Forskningsgruppe

Samisk forskningsgruppe

Forskningsgruppa er tverrfaglig og arbeider med språklige, kulturelle, historiske og didaktiske problemstillinger knyttet til samiske forhold og urbefolkningsspørsmål.

Samisk forskingsgruppe er etablert med medlemmer fra flere av campusene til Nord universitet, innafor både lulesamisk og sørsamisk område.

Forskingsgruppa har som formål å koordinere og styrke forsking på samiske emner innafor Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.

Forskningsgruppa er e​n del av faggruppe​ for ​språk og litteratur​.​​ Gruppa består av både etablerte forskere og forskere i startfasen, og vi har fem langsiktige mål:

  1. Å forbedre gruppas forsknings- og formidlingsmuligheter, og å øke antallet vellykka forskningsprosjekter og publikasjoner
  2. Å bedre rekrutteringa av forskere på feltet innenfor Nord universitet
  3. Å utvikle nødvendig, nytt og tettere samarbeid blant samiske forskningsmiljø på tvers av FLUs og Nord universitets desentraliserte studiesteder
  4. Å utvikle FLUs og Nord universitets samarbeid med andre relevante fagmiljø
  5. Å være en ressurs for de omkringliggende samiske samfunnene, og å forsterke og utvikle relasjonene med disse

I tillegg har gruppa mål om å søke finansiering fra Forskningsrådets program og andre finansierings-kilder internasjonalt.

​Pågående forskningsprosjekter

  • Prosjektleder: David Kroik
    Prosjektmedarbeidere: Richard Kowalik, Hilde Sollid, UiT og Maja-Kristine Bransfjell.
    Finansiering: Norges forskningsråd - prosjekt 352407

    Sørsamisk har lenge vært marginalisert i samfunnet, som følge av koloniseringen av Saepmie. Antallet talere av språket sørsamisk har lenge vært i nedgang, og det ble brukt i stadig færre sammenhenger, til slutt mest i familier og som arbeidsspråk innen reindrift. Men siden 1950-tallet har det vokst frem en bevegelse som søker å lære seg språket igjen og bruke det i nye sammenhenger og til nye formål.

    For eksempel har noen foreldre som ikke har snakket sørsamisk hjemme, lært seg språket og begynt å snakke det med sine barn, og på den måten reparert en brutt lenke i kjeden av språkovertakelse mellom generasjonene. Mange av disse foreldrene søker støtte i utdanningssystemet. I tillegg har Norge forpliktet seg til å sørge for at de samiske språkene, inkludert sørsamisk, blir sterkere igjen og kan brukes i samfunnet.

    På denne bakgrunnen ble dette prosjektet til, som driver forskning i skoler hvor en gjenopptakelse av sørsamisk finner sted. Vi som arbeider i prosjektet, ønsker å støtte prosesser som har som mål å skape sterke sørsamiske språksamfunn. Vi gjør dette ved å sammen med nyutdannede og erfarne lærere undersøke, diskutere og beskrive den språklæreridentiteten som dannes i dag. Vi beskriver også arbeidsmåter, regler og normer som skapes av lærere og myndigheter, og som påvirker hva som undervises i skolene og hvordan det undervises. Vi undersøker også hvordan det gjenopptatte sørsamiske språket som tar form i dag, ligner og skiller seg fra det språket som snakkes og ble snakket av eldre generasjoner.

    Alt dette gjør vi sammen med lærere for å skape en bredere forståelse for hva det innebærer å være sørsamisk lærer i dag, hvilke utfordringer vi står overfor og hvordan vi best kan takle disse.

  • Saajve har som mål å utvikle kunnskap og pedagogisk praksis om hvordan pedagoger, barn, arkitekter og kunstnere kan samarbeide for å styrke samiske temaer i barnehagen. Målet er å skape pedagogiske tilnærminger og rom hvor samisk fortellertradisjon og språk blir en del av barnas lek.

    Prosjektet vil utforme barnehagegården ved Ottfjällets barnehage i Östersund med samiske temaer og generere kunnskap som kan brukes i andre barnehager, samt bidra til internasjonal forskning på språkdidaktikk og urfolkspedagogikk.

    Prosjektet gjennomføres i tre faser: en innledende fase med lyttende samtaler, en mellomfase med oppbygging av gården, og en avsluttende fase med pedagogisk aktivitet i det ferdige miljøet. Studiene vil bli gjennomført gjennom deltakende observasjoner og intervjuer, med fokus på kunstnerisk orientert forskning.

