Praksisopplæring 1. studieår, 1. periode
Praksisopplæring 1. studieår.
Praksis opplæring 1. semester. "Barns utvikling, lek og læring" og "Samfunnsfag, religion, livssyn og etikk". Dette er et integrert praksis emne første studieår i studieprogrammet Bachelor arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning med samisk profil, deltid
Praksis er variert og skal sikre at studenten får erfaring med ulike sider ved barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet.
Praksisopplæring og fagstudiene skal sammen bidra til at studentene utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Praksis skal binde sammen de ulike delene i utdanninga, forberede studenten til arbeid i barnehage og til å forstå barns situasjon i familie og samfunn. Praksisopplæringa er en integrert del av de ulike kunnskapsområdene i utdanninga. Overordnet perspektiv for praksisopplæringa i første studieår er ledelse av seg selv og barnet.
Studenten skal gjøre seg kjent med, og rette seg etter de lover og regler som gjelder for universitetet og praksisbarnehagen.
Studenten skal anonymisere alle skriv når det gjelder barn og foreldre. Ved bruk av videoopptak, fotografier, lydopptak o.l. må det innhentes spesiell tillatelse fra barnets foreldre/foresatte. Oppbevaring av opptakene må skje i henhold til konsesjonsbestemmelsen for barnehagen.
"Erklæring om taushetsplikt" underskrives av studenten på universitetet ved studiestart og innleveres i servicekontoret. Om nødvendig skriver studenten også under "Erklæring om taushetsplikt" på praksisplassen.
Overordnet læringsutbytter som gjelder alle praksisperioder:
KUNNSKAPER. Kandidaten
- har kjennskap til barnehagens samfunnsmandat og evne til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen
- viser evne til å reflektere over barnehagens verdigrunnlag, egne og andres holdninger og væremåte
- få kunnskap om samiske perspektiv på barndom og barneoppdragelse og samisk tenkemåte om læring og utvikling.
- ser sammenheng mellom teori og praksis og kan å bruke faglitteratur og relevant teori i alle arbeidsoppgaver
- har evne til å lede allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns danning, lek og læring
FERDIGHETER. Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid i tråd med etiske krav og retningslinjer
- har evne til kontakt og samspill med enkeltbarn, barn i gruppe og voksne
- har leder- og samarbeidsevner overfor personalgrupper, foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere samt kunnskap om styrerens oppgaver
GENERELL KOMPETANSE. Kandidaten
- har evne til å reflektere over etiske utfordringer i yrket
- har evne til selvvurdering og ansvar for egen læring
Læringsutbytter som gjelder spesielt for 1. praksisperiode
KUNNSKAPER, kandidaten
- har kunnskap om observasjon og refleksjon som forutsetning for didaktisk arbeid
- har kunnskap om lek som fenomen i barndommen og som en arena for utforsking, vennskap og samspill mellom barn
- har kunnskap om barnehagens verdigrunnlag
- har kunnskap om samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og framtidig perspektiv.
- har kunnskap om barns rettigheter og lovgivning, forskrifter
FERDIGHETER. Kandidaten
- Kan skape, delta i og opprettholde omsorgsfulle relasjoner, vise evne og vilje til innlevelse og anerkjennelse
- Kan lede pedagogiske prosesser, formidle, stimulere barns nysgjerrighet og undring.
- Kan utøve pedagogisk ledelse i arbeidet med å inkludere og anerkjenne alle barns språklige erfaringer, være en bevisst rollemodell og en samtalepartner som fremmer barns aktive deltakelse, utvikling og danning.
- Kan praktisere, begrunne og formidle innholdet i barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
GENERELL KOMPETANSE. Kandidaten
- Vise evne til å lede allsidig pedagogisk arbeid, men hovedvekt på barns utvikling, danning, lek og læring
- Kan samarbeide med barnehagens personale, barn og barns foresatte
Det forutsettes at den enkelte student følger dokumentet Praksishåndboka og setter seg inn i hvilke krav og forventninger som stilles. Dette omfatter blant annet:
•Møter
•Frammøte
•Rutiner ved tvil om bestått praksis
Omfang av 1. praksisperiode høst: 15 dager i 1. semester.
Nord universitet tildeler praksisplasser i barnehager med samisk profil som universitetet har samarbeidsavtaler med. I tillegg vil en gjennomføre praksisperioder i barnehagen en arbeider i til daglig.
Praksis er en obligatorisk del av barnehagelærerutdanninga. Erfaringer studentene gjør i praksis er utgangspunkt for drøfting og refleksjon i studiet. En presisering og konkretisering av arbeidet i forbindelse med praksisperiodene, går fram av praksisplanen.
Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis.
Praksisperiodene må være bestått for å kunne gå videre til neste praksisperiode. I særskilte tilfeller kan studieleder bestemme avvik fra denne regelen.
Oppgave 1. Vurderes og godkjennes av praksislærer.
•Presentasjonsbrev av seg selv
•Praksiskontrakt
•Startsamtale med styrer. Styrer / daglig leder godkjenner referat.
•Referat fra og refleksjoner over veiledningssamtaler, møter
•Egen midtveisvurdering
•Egen sluttvurdering
Oppgave 2. Vurderes og godkjennes av praksislærer
•Observasjon
•Didaktisk planlegging - med utgangspunkt i didaktisk relasjonsmodell.
•Pedagogisk ledelse. •Studenten følger praksislærer gjennom en dag med fokus på å være leder. •Logg / praksisfortelling bringes inn i veiledning for refleksjon
•Refleksjonsnotat knyttet til pedagogisk ledelse.
Det skal være en løpende vurdering, i samråd med studenten underveis i praksis. Vurdering skjer med utgangspunkt i studentens praktiske og teoretiske arbeid i praksisperioden. Alle oppgaver skal være godkjente og tilgjengelig i Canvas etter gjeldende frist. Endelig vurdering; Praksis, individuell, karakterskala bestått / ikke bestått, teller 100%. Utdanningsinstitusjon og barnehagen er likeverdige læringsarenaer med et felles ansvar for innhold, kvalitet, progresjon og vurdering i praksis.
I følge «Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet» har studenter rett til å framstille seg til praksisopplæring to ganger. Ved andre gangs ikke bestått samme praksis, skal studieretten inndras. Studenter som ikke har bestått, avbrutt eller har gyldig fravær fra praksis, må som hovedregel fremstille seg til ny praksis ved neste ordinære gjennomføring. Studenten kan fullføre det påbegynte semesteret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt påfølgende studieår.