Praksisopplæring 1. periode; Barns utvikling, leik og læring og Samfunn, religion, livssyn og etikk
Praksis er variert og skal sikre at studentene får erfaring med ulike sider ved barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet.
Praksisopplæring og fagstudiene skal sammen bidra til at studentene utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Praksis skal binde sammen de ulike delene i utdanninga, forberede studentene til arbeid i barnehage og til å forstå barns situasjon i familie og samfunn. Praksisopplæringa er en integrert del av de ulike kunnskapsområdene i utdanninga.
Overordnet perspektiv for praksisopplæringa i første studieår er det enkelte barn.
Studenten skal gjøre seg kjent med, og rette seg etter de lover og regler som gjelder for universitetet og praksisbarnehagen.
Studenten skal anonymisere alle skriv når det gjelder barn og foreldre. Ved bruk av videoopptak, fotografier, lydopptak o.l. må det innhentes spesiell tillatelse fra barnets foreldre/foresatte. Oppbevaring av opptakene må skje i henhold til konsesjonsbestemmelsen for barnehagen.
«Erklæring om taushetsplikt» underskrives av studenten og oppbevares på praksisplassen.
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
Det kreves godkjent politiattest.
Høst
«Ledelse av seg selv og barn»
Overordnet læringsutbytter som gjelder for 1. og praksisperiode:
Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerollen, som å:
- Vise evne til ledelse av seg selv i møte med praksisbarnehagen
- Planlegge og gjennomføre faglige aktiviteter med barnegrupper og kritisk vurdere egen pedagogisk ledelse og praksis
- Ta i bruk observasjon som redskap for refleksjon over seg selv, barns væremåter og deres omsorgs-, leke – og læringsbehov
- Legge til rette for variert lek og utvikle gode samspillsmønstre sammen med barn
- Reflektere over hva pedagogisk ledelse i møte med barn og barnegrupper innebærer
Læringsutbytter som gjelder spesielt for 1.praksisperiode:
BULL
Kunnskap
Kandidaten
- Har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk arbeid.
- Har kunnskap om lek som fenomen i barndommen og som en arena for utforsking, vennskap og samspill mellom barn
Ferdigheter:
Kandidaten
- Kan skape, delta i og opprettholde omsorgsfulle relasjoner, vise evne og vilje til innlevelse og anerkjennelse.
- Kan lede pedagogiske prosesser, formidle, stimulere barns nysgjerrighet og undring.
Generell kompetanse
Kandidaten
- Vise evne til å lede allsidig pedagogisk arbeid, men hovedvekt på barns utvikling, danning, lek og læring
SRLE
Kunnskap:
Kandidaten
- Har kunnskap om barnehagens verdigrunnlag
- Har kunnskap om samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og framtidig perspektiv.
- Har kunnskap om barns rettigheter og lovgivning, forskrifter
Ferdigheter:
Kandidaten
- Kan praktisere, begrunne og formidle innholdet i barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
Generell kompetanse:
Kandidaten
- Kan samarbeide med barnehagens personale, barn og barns foresatte
Vår
«Ledelse av seg selv og barn»
Overordnet læringsutbytter som gjelder for 2. praksisperiode:
Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerollen, som å:
- Vise evne til ledelse av seg selv i møte med praksisbarnehagen
- Planlegge og gjennomføre faglige aktiviteter med barnegrupper og kritisk vurdere egen pedagogisk ledelse og praksis
- Ta i bruk observasjon som redskap for refleksjon over seg selv, barns væremåter og deres omsorgs-, leke – og læringsbehov
- Legge til rette for variert lek og utvikle gode samspillsmønstre sammen med barn
- Reflektere over hva pedagogisk ledelse i møte med barn og barnegrupper innebærer
Læringsutbytter som gjelder spesielt for 2.praksisperiode:
BULL
Kunnskap
Kandidaten
- Har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk arbeid.
- Har kunnskap om lek som fenomen i barndommen og som en arena for utforsking, vennskap og samspill mellom barn
Ferdigheter:
Kandidaten
- Kan skape, delta i og opprettholde omsorgsfulle relasjoner og vise evne og vilje til innlevelse og anerkjennelse.
- Lede pedagogiske prosesser, formidle, stimulere barns nysgjerrighet, undring og skapende uttrykk med særlig vekt på estetiske arbeids-, og uttrykksformer.
Generell kompetanse:
Kandidaten
- Viser evne til å lede allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns utvikling, danning, lek og læring
SRLE
Kunnskap:
Kandidaten
- Har kunnskap om barnehagens verdigrunnlag og hva dette innebærer i et flerkulturelt samfunn, samt kunnskap om samiske kulturer, samiske fortellertradisjoner og urfolks rettigheter
- Har kunnskap om samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og framtidig perspektiv.
- Har kunnskap om etisk grunnlagstenkning og profesjonsetikk, barns rettigheter og lovgivning, forskrifter
Ferdigheter:
Kandidaten
- Kan legge til rette for rike lekemiljø som fremmer barns medvirkning og demokratiske danningsprosesser
Generell kompetanse:
Kandidaten
- Kan samarbeide med barnehagens personale, barn og barns foresatte
- Kan ta hensyn til ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med kunnskapsområdet, herunder samisk kultur
RUTINER VED TVIL OM BESTÅTT PRAKSISOPPLÆRING
Dersom det i første del av praksisperioden oppstår tvil om studenten ikke når forventet læringsutbytte som er satt for praksisperioden, og det er fare for at studenten ikke får praksisperioden bestått har praksislærer plikt til å informere om dette til student og faglig leder for praksis ved Nord universitet.