    Prosjektet ledes av David Kroik, universitetslektor i sørsamisk ved Mittuniversitetet, med støtte fra Viktor Magne Johansson, professor i pedagogikk ved Nord universitet, og forsker Berit Frogner, doktorgradsstudent i pedagogikk ved Nord universitet. Kunstnerne Joar Nango og Eystein Talleraas fra Vuogas studio deltar også i prosjektet.

    Prosjektet starter i januar 2025 og avsluttes i juni 2026, og inkluderer feltarbeid, workshops og presentasjoner av resultater. Kommunikasjonsplanen omfatter intern kommunikasjon gjennom forelesninger og undervisningsmateriell, samt ekstern kommunikasjon gjennom presentasjoner, vitenskapelige artikler og populærvitenskapelige tekster.

    Finansiering: Samvirkeavtale Mittuniversitetet – Östersunds kommune 2025

  • Prosjektleder: Elisabeth Bjørnestad

    Prosjektdeltagere EQS-group BLU Bodø: Anne-Grethe Baustad, Martin Samuelsson, Ellinor Myrvang, Tove Ingebrigtsen, Kristin A. Ø. Fløtten.

    Formål: A survey study for educators, parents, students and administrations. The survey consist of six focus areas, A Pedagogical interaction with the children B) Quality of familial references (Family involvement).C) Pedagogical orientation. D) Pedagogical structure. E) Other important aspects (open ended question). F) General information.

    Prosjektet er del av European Quality Seal study (EQS) ledet av prof Wolfgang Tietze and PädQUIS® gGmbH. 9 participating countries.

    Publikasjoner: EECERA, Thessaloniki 2019: Saami content in teacher education ; ECEC-parents view on diversity and indigenous culture as a prerequisite for curricula making. Ellinor Myrvang & Kristin A. Ø. Fløtten

  • «Kartlegging av sørsamisk tradisjonsbruk av planter og
    sopp».

    Kåre Haugan (prosjektleder) og Anna Marie Holand

    Oppstart januar 2020

    Bakgrunn og formål
    Formålet med studien er å kartlegge og dokumentere sørsamisk tradisjonsbruk av planter og sopp ved å intervjue personer som har erfaring med- og kompetanse innen dette fagfeltet. Informasjon om dette er kun sporadisk publisert, og en mer systematisk gjennomgang mangler. Tradisjonsbruk av planter og sopp innen det nordsamiske området har vært noe bedre belyst. En styrking og skriftliggjøring av den sørsamiske etnobotaniske kunnskapen er bl.a. ment å bli et ledd i sørsamisk identitetsforvaltning.

    Systematisering av informasjon innen dette feltet er av verdi for å bidra til å bygge kunnskap om tradisjonell sørsamisk kultur- og levesett. Det er sannsynlig at personer som sitter på slik kunnskap avtar med årene, og den eldre generasjonen med mer erfaring mot det tradisjonell urfolkets levesett kan ha mye å bidra på området. Det er derfor viktig at man nå kan prøve å ivareta noe av denne kunnskapen ved å oppsøke aktuelle kilder i den sørsamiske regionen.

    Skolen skal også ivareta kunnskapsformidling innen dette feltet, og i Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) står det:

    1. «fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske» etter 7. årstrinn.
    2. «gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen» etter 10 trinn.

    I Fagfornyelsen (2020) er dette formulert som: «Naturen er også en viktig del av samisk kultur og identitet. Kunnskap om samenes erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskap om naturen kan derfor bidra til bærekraftig ressursutnyttelse og vern av naturmangfoldet.»

    Framskaffet dokumentasjon er tenkt publisert og tilgjengeliggjort for allmennheten. Det er også aktuelt å utvikle læremidler for grunnskolen innenfor dette temaet.

    Metode
    Deltagerne i studien tilhører den sørsamiske befolkningen i Midt-Norge (omtrent fra Ranelva i Rana kommune i Nordlandtil Elgå øst for innsjøen Femunden). Planen er å intervjue 5-10 deltagere om deres detaljkunnskap om sørsamisk tradisjonsbruk av planter og sopp (art og bruk). Når det gjelder bruk så tenkes det her på medisinsk bruk, anvendelser til mat, bruk til bygging av lavvo, gamme, feller, opptenning, duodje osv.

    Varigheten på intervjuet er estimert til 30-60 min. Gjentatte eller lengre intervju kan bli nødvendig dersom deltagerne har svært mye informasjon å komme med. Det vil bli gjort digitale opptak av intervjuene der sentrale deler vil bli transkribert.

