Yrkesutøvelse, kunst og kultur, relasjoner og språk

Kunnskap: Studentene skal

• ha kunnskap om sentrale feltforskningsmetoder
• ha kunnskap om relevante analysemetoder
• forstå yrkesutøvelse og eget yrkesfelt/profesjonsområde i et samfunnsmessig og globalt perspektiv

Ferdigheter: Studentene skal kunne:

• gjennomføre et mindre feltarbeid i eget yrkesfelt
• reflektere kritisk over egen yrkesidentitet og yrkespraksis/profesjonspraksis i lys av forskjellige kontekster i samfunnet på ulike nivå, før og nå.

Generell kompetanse: Studentene skal kunne:

• diskutere de metodiske utfordringer som er forbundet med praksisforskning og utvikling av praktisk kunnskap
• begrunne metodevalg i forbindelse med egen praksisforskning

Feltarbeidet i annet studieår kan gjerne ta utgangspunkt i innsikter, dilemmaer og/eller åpne spørsmål i første års essay. Dette «lille feltarbeidet» er et obligatorisk arbeid som helst bør gjennomføres i begynnelsen av annet semester i annet studieår. Det obligatoriske arbeidet omfatter også to-tre enkle øvelser i bruk av kvalitative forskningsmetoder i første semester. Disse skal gi studentene en viss erfaring med ulike metoder, før de går i gang med det «lille feltarbeidet» i eget felt.

Mesteparten av undervisningen organiseres som fellesforelesning med studenter som velger valgfri fordypning MP302P Yrkesutøvelse, relasjoner og språk

Emnet VIT5006 består av delemnene D, E og F:

Delemne D: Feltforsking i eget yrkesfelt

Formål og arbeidsformer:

Undervisningen i Delemne D i annet studieår skal gi et faglig og metodisk grunnlag for gjennomføring av et mindre feltarbeid, primært innenfor eget yrkesfelt. Vi vender her blikket mot det å studere andres yrkespraksis, innenfor eget praksisfelt eller et tilgrensende område. Feltarbeidet beskrives og analyseres i et essay, Essay om det lille feltarbeidet, hvor utfordringen også er å reflektere rundt selve feltarbeidsprosessen. Dette essayet leveres som eksamensoppgave for 2. studieår.

Oversikt over sentrale temaer i delemnet:

• Feltarbeid og deltakende observasjon som kvalitativ metode
• Intervju og tekst
• Forskning, forskningsetikk og praksis

Undervisningen er rettet mot å gi en innføring i feltarbeid, først og fremst i et antropologisk perspektiv. Et sentralt metodisk spørsmål blir her: Hvordan forstår vi det andre gjør? Og i forlengelsen av dette: Hvordan får vi faktisk tilgang til andres erfaring. For en som selv er praktiker innenfor et yrkes eller profesjonsfag vil det å drive feltforsking i eget felt innebære en særegen forskningsmetodisk utfordring. På den ene siden dreier det seg om et felt en allerede er fortrolig med som profesjonell utøver, mens tanken med et feltarbeid er at en gjennom å skifte rolle, fra praktiker-rollen til forsker-rollen, får en annen tilnærming til feltet. En del av utfordringen ligger i å ta et annet blikk, og med det få muligheten til å se noe nytt, se kjente ting i et annet perspektiv. Gjennom å ta andres erfaringer på alvor får en også mulighet til å ta et nytt og kritisk perspektiv på egne erfaringer, noe som igjen gir muligheter til en videre utvikling av egen forståelse av egen praksis. Fokus i 2. studieår er andres erfaringer, og hvordan vi på faglig-metodisk troverdige og pålitelige måter kan få tilgang til slike erfaringer gjennom godt begrunnede metodevalg. Det vil si valg som er begrunnet i det spørsmålet vi ønsker å finne ut av, det temaet vi ønsker å belyse, og de egne erfaringene vi da kan ta opp til fornyet refleksjon.

Undervisningen veksler mellom en grunnleggende innføring i deltakende observasjon som feltarbeidsmetode, i intervjuer og gruppe-samtaler; gjennomføring av noen enkle praktiske øvelser med disse ulike kvalitative metodene; og forelesninger der ulike forskere forteller om erfaringer med forskning i eget felt. Feltforsking har også forskningsetiske aspekter som tas opp i forelesningene. Under veiledningsseminarene vil studentene i løpet av hele 2. studieår få anledning til å diskutere erfaringer med bruk av ulike forskningsmetoder, og egne utfordringer ved bruk av slike metoder i eget felt. Studentene vil også få tilbakemeldinger på skisser og senere på utkast til Essayet om det lille feltarbeidet, som leveres ved slutten av 2. semester i 2. studieår.

