Praksis 2. studieår, 5-10
Studenten skal det andre året, i stadig økende grad ha selvstendig ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Den skal vise studentenes utvikling i ferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen samt didaktisk tenkning i undervisningsfagene.
Hovedtema for praksisopplæringen andre studieår er tilpasset opplæring i fag og laget rundt barnet/eleven.
Dette omhandler blant annet:
- Fortsettelsen på utviklingen av egen læreridentitet og rollen som klasseleder
- Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering i fag
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
- Laget rundt barnet/eleven med særlig fokus på overganger knyttet til ungdomstrinn
- Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring
Interne dokumenter, "Praksishåndbok" og "Kompetanseguide for praksis", utdyper ytterligere innhold og organisering av praksis.
Opptak til følgende studieprogram:
- Grunnskolelærerutdanning master 5-10
Opptakskravene kommer frem på studienes nettsider. Eventuelle forkunnskapskrav til emnet må være oppfylt.
Læringsutbytteformuleringene i praksis må ses i sammenheng med læringsutbytteformuleringer i grunnskolelærerutdanningsfagene, syklus 1. Det er et felles ansvar å gi innhold og progresjon i praksisstudiet. Etter gjennomført andre år i grunnskolelærerutdanningen skal studenten ha følgende læringsutbytte:
KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
- har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
- har kunnskap om gjeldende lov- og planverk knyttet til tilpasset opplæring og inkluderende klasse- og læringsmiljø
- Har kunnskap om hvordan skolen jobber med å sikre elevens beste med særlig vekt på overganger for ungdomstrinn (mellomtrinn-ungdomstrinn-videregående opplæring)
- har kunnskap om hvordan skolen arbeider med det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring
FERDIGHETER
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
- kan vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev i egne fag
- kan samhandle med elever, kolleger og andre relevante interne og eksterne aktører i overgangsarbeid knyttet til ungdomstrinn
- kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
- kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes motivasjon og utforskertrang ved å ta i bruk praktiske og varierte arbeidsformer som inkluderer fysisk aktivitet og estetiske læringsprosesser
- kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre didaktiske og pedagogiske oppgaver for alle elever
- har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
- har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
- kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
- kan anvende det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i egen undervisning og i arbeid med elever og kolleger
- har videreført utviklingen av egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse basert på profesjonsetiske perspektiv
Praksisopplæring gjennomføres på grunnskolens ungdomstrinn under veiledning av praksislærer/praksislærere individuelt og/eller i gruppe. Studenten skal være en aktiv deltaker i læringsaktiviteter og ta sitt ansvar i veiledningen. Det forutsettes at den enkelte student er kjent med innholdet i «Praksishåndbok» og «Kompetanseguide for praksis», 2.studieår. De viktigste læringsaktivitetene i praksis er planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Reflekterende arbeid skal knyttes til alle læringsaktivitetene i praksisopplæringen. I tillegg skal studenten delta i følgende aktiviteter knyttet til praksis:
- Samarbeidsmøter
- Skriftlig refleksjon (høst)
- Refleksjonsseminar (vår)
- Studentenes evaluering av praksisperiodene
Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått.
For å bestå praksis må studenten etter en helhetsvurdering ha oppnådd læringsutbyttet for praksisemnet, ha 100 % oppmøte i praksis og samarbeidsmøter, samt gjennomført og fått godkjent alle oppgaver som følger av kompetanseguiden.
Fravær fra praksis eller manglende godkjenning av oppgaver vil i seg selv medføre ikke bestått. Studenter som får ikke bestått i praksis må gjennomføre ny praksis i sin helhet. Ved vurdering Ikke bestått, vil studenten motta en skriftlig melding fra universitetet.
Ny/Utsatt eksamen:
I følge «Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet» har studenter rett til å framstille seg til praksisopplæring to ganger. Ved Ikke bestått på første forsøk må studenten vente til neste gang samme praksisperiode gjennomføres for å framstille seg til nytt forsøk. Studenten må skriftlig melde seg opp til ny praksis ved studiestart. Ny praksis gjennomføres etter de samme retningslinjene som ordinær praksis.