    Publisering

    1. Holand, A. M. og Haugan, K. (2024). Kvann, turt, engsyre og storklokke – de fire store i sørsamisk mattradisjon. I: Grande, G. M., Ryslett, K. og Husjord, L. (2024) Urfolks- og minoritetsmatkultur i Norge. Fagbokforlaget 28 sider. Accepted.

    2. Holand, A. M. and Haugan, K. (2024). Teaching Practice on Sámi Topics in Schools: A Mixed Methods Study from the South Saepmie Region of Norway. Genealogy 2024; Volum 8 (1).

  • Project leader: Leiv Sem

    The project aims at deepening our understanding of South Saami history and culture. This project is an investigation of how South Saami memory culture is formed, articulated, and applied by various agents in two specific historical cases, where the question of Indigenous or national identity has been especially crucial. The first one is the period of active assimilation/segregation of the Saami into Scandinavian nation-states. The other is the period of the Second World War 1939–45 which highlighted any citizens’ national identity.

    The main objective is to analyse how a South Saami identity and memory has been constructed over time through negotiations between the Indigenous and the non-Saami majority society. We ask: How have these two crucial junctures of South Saami history been understood, remembered, interpreted, and used to articulate a sense of South Saami identity, within the South Saami community itself and from the outside?

    The processes, experiences and responses of the South Saami community is seen in comparison to other Saami communities, and to the similar processes and challenges lived through by other Indigenous communities in Canada and USA.

    We will be collecting and analysing three main types of data: qualitative interviews; archival records and documents; and historiographical texts, historical narratives and analysis. Theoretically, the project seeks to bridge modern memory studies to the field of Indigenous society and culture.

  • ​Project leader: Minerva Piha

    In this research project the use of the Saami terms in the archaeological research concerning the past of the indigenous Saami is studied. The study includes Saami archaeological research in Finland, Norway and Sweden as carried out during the period from 1970 to 2019. By term is meant the names that are used to refer to the archaeological cultural heritage of the Saami, for example, different types of sacred sites, dwelling sites and artifacts.

    In recent decades, the control over Saami cultural heritage has in many cases been handed over to the Saami. Yet, archaeological research concerning the Saami is mainly carried out by non-Saami archaeologists and published in Scandinavian languages, Finnish or English, and even terms used to naming archaeological cultural heritage are foreign. This may estrange the Saami from their own past. The Saami languages have names for archaeological cultural heritage, and these names explain the functions and nature of the archaeological findings in a more authentic and familiar manner than the foreign terms.

    Thus, it is important to study how Saami terms have been used in the research and how their usage has changed over the decades. Also the reasons for using or not using Saami terms will be examined. Another research question is how the use of the Saami terms has influenced, changed, renewed and created archaeological discourses. The approach of the study is based on the thoughts and theories of Indigenous Studies and Indigenous Archaeologies.

    This research is connected with the cultural heritage rights of the Saami people as well as with minority language policies and politics. The aim is to find solutions to the problematic issues related to the use of the Saami terms in the archaeological research and, as an outcome, to present a Nordic-wide practice for the use of the Saami terms in the archaeological research. This will make it easier for researchers to reflect and, if needed, change the ways of using the Saami terms in their archaeological research. Thus, the research is an important step towards further advancing the rights of the indigenious Saami people to their own language and history.

    The data material includes, first, the Finnish, Norwegian and Swedish publications that concern the archaeological cultural heritage of the Saami and were carried out in 1970–2019, and, second, the responses to a questionnaire survey targeted to archaeologists who are working with the archaeological cultural heritage of the Saami. The methods of conceptual content and discourse analyses will be applied to these two datasets. A conceptual content analysis for the published research is conducted to investigate the use and non-use of the Saami terms. The analysis will enable the examination of which Saami terms have been used in archaeological research and how the use of the Saami terms has changed over the decades. The aim of the questionnaire is to collect researchers’ views on the matter, which often are not articulated in the published research. By applying discourse analysis, the change in the discourses around the archaeological cultural heritage of the Saami will be studied.

  • Prosjektleder: Håkon Hermanstrand

    Arbeidstittelen på postdoc-prosjektet er Same, bygdesame, sjøsame eller norsk? Samisk identitet hos fastboende ved Trondheimsfjorden 1800 – 1920.

    Forskningsideen er å undersøke den delen av den historiske sørsamiske befolkninga som kunne høre inn under betegnelsene bygdesamer eller sjøsamer i perioden 1800 – 1920, og sammenlikne dette med eksisterende forskning på den svenske sockenlappinstitusjonen.

    Hovedideen er følge flere generasjoner knytta til fire ulike samiske bosettinger ved Trondheimsfjorden, for så å vurdere å foreta en transnasjonal komparasjon med situasjonen i Sverige i samme tidsrom.

