Praksis 2. studieår PPU 2 uker i grunnskole
Praksis vert gjennomført samanhengande gjennom to veker i haustsemesteret. Praksis skal vera veileda, vurdert og variert. Denne praksisperioden har fokus på ungdomstrinnet i grunnskolen. Studentar underviser i tråd med eigen fagleg kompetanse. For øvrig fokuserer praksisperioden på overgangar mellom ulike trinn i grunnopplæringa.
Generelle retningslinjer for praksis i lærerutdanningane.
Etter endt studium skal studenten ha tileigna seg følgjande kunnskapar, ferdigheiter og kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
- har kunnskap om ungdomstrinn/aktuelle trinn, elevgruppa og lærerrolla
- har innsikt i overgangsfaser i skulen, til dømes mellom ungdomstrinn og vidaregåande opplæring
- har kunnskap om samspelet mellom elevar og mellom elev og lærar, teamarbeid og skule-heim samarbeid
Ferdigheit
Studenten:
- kan bruke og reflektere over varierte og yrkesrelevante arbeidsmåtar og læremiddel i ungdomsskule/grunnskulen
- kan bruke og reflektere over varierte profesjonsfaglege og yrkesrelevante arbeidsmåtar og læremiddel i ungdomsskulen/ grunnskulen
- kan bidra med eigen yrkeskompetanse i samarbeid med ungdomsskulelæraren (y-fag)
- kan så langt det er mogleg delta i aktiviteter knytt til utdanningsval og fag i ungdomsskulen
Generell kompetanse
Studenten:
- kan observere og reflektere over læringsaktivitet på ungdomstrinnet og grunnskule
- Kan samhandle med kolleger, skoleleiing, foresatte og andre aktørar i og utanfor skulen
Semesteravgift og pensumlitteratur.
Ein må rekne med kostnader i samband med reise til og frå praksis. Studentar som må reise over 100 km ein veg frå semesterregistrert adresse til praksisstad har krav på bu- og reisestøtte. Nord universitet yter tilskòt etter gjeldande regelverk.
Emnet vert gjennomført i sin heilskap som praksisopplæring i skule. Studenten si oppgåve er å vera ein aktiv og interessert deltakar i praksis og ta sitt ansvar i veiledning. Studenten skal delta i aktiviteter i klasserommet minimum 12 timer (45 min) pr. veke. Undervisning må her bli forstått i brei forstand. Det kan omfatte sjølvstendig undervisning, tolærar, og veiledning av elevar på ulike læringsarenaer. Studenten skal undervise sjølvstendig i fag vedkommande har undervisningskompetanse i. Utover det kan studentar bidra med sin kompetanse i samarbeid med praksislærar.
Studenten skal delta i førebuing og etterarbeid, møter, vurderingsarbeid og kollegasamarbeid. Arbeid på ettermiddagstid må ein rekne med.
Progresjon må fortsatt vera tilpassa studenten sine tidlegare erfaringar, men det vert forrventa stor grad av sjølvstende i denne perioden. Merksemda skal vera retta mot læraren si heilskaplege rolle i skulesamfunnet og på skulen si organisering og opplæringa sin plass i samfunnet.
Progresjon må fortsatt vera tilpassa studenten sine tidlegare erfaringar, men det vert forrventa stor grad av sjølvstende i denne perioden. Merksemda skal vera retta mot læraren si heilskaplege rolle i skulesamfunnet og på skulen si organisering og opplæringa sin plass i samfunnet.
Generelle retningslinjer for praksis i lærerutdanningane.
Emnet har to skriftlege arbeidskrav (AK) som vert vurdert til godkjent/ikkje-godkjent. En logg med oversikt over frammøte i praksis og eitt refleksjonsnotat skrive på bakgrunn av gjeve oppgåvetekst. Alle arbeidskrav må vera godkjent for å få endeleg karakter i emnet.
Praksis (PR) vert vurdert av praksislærar i sluttvurdering. Vurdering vert gjeve på eige vurderingsskjema som skal signerast av både student og praksislærar.
Praksis vert vurdert til greidd/ikkje greidd (SV) ut frå læringsutbyteskildringar i emnet. Praksis er 100 % obligatorisk og alt fråvær må takast att. Dette gjelder også ved sjukdom.