Praksis 5. studieår 1-10
Studenten skal i det femte året fortsette praksis på samme skole/trinn som fjerde studieår. Praksisopplæringen femte studieår organiseres som punktpraksis i høstsemesteret og skal ha omfang på 10 dager. Praksisdagene kan gjennomføres sammenhengende eller organiseres i bolker tilpasset studentens egen praksisplan. Praksisplanen for punktpraksis må leveres inn innen definerte frister og godkjennes av praksisskolen og Nord universitet i forkant av punktpraksis.
Punktpraksis avsluttes med refleksjonsseminar.
Studenten skal det femte året, i samarbeid med praksislærer og kollegaer ved praksisskolen følge egen plan for sin punktpraksis. Innholdet i planen skal være knyttet til spesifikke problemstillinger/områder ved skolens virksomhet som studenten ønsker å fordype seg i med utgangspunkt i relevant teori og forskning. Studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning/aktiviteter som bidrar til utviklingsarbeid og nytenkning ved praksisskolen. Praksis skal være veiledet, vurdert og variert. Den skal vise studentens utvikling i ferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen samt didaktisk tenkning i undervisningsfagene.
Hovedtema for praksisopplæringen femte studieår er fordypning i egendefinerte områder ved praksisskolens virksomhet innen læringsledelse, dypere forståelse av elevmangfold samt endrings- og utviklingsarbeid knyttet til konkrete pedagogiske/fagdidaktiske problemstillinger. Eksempler på slike fordypningsområder kan være skolestart for de yngste elevene, overgangsarbeid, begynneropplæring, særskilt språkopplæring for nyankomne elever, tilpasset opplæring i fag, skole- hjem- samarbeid, elevmedvirkning, tverrfaglig samarbeid og skolens utviklingsarbeid i profesjonsfellesskap, utprøving av egne undervisningsopplegg og mange andre.
Interne dokumenter, "Praksishåndbok" og "Kompetanseguide for praksis", utdyper innhold, organisering og vurdering av punktpraksis.
Opptak til følgende studieprogram:
- Grunnskolelærerutdanning master 1-10
Opptakskravene kommer frem på studienes nettsider. Eventuelle forkunnskapskrav til emnet må være oppfylt.
Læringsutbytteformuleringene i punktpraksis, 5.studieår, må ses i sammenheng med læringsutbytteformuleringer i grunnskolelærerutdanningsfagene, syklus 2. Det er et felles ansvar å gi innhold og progresjon i praksisstudiet. Etter gjennomført grunnskolelærerutdanningen femte år skal studenten ha følgende læringsutbytte:
KUNNSKAP
Studenten
- har inngående kunnskap knyttet til egendefinerte fordypningsområder ved praksisskolens virksomhet som handler om tilrettelegging og utvikling av undervisning og tverrfaglig samarbeid som er for barnets/elevens beste
- har inngående kunnskap om konkrete problemstillinger og erfaringer som kan knyttes til eget forsknings- og utviklingsarbeid
FERDIGHETER
Studenten
- kan selvstendig og/eller i samarbeid med andre skape, lede og utvikle inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer med utgangspunkt i elevenes behov
- kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante selvstendige og avgrensede utprøvinger/prosjekter som er i tråd med forskningsetiske normer
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter som bidrar til endringsprosesser og kan ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
- kan kritisk reflektere over og vurdere egen og andres praksis med referanser til teori og forskning
- kan ta ansvar for gjennomføring av pedagogiske og didaktiske oppgaver i skolen med utgangspunkt i profesjonsetikken
Punktpraksis gjennomføres i samråd med og veiledning fra praksislærer/praksislærere individuelt og/eller i gruppe. Studenten skal være en aktiv deltaker i læringsaktiviteter knyttet til praksis, og ta sitt ansvar i veiledningen. Det forutsettes at den enkelte student er kjent med innholdet i praksishåndboka og «Kompetanseguide for praksis», femte studieår. Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og andre pedagogiske aktiviteter skal være en del av punktpraksisen. Reflekterende arbeid skal knyttes til alle læringsaktivitetene i praksisopplæringen. I tillegg skal studenten delta i følgende aktiviteter knyttet til praksis:
- Samarbeidsmøter
- Refleksjonsseminar
- Studentenes evaluering av praksisperioden
For å bestå praksis må studenten etter en helhetsvurdering ha oppnådd læringsutbyttet for praksisemnet, ha 100 % oppmøte i praksis og samarbeidsmøter, samt gjennomført og fått godkjent alle oppgaver som følger av kompetanseguiden.
Fravær fra praksis eller manglende godkjenning av oppgaver vil i seg selv medføre Ikke bestått. Studenter som får Ikke bestått i praksis må gjennomføre ny praksis i sin helhet. Ved vurdering Ikke bestått, vil studenten motta en skriftlig melding fra universitetet.
Ny/Utsatt eksamen:
I følge «Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet» har studenter rett til å framstille seg til praksisopplæring to ganger. Ved Ikke bestått på første forsøk må studenten vente til neste gang samme praksisperiode gjennomføres for å framstille seg til nytt forsøk. Studenten må skriftlig melde seg opp til ny praksis ved studiestart. Ny praksis gjennomføres etter de samme retningslinjene som ordinær praksis.