Emnebeskrivelse for 2026/27
Demokratisk styring og den nordiske velferdsstaten
SAM5014
Emnebeskrivelse for 2026/27

Demokratisk styring og den nordiske velferdsstaten

SAM5014
Emnet undersøker utviklingstrekk i styring og demokrati i de nordiske velferdsstatene, med vekt på de påvirkninger og aktører som former politikkutvikling og reformprosesser. Det analyserer videre hvordan politiske, ideologiske og institusjonelle endringer påvirker legitimitet, tillit, demokrati og ansvarlighet, samtidig som det belyser utfordringer og muligheter knyttet til tilnærminger som samskaping, samproduksjon, samstyring og aktivisme for å styrke deltakelse og demokratiske verdier..

Emnet undersøker prinsipper og rammeverk for demokratisk styring i de nordiske velferdsstatene, med særlig vekt på prosesser og samspill mellom ulike aktører. Studentene får en innføring i utviklingen og de sentrale kjennetegnene ved den nordiske velferdsmodellen, dens styringssystemer, politikkutvikling og reformprosesser samt rollene til aktører som borgere, fagforeninger og frivillig sektor.

Videre drøftes teorier og tilnærminger til offentlig styring, samt reformer som pågår i de nordiske landene. Vi utforsker forskjellige teorier om offentlig styring og politikk for å gjøre studentene i stand til å forstå og analysere både styringens karakter og strategiene og konsekvensene av reformprosessene i de nordiske velferdsdemokratiene.

Studentene vil således få en systematisk forståelse av strategier, innhold og konsekvenser av reformer i offentlig sektor, inspirert av metareformkonsepter som New Public Management (NPM) og New Public Governance (NPG). Emnet tar også opp framveksten av nettverksstyring, der styring og tjenestelevering organiseres gjennom samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Videre undersøker emnet utfordringer som oppstår i det endrede forholdet mellom borgere og stat, den økende innflytelsen fra interessegrupper og særinteresser på politikkutformingen, skiftende ideologier og velferdens politisering, framveksten av populistiske og anti-etablissement-bevegelser, utbredelsen av nyliberale politikkretninger samt utviklingen av nye styringsmodeller. Disse dynamikkene analyseres med særlig vekt på deres betydning for legitimitet, tillit, åpenhet, effektivitet, demokrati og ansvarlighet i styringen av velferdsstaten.

Til slutt belyses mekanismer som kan fremme deltakelse, tillit, legitimitet og demokratisk styring av velferdsstaten, blant annet gjennom sosial og politisk tillit, samskaping, samproduksjon og samstyring, samt politisk engasjement, interessepolitikk og aktivisme utover den deliberative demokratimodellen.

Obligatorisk emne i master i samfunnsanalyse, fordypning «Velferdssamfunnet, makt og forvaltning»

Emnet tilbys som valgemne på master i HRM og Master i sosialvitenskap, fordypning sosialt arbeid.

Emnet kan tas som valgemne av studenter på andre masterprogram eller søkes på som enkeltemne.

Enkeltemnestudenter må møte følgende opptakskrav:

  • Søker må ha en bachelorgrad på 180 studiepoeng eller tilsvarende utdanning av minimum tre års varighet.
  • Søker må ha fullført en emnegruppe på minimum 80 studiepoeng innenfor samfunnsvitenskap

Mer informasjon om enkeltemneopptak og frister

Kunnskap

Studenten:

  • har avansert kunnskap om rollen til offentlige reformer i de nordiske velferdsdemokratiene
  • har tilegnet seg kunnskap om ulike teorier om offentlig styring og er i stand til å diskutere utfordringene de gir for håndtering av endring og for ledelse av offentlige institusjoner.
  • har kunnskap om debatter innen samfunnsengasjement, samproduksjon og samskaping i forhold til politikk og velferd
  • har kunnskap om trender og prinsipielle debatter i forhold til offentlig politikk, styringspraksis og ledelse.
  • kan identifisere og bruke kunnskapen til å analysere og reflektere over utfordringer knyttet til offentlig politikk, herunder dilemmaer og spenninger mellom administrativt og politisk lederskap.

Ferdigheter

Studenten:

  • kan identifisere ulike teorier om offentlig styring, og kan bruke teoriene til å analysere innhold, prosess og utfall av offentlig politikk, inkludert storskala reformprogrammer i de nordiske velferdsstatene.
  • er i stand til å kritisk reflektere over nye former for offentlig styring, inkludert samarbeidsstyring, og vurdere deres innvirkning etter kriterier som effektivitet, styring og demokratisk deltakelse.
  • kan vurdere og analysere empiriske data, som trekker oppmerksomheten mot effekten av reformer på demokratiet og dets potensielle implikasjoner for innholdet og fremtiden til den nordiske velferdsstatsmodellen.
  • kan gjennomføre selvstendige analyser og presentere skriftlige oppgaver om problemstillingene nevnt ovenfor.

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan anvende kunnskapen og ferdighetene som er tilegnet i kurset til å ta opp, reflektere og diskutere relevante problemstillinger selvstendig.
  • kan formidle kunnskapen til relevante interessenter, brukere og allmennheten kan reflektere over potensielle utfordringer for den nordiske velferdsstatsmodellen basert på innhold og utfall av ulike reformer i offentlig sektor
Utover semesteravgift og pensumlitteratur forutsettes det at studenten disponerer en bærbar datamaskin.
Teoriemne.

Bolkbasert undervisning tilpasset studenter på campus.

Obligatorisk arbeidskrav.

*Emnet undervises under forutsetning av at tilstrekkelig antall studenter melder seg opp i emnet.

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneevalueringer og studieprogramevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Arbeidskrav (AK). Individuell. Vurderes godkjent/ikke godkjent.

  • Et refleksjonsnotat på ca 3 sider.

Oppgave (OP). Individuell oppgave. Vurderes med karakter A-F.

  • Lengde 10 sider.

Eksamen kan gjennomføres på norsk

Å generere besvarelse ved hjelp av ChatGPT eller lignende kunstig intelligens og levere den helt eller delvis som egen besvarelse er å regne som fusk.