Praksis 3. studieår, 6. periode; Språk, tekst og matematikk og Kunst, kultur og kreativitet
Praksis er en obligatorisk del av studieprogrammet Bachelor barnehagelærerutdanning, nett og samlingsbasert.
Praksis 3. studieår, 6.periode har fokus på ledelse av barn og medarbeidere og knyttes til tema fra kunnskapsområdene "Språk, tekst og matematikk" og "Kunst, kultur og kreativitet.
Overordna perspektiv for praksisopplæringa i 3. studieår, 6. periode er leiing av barn og medarbeidarar.
Praksisopplæringa er ein integrert del i dei ulike kunnskapsområda og skal vera eit samanbindande ledd i barnehagelærarutdanninga. Praksisopplæring og kunnskapsområda skal saman bidra til at studentane utviklar kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse, og skal førebu studentane til kommande rolle som barnehagelærar.
Praksisopplæringa skal vera variert og sikra at studenten får erfaring med ulike sider ved barnehagelæraryrket i eit barnehagefelt prega av endring, mangfald og kompleksitet.
Emnet er reservert for studentar på bachelor barnehagelærarutdanning, deltid.
Det krevst godkjent politiattest.
Læringsutbyttar
Kunnskap
Studenten:
- har kunnskap om barns undring og utforskande arbeidsmåtar knytte til språk og matematikk og er medvite det språklege og matematiske leike- og betydninga av læringsmiljøet for barns danning og demokratisk deltaking.
- har grunnleggjande kunnskap om barns estetiske læreprosessar og korleis barnehagen kan bruka estetiske verkemiddel, ulike arbeidsmåtar, materiale og instrument i arbeidet med musikk, drama og forming.
Ferdigheiter
Studenten:
- viser evne til å observera, planleggja, leia og kritisk reflektera over arbeidet med språk, tekst og matematikk i barnehagen og evnar å leggja til rette for og støtte barns språklege-,tekstlege- og matematiske utvikling.
- viser evne til å leia og rettleia estetiske læringsprosessar med barn og vaksne på ein måte som varetek barns eigne skapande uttrykk og kan skapa inne- og uterom som inviterer barn til estetiske opplevingar, læring, undring, utforsking, fordjuping, skaparglede og leik.
Generell kompetanse
Studenten:
- viser evne til å leia og rettleia tilsette og barn i samband med formelle og uformelle aktivitetar og dessutan kan kritisk vurdera eiga pedagogisk leiing og praksis.
- forstår kor viktig barnehagelæraren er som deltakar og rollemodell og evnar å inkludera alle barn i estetiske læringsprosessar.
- viser relasjonskompetanse og evnar å samarbeida og kommunisera med barn, tilsette og føresette i barnehagen, og dessutan kan kritisk reflektera over eiga rolle i møte med andre.
Praksisførebuing knytt til kunnskapsområda.
Pedagogisk aktivitet saman med barn og personalet i barnehagen.
Gjennom heile praksisen vil det vera ei uformell og formell rettleiing mellom praksislærar og student, med fokus på å styrkja kunnskapen til studenten innanfor rettleiing.
Omfang av praksisperioden er 15 dagar og blir gjennomført i ein praksisbarnehage. Studenten vil få rettleiing av ein praksislærar gjennom heile praksisperioden.
Praksisførebuande møte og praksisoppsummering kjem i tillegg.
Detaljerte planar for innhald, oppgåver, gjennomføring av praksis og fristar for innleveringar og tilbakemeldingar, blir gjennomgåtte på praksisførebuande møte.
Meir informasjon finst på nettsidene våre for praksis i barnehagelærarutdanningane.
For å bestå praksis må studenten etter ei heilskapsvurdering ha oppnådd læringsutbyttet for praksisemnet, ha 100% oppmøte, og dessutan ha gjennomført og fått godkjent alle oppgåvene.
Udokumentert fråvær frå praksis eller manglande innlevering og/eller godkjenning av oppgåver vil i seg sjølve medføra til ikkje bestått praksisperiode. Studentar som ikkje består ein praksisperiode må gjennomføra praksisperioden i sin heilskap ved neste ordinære gjennomføring.
Alle oppgåver blir gjennomførte individuelt og blir vurderte av praksislærar.
Praksisoppgåvene skal ha fokus på observasjon, didaktikk, pedagogisk leiing og rettleiing.