Delemne E: Dialog og dialektikk

Formål og arbeidsformer:

Dette delemnet skal bidra til å gi studentene et teoretisk grunnlag for å forstå feltforsking og utforskning av egen praktisk kunnskap innenfor sitt yrkesfelt som masterstudiet i praktisk kunnskap bringer dem inn i. Delemnet skal tydeliggjøre hvorfor slik forskning kan sies å være dialogisk. Som forsker stiller ikke studentene seg utenfor yrkesfeltet for å observere og undersøke det, men befinner seg innenfor sitt yrkesfelt og tar utgangspunkt i de erfaringer som gjøres her. Hvis dialogen med egen yrkeserfaring (gjennom den essayistiske skriveprosessen) og med andre yrkesutøvere og litteratur tas på alvor, bringes studenten i en dialektisk bevegelse som kan føre til bedre forståelse av hva yrkeserfaringen handler om og til en bedre yrkesutøvelse. Når studenter merker at yrkeserfaringer er utilstrekkelig forstått eller har etterlatt et utilfredsstillende eller urovekkende inntrykk, er evnen til å skille mellom riktig og galt, godt og ondt, sant og falskt utfordret. Det betyr ikke nødvendigvis at yrkeserfaringer forventes å være riktige, gode eller sanne, men at forståelsen av dem kan utvikles og yrkesutøvelsen forbedres. Yrkesutøveren kan bli berørt over å se det mangelfulle i egen praksis og virksomhet, slik at nye og mer tilfredsstillende muligheter åpnes. Denne bevegelsen fører til at yrkeserfaringens umiddelbare forståelse overskrides og en ny forståelse oppstår. Denne prosessen der evnen til å gjøre gode vurderinger utvikles, kaller vi dialektisk. Dialektikk er dialog der det som dialogen handler om kan stå på spill og tas på alvor, slik at forståelsen av saken utdypes, fornyes og forbedres. Dette innebærer at de normative aspektene (etikk, estetikk og politikk) som ligger nedfelt i fortellingen kommer til overflaten, artikuleres og blir utsatt for kritisk refleksjon. På den måten danner det grunnlag for endret praksis. Denne prosessen krever at studentene lærer seg den dialogiske metodikken som er den åpne samtalen, og at de har en forståelse av dialektikk som metode og teori.

Oversikt over sentrale temaer i delemnet:

• Dialektikk som erfaringens bevegelse
• Dialektikk som metode og teori
• Dialog og menneskesyn
• Det moderne bevissthetsbegrepet
• Subjektet som deltager og tilskuer i livet
• Begrepet om livsverden
• Hverdagsspråket som en forutsetning for å ha en (livs)verden
• Refleksjonens muligheter og begrensninger

Delemne F: Kunst, kultur og samfunn

Formål og arbeidsformer:

Kulturbegrepet er ikke selvforklarende, snarere mangslungent og tvetydig. Dette delemnet har sitt omdreiningspunkt i den smalere forståelsen av kultur, det vil si kunsten, både som sosialt system og som en del av et større samfunn. Kunstfeltet er i utvikling og vekst. Stadig flere søker seg til utdanning og arbeid innenfor kunst- og kulturområdet, til et felt som har blitt mer profesjonalisert, spesialisert og differensiert. Markedet preges av sterk konkurranse og er i stadig endring, blant annet som følge av teknologiske fremskritt, økt urbanisering, økonomisk globalisering og et uforutsigbart kulturpolitisk landskap.

Emnet gir grunnleggende innføring i historisk, teoretisk og empirisk forskning som skal bidra til å skape en helhetlig forståelse av egen yrkespraksis innenfor kunstområdet i relasjon til forskjellige kontekster i samfunnet på ulike nivå, før og nå. Her vil det dialektiske samspillet mellom interne og eksterne faktorer, herunder relasjonen mellom yrkespraksisen, kunstverdenen og samfunnsnivået stå sentralt. I lys av aktuelle temaer som kjønn, kropp, flerkulturell forståelse, makt, profesjon, profesjonalitet og innovasjon rettes søkelyset mot ulike spenningsforhold, hvor formålet er å gi studenten større innsikter og grunnlag for å reflektere kritisk rundt egen yrkespraksis, yrkesrolle og yrkesidentitet.

Deler av emnet retter seg også mot kunstnerlærere i ulike skoleslag som har kunstfaglig utdanning. Her vil profesjonsdilemmaer på kunstnerlærerfeltet ha et særlig fokus.

Oversikt over sentrale temaer i delemnet:

• Selvforståelse versus yrkesforståelse, personlig identitet versus yrkesidentitet
• Kunstfaglig yrkesutøvelse i et kulturforvaltnings,- samfunnsmessig - og globalt perspektiv
• Utvalgte epistemologiske og metodiske temaer forbundet med forskning i ovennevnte temaer