Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2024/25)
Videoobservasjon og analyse
PRO9016
Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2024/25)

Videoobservasjon og analyse

PRO9016
Gjennom kurset får du presentert bredden og fleksibiliteten som finnes ved bruk av video som forskningsverktøy, men med et særlig fokus på bruk av video i kvalitativ forskningsdesign. Du får presentert praktiske og teoretiske eksempler, og får kompetanse i å kunne planlegge og gjennomføre videoforskning, samt hvordan du kan systematisere og analysere videodata. De særskilte forskningsetiske utfordringene som kan oppstå når et kamera kommer inn i forskningsaktiviteten, blir også tatt opp og drøftet.

I fokus for emnet ligger interaksjon, videoobservasjon og analyse. Interaksjon, som begrep og fenomen, fanger opp fokusområdene språk, relasjoner og handlinger, som igjen kan fanges opp for å studeres, observeres, reflekteres og analyseres med hjelp av videoopptak.

Det kreves at man interagerer med forskjellige deltakere, gjenstander og teknikker i profesjonsutøvelsen i profesjonene for Ph.d. i profesjonsvitenskap. Hvis man skal forske på den interaksjonen, så er video en god måte å samle inn data på. Gjennom bruk av videoopptak blir profesjonsutøvelsen og praksisfeltet nesten automatisk i sentrum. Kurset skal presentere bredden og fleksibiliteten i bruk av video som data med et fokus på kvalitativ forskningsdesign. Kurset bruker praktiske og teoretiske eksempler samt forelesninger, kollokvier og seminarvirksomhet. Kandidatene skal få kompetanse for å kunne kritisk analysere, systematisere og planlegge videoforskning. I dette trekkes teknologi inn og anvendes innovativt når det gjelder innsamling, analyse og oppbevaring av videodata. Forskningsgruppen Læring i interaksjon ved FLU vil bistå med en del utstyr for opptak, men kandidatene må ha tilgang til egen PC/Mac for analysearbeidet.

Kurset introduserer noen interaksjonsanalytiske perspektiver, som for eksempel etnometodologi, samtaleanalyse, multimodal interaksjonsanalyse og diskursanalyse. I løpet av kurset jobbes det med forskjellige deler av analyseprosessen, alt fra hvordan forskningsinteressen påvirker datainnsamling, til representasjon av data i manuskript. Forskningsetikk blir aktualisert i forhold til alle de forskjellige delene av den analytiske prosessen. Kurset er ment for doktorgradsstudenter som planlegger å bruke eller har videodata ettersom analyser av eget forskningsmateriale er en sentral del av kurset.

Det kreves normalt master av 120 sp omfang. Studenter ved studieprogrammet ph.d i profesjonsvitenskap prioriteres. Emnet kan også tas av studenter ved andre ph.d-programmer

Kunnskap:

Kandidaten:

  • bidrar selvstendig og innovativt til utvikling av ny kunnskap og teori innenfor videoforskning på ett eller flere av fokusområdene
  • har omfattende kunnskap om relevante metoder for å samle og analysere videodata innenfor eget forskningsfelt
  • har inngående kunnskap om forskningsetikk gjeldende videoforskning

Ferdigheter:

Kandidaten:

  • kan kritisk og selvstendig håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innen videoforskning på ett eller flere av fokusområdene
  • kan kritisk og selvstendig vurdere og begrunne hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike videoforskningsmetoder i forskningsprosjekter, og redegjøre for begrensninger og etiske utfordringer
  • kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre videoforskningsprosjekter, på et høyt akademisk nivå og med bruk av relevant teknologi

Generell kompetanse:

Kandidaten:

  • kan identifisere, kritisk vurdere og drøfte relevante faglige og etiske problemstillinger i egen og andres videoforskning
  • behersker og kan kritisk og selvstendig reflektere over relevant metodologi og relevante metoder innenfor videoforskning
Ingen kostnader ut over relevante bøker
Emnet er et valgemne knyttet til doktorgradsprogrammet i Profesjonsvitenskap
Undervisningen er organisert i tre samlinger og mellomarbeid. Arbeidsmåtene inkluderer forelesninger, seminarvirksomhet, kollokvier (inklusive datasesjoner) og kursoppgaver.
Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Vurderingsformen er Mappe (MA), der oppgaver som det jobbes med i løpet av kurset, inngår.
Mappen vurderes til bestått/ikke bestått.