alderstrinn innenfor utdannings- og helsevesen. Dette inkluderer vurdering av om tiltakene bør være i form av forebygging, diagnostisering, opplæring og/eller veiledning og rådgivning så vel som forholdet mellom individrettede og systemrettede tiltak.

Emnet logopedi er inndelt i fire hovedemner som hver utgjør 10 studiepoeng: Afasi og kognitive vansker etter hjerneskade. Utviklingsmessige språk- og talevansker. Stemmevansker. Taleflytvansker.

Temaer som omhandler afasi og kognitive vansker etter hjerneskade er: Afasi i et språklig og kommunikasjonsmessig perspektiv. Hukommelsesvansker og annen kognitiv svikt. Dysfagi. Kartlegging, diagnostisering og behandlingsmetoder. Bruk av kommunikasjonshjelpemidler.

Utviklingsmessige språk- og talevansker omfatter temaene: Spesifikke språkvansker og tilleggsvansker sosialt, emosjonelt og læringsmessig. Generelle språkvansker som konsekvens av ulike utviklingsforstyrrelser. Språklydvansker og leppe-, kjeve-, ganespalte. Språkvansker og utvikling av skriftspråklige ferdigheter. Språk- og hørselsvansker. Tospråklighet relatert til språk- og talevansker. Diagnosekriterier og språklig utvikling i førskole- og skolealder. Kartleggingsprosedyrer og logopediske tiltak i kommunikasjons- og samspillsperspektiv.

Stemmevansker innbefatter temaene: Funksjonelle og organiske stemmevansker hos barn og voksne. Differensialdiagnose av stemmevansker. Stemmehygiene, forebygging og ulike behandlingsstrategier. Utvikling av egen stemme.

Taleflytvansker består av temaene: Karakteristiske trekk ved stotring, stamming og løpsk tale. Stammingens utviklingsmønster og psykologiske konsekvenser. Taleflytvansker i et kommunikativt perspektiv. Diagnostikk, forebygging og behandling.