Praksislærer drøfter vurderingen med faglig leder for praksis, og praksislærer gir studenten skriftlig melding jmf skjema «Melding om fare for ikke bestått praksisperiode» som ligger som vedlegg i Canvas. Ferdig utfylt skjema sendes pr.post til praksisadministrasjonen. Det skal i slike tilfeller avholdes et møte mellom praksislærer, student og fagligleder i praksis. Praksislærer skriver referat fra møtet og sendes pr.post til praksisadministrasjonene.
Det kan oppstå forhold i siste del av praksisperioden som fører til at praksisperioden blir vurdert til Ikke bestått. Om studenten viser handling/atferd som ikke gir grunnlag for bestått praksisperiode, kan studenten få karakteren ikke bestått selv om forutgående «Melding om fare for ikke bestått praksisperiode» ikke er gitt. Dette skal dokumenteres av praksislærer og sendes til praksisadministrasjonen.
Omfang av 1. praksisperiode høst: 15 dager i 1. semester.
Omfang av 2. praksisperiode vår: 20 dager i 2. semester.
Studentene har til vanlig samme praksisbarnehage i begge periodene i 1. studieår.
Nord universitet tildeler praksisplasser i kommuner som universitetet har samarbeidsavtaler med.
Praksis er en obligatorisk del av barnehagelærerutdanninga. Erfaringer studentene gjør i praksis er utgangspunkt for drøfting og refleksjon i studiet. En presisering og konkretisering av arbeidet i forbindelse med praksisperiodene, går fram av praksisplanen.
Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis.
Praksisperiodene må være bestått for å kunne gå videre til neste praksisperiode. I særskilte tilfeller kan studieleder bestemme avvik fra denne regelen.
1.praksisperiode høst
Obligatorisk deltakelse.
Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis.
Oppgave 1.
Vurderes og godkjennes av praksislærer.
- Presentasjonsbrev av seg selv sendes praksisbarnehagen
- Praksiskontrakt (avklare forventninger, arbeidsplan for perioden, veiledning)
- Startsamtale med styrer. Styrer / daglig leder godkjenner referat.
- Referat fra og refleksjoner over veiledningssamtaler, møter
- Egen midtveisvurdering etter 3 uker
Oppgave 2.
Vurderes og godkjennes av praksislærer.
«Utøvelse av pedagogisk ledelse»
-
- Observasjon.
- Observere barns lek i ulike aktiviteter. Studenten skal ta i bruk minst 1 -2 ulike observasjonsmetoder i tillegg til praksisfortelling.
- Didaktisk planlegging – med utgangspunkt i en relevant modell for didaktisk arbeid i barnehagen
- Observasjon.
Planlegge, gjennomføre og evaluere 3 eller flere aktiviteter.
-
- Pedagogisk ledelse
- Studenten følger praksislærer gjennom en dag med fokus på å være leder.
- Logg/praksisfortelling bringes inn i veiledning og reflekteres i fellesskap over det å være pedagogisk leder;
- Pedagogisk leder sitt samspill med barn i lek, måltid og aktivitet
- Pedagogisk leder som leder overfor sine medarbeidere
- Pedagogisk grunnsyn som verdiplattform
- Studenten følger praksislærer gjennom en dag med fokus på å være leder.
- Pedagogisk ledelse
Refleksjonsnotat skrives fra veiledningen.
Det skal være en løpende vurdering , i samråd med studenten underveis i praksis.
Alle oppgaver skal være tilgjengelig og godkjent i Canvas
2.praksisperiode vår
Obligatorisk deltakelse.
Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis.
Oppgave 1.
Vurderes og godkjennes av praksislærer.
- Videreutvikle Praksiskontrakt (avklare forventninger, arbeidsplan for perioden, veiledning)
- Sluttsamtale med styrer. Styrer godkjenner referat.
- Referat fra og refleksjoner over veiledningssamtaler, møter
- Studentens midtveisevaluering
- Egen sluttvurdering av perioden
Oppgave 2.
Vurderes og godkjennes av praksislærer.
Utøvelse av pedagogisk ledelse
- Observasjon
- Observere barn i lek og samspill. Studenten skal ta i bruk minst 1 -2 ulike observasjonsmetoder i tillegg til praksisfortelling.
- Didaktisk planlegging – med utgangspunkt i en relevant modell for didaktisk arbeid i barnehagen
- Planlegge, gjennomføre og evaluere
- 4 eller flere aktiviteter.
- 3 lederdager hvor 2 dager er sammenhengende.
- Pedagogisk ledelse
- Refleksjonsnotat knyttet til utøvelse av egen ledelse i de didaktiske oppgavene.
Det skal være en løpende vurdering , i samråd med studenten underveis i praksis.
Alle oppgaver skal være tilgjengelig og godkjent i Canvas
- Praksis, individuell, karakterskala Bestått / ikke bestått, teller 100%
Vurdering skjer med utgangspunkt i studentens praktiske og teoretiske arbeid i praksisperioden.
Utdanningsinstitusjon og barnehagen er likeverdige læringsarenaer med et felles ansvar for innhold, kvalitet, progresjon og vurdering i praksis.
I følge «Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet» har studenter rett til å framstille seg til praksisopplæring to ganger. Ved andre gangs ikke bestått til samme praksis skal studieretten inndras. Studenter som ikke har bestått, avbrutt eller har gyldig fravær fra praksis, må som hovedregel fremstille seg til ny praksis ved neste ordinære gjennomføring.
Studenten må skriftlig melde seg opp til ny praksis til praksisadministrasjonen ved studiestart. Ny praksis gjennomføres etter de samme retningslinjene som ordinær praksis.
Studenten vil få brev om Ikke bestått.