    Postdoc-prosjektet hører inn under det større prosjektet South Saami Memory Culture.

  • Petro Pesonen (University of Helsinki and Finnish Heritage Agency, Finland; project leader), Minerva Piha (Nord University, Norway), Marja Ahola (University of Oulu, Finland)

    In this research project, we examine how Proto-Saami and its descendants, the Saami languages, are related to the archaeological ceramics groups of Luukonsaari and Sirnihta and the people who produced these ceramics and were the first iron manufacturers of the area of Finland and Karelia. The time frame is between 600 BCE and 600 CE.

    We will investigate the continuity of the archaeological groups and what kind of manifestations iron manufacture has in archaeological material. We will also research the etymological background of the iron-related vocabulary of the Saami languages and search for toponymy of Proto-Saami origin in the area in which the archaeological material is discovered.

    The ultimate aim of the project is to correlate the archaeological and linguistic results by answering the question of whether there is a connection between the Saami languages, early iron manufacture and ceramic groups of Luukonsaari and Sirnihta. The research is multidisciplinary with archaological and linguistic methods.

Avsluttede forskningsprosjekter

  • Prosjektleder: Trond Risto Nilssen

    Målet med prosjektet var å øke kunnskapen og bevisstheten om sørsamisk kultur, næringsliv og historie, gjennom undersøkelser av hvordan sørsamisk identitet har blitt forhandlet fram i ulike møter med majoritetskulturen og hvordan både sørsamene og majoritetsbefolkningen på ulike vis har påvirket utviklingen. Tverrfaglig prosjekt med historiske, kulturanalytiske og tekstvitenskapelige innfallsvinkler. Prosjektet ble støttet av Regionale forskningsfond Midt-Norge.

    Partnere:

    Publikasjoner:
    Asbjørn Kolberg: «Samer er vort rette nationale navn» – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser. Heimen, Volum: 55, Hefte: 1, sider: 31-49

    Asbjørn Kolberg: "De godmodige naturmennesker" – Framstillingen av samisk folkeliv og språk i "Laminlamme" av Maurits Hansen. Norsklæreren, 2017 Hefte: 4, Sider: 14 – 26

    Leiv Sem: Om framstillinga av sørsamar i Trøndelags historie. Heimen, 2017, Volum: 54, Hefte: 2, sider: 130 – 144

    Håkon Hermanstrand, Asbjørn Kolberg, Trond Risto Nilssen og Leiv Sem: The Indigenous Identity of the South Saami. Historical and Political Perspectives on a Minority within a Minority. Springer 2019

    Annen informasjon:
    blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge

  • Prosjektleder: Ylva Jannok Nutti, Sámi Állaskuvla
    Prosjektet (2015–2017) ble finansiert av Norges Forskningsråd.

    Publikasjoner:
    Kristin A.Ø. Fløtten: “Brobygging mellom kulturer – om å ha kompetanse til å kunne utvikle flerstemt pedagogisk virksomhet”. Building bridges between cultures - having competence to develop multidisciplinary educational activities. In Ylva Jannok Nutti (ed.) Flourishing Indigenous Knowledge in Education Writings by Educators and Researchers (in print)

  • Kristin A.Ø.Fløtten, Renate B. Eggen

    Formål: å møte behovet for en bredere og dypere innsikt i urbefolkningers perspektiv og verdier som del grunnleggende del av danning I universitetsutdanning og barnehage.

    Publikasjoner:
    Kristin A. Ø. Fløtten: “ECEC-Teacher Education - Integrating Sami perspectives as a visible, basic and part of the core curricula. Main findings so far in student/EC-teacher’ opinion”. Igniting Knowledge Sharing: World Indigenous Research And Education Conference, august 2018 i Guovdageaidnu/Kautokeino

    Kristin A. Ø. Fløtten «Hva ser lærerne? – ser de barnehagelærerutdanningens integrering av samiske perspektiver som synlige og grunnleggende deler av læreplanene.» DiVE Hamar desember 2018

    Kristin A. Ø. Fløtten “Perspectives on indigenous curricula contents; what may be the further steps to secure and develop a Saami perspective, indigenous knowledge in the ECEC Teacher education” EECERA, Thessaloniki 2019

  • Prosjektleder: Bruce Morén-Duolljá

    Prosjektperiode: fra 2011 og er pågående

    Finansiering (2011-2015): Norges Forskningsråd - prosjektnummer 203276

    Formål:

    • Grunnforskning som gir en omfattende beskