Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2025/26)
Sosialt arbeid i skolen
SOA2004
Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2025/26)

Sosialt arbeid i skolen

SOA2004

Emnet er et viderekommende emne i tredje studieår for sosialt arbeid og barnevern, og er åpent som enkeltemne for deg som allerede jobber i det sosialfaglige feltet og ønsker å fordype deg i temaet.

Emnet gir en fordypning i ulike roller og oppgaver sosialarbeidere kan ha i skolen på barne-, ungdoms- og vidergående trinn, samt og hvilke måter sosialt arbeid kan utøves på.

Emnet gir en fordypning i ulike roller og oppgaver sosialarbeidere kan ha i skolen på barne-, ungdoms- og videregående trinn, samt hvilke måter sosialt arbeid kan utøves på.

Emnet er et viderekommende emne i tredje studieår for sosialt arbeid og barnevern, og er åpent som enkeltemne for deg som allerede jobber i det sosialfaglige feltet og ønsker å fordype deg i temaet.

Det forutsettes at tilstrekkelig antall studenter har valgt emnet for at emnet skal kjøres.

Forkunnskapskrav for studenter i programmene BASOA og BABEV:

I fulltids studieprogram (BASOA og BABEV); Alle emner på 1 og 2 studieår må være bestått for å kunne ta emnet.

I deltid studieprogram (BASOAH); Alle emner i de seks første semesterne foruten SA270S, må være bestått for å kunne ta emnet.

Enkeltemnestudenter

For enkeltemnestudenter må tilsvarende forkunnskaper være oppfylt. Studenter som har fullført bachelorgrad i Sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie oppfyller forkunnskapskravene uavhengig av hvilken institusjon graden er avlagt.

Det forutsettes at tilstrekkelig antall studenter har valgt emnet for at emnet skal kjøres.

Forkunnskapskrav for studenter i programmene BASOA,og BABEV:

I fulltidstudieprogram (BASOA og BABEV); Alle emner på 1 og 2 studieår må være bestått for å kunne ta emnet.

Enkeltemnestudenter

For enkeltemnestudenter må tilsvarende forkunnskaper være oppfylt. Studenter som har fullført bachelorgrad i Sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie oppfyller forkunnskapskravene uavhengig av hvilken institusjon graden er avlagt.

Kunnskap

Studenten:

  • Har bred kunnskap om skolens som samfunnsinstitusjon og dens betydning for sosialisering, inkludering, sosial ulikhet og marginalisering.
  • Har bred kunnskap om skolens organisering; lovverk, profesjoner, undervisningsformer og hjelpetjenester
  • Har kunnskap om psykologiske teorier om utvikling; kognitiv, språklig, motorisk og sosial.
  • Har kunnskap om sosiologiske teorier om moderne barndom og ungdom
  • Har kunnskap om eksternaliserende vansker som utagering, hærverk og mobbing, mulige årsaker og mulige konsekvenser på kort og lang sikt, samt mulige hjelpetiltak
  • Kan oppdatere sin kunnskap om internaliserende vansker som angst, depresjon, skolevegring, mulige årsaker og mulige konsekvenser på kort og lang sikt og mulige hjelpetiltak
  • Har kunnskap om skolefaglige utfordringer og drop-out, mulige årsaker og mulige konsekvenser på kort og lang sikt, samt mulige hjelpetiltak

Ferdigheter

Studenten:

  • Kan anvende relevant kunnskap til å identifisere ulike typer av problemer på individ-, gruppe- institusjon- og samfunnsnivå
  • Kan beherske aktuelle forklaringer av psykologisk, pedagogisk eller sosiologisk art.
  • Kan reflektere over utfordringer og muligheter i samarbeidsrelasjoner mellom ulike profesjoner i skolen.
  • Kan anvende relevant kunnskap for å gjennomføre forebyggende tiltak og tiltak i forhold til etablerte problemer, selvstendig og sammen med andre.

Generell kompetanse

Studenten:

  • Har innsikt i og kan reflektere over sosialarbeideres rolle og arbeidsmåter i skolen
  • Kan planlegge og gjennomføre tiltak i samarbeid med lærere, skolehelsetjeneste og andre tjenester for barn og unge
Utover semesteravgift og pensumlitteratur forutsettes det at studenten disponerer en bærbar datamaskin.
Valgemne

Forelesninger

brukes til å gi en introduksjon til temaene som inngår i emnet, belyse pensum og synliggjøre koblinger mellom teori og praksis. Forelesningene kan holdes digitalt på tvers av studiestedene.

En kombinasjon av student- og lærerstyrt seminar

benyttes for å gi studentene mulighet til å bearbeide fagstoff i samhandling med medstudenter og fagansatte, der alle bidrar aktivt til innholdet.

Egenstudier

innebærer at studentene jobber selvstendig med forberedelser og etterarbeid til forelesninger, pensum og individuelle oppgaver. Det forventes at studenten legger en plan for eget arbeid med emnet.

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem.

Emnets vurderingsform består av sammensatt vurdering;

Obligatorisk deltakelse (OD), 80% deltakelse i deler av undervisning. Oppmøte beregnes pr økt. Obligatorisk undervisning markeres i undervisningsplan som kunngjøres i canvas. Karakterregel godkjent/ikke godkjent. Teller 0/100. Må være godkjent for å få adgang til HJ.

Hjemmeeksamen (HJ), individuell, 5 dager. Karakterregel A-F. Teller 100/100.

Ved hjemmeeksamen er det i utgangspunktet tillatt med alle hjelpemidler. Det er imidlertid ikke tillatt å samarbeide ved individuell innlevering. Eksamenskandidatene må derfor være varsomme med diskusjon om oppgavetekst som kan gi seg utslag i likhet i innhold, oppbygning, språk, tolkning og vurderinger i besvarelsen. Besvarelsen skal være utformet av den enkelte kandidat alene, og likhet kan være et utrykk for ikke tillatt samarbeid som kan bli betraktet som fusk. Å generere besvarelse ved hjelp av ChatGPT eller lignende kunstig intelligens og levere den helt eller delvis som egen besvarelse er å regne som fusk dersom ikke annet er opplyst for den enkelte eksamen. Se utfyllende bestemmelser i Retningslinjer for eksamenskandidater ved Nord (rektorvedtak av 16.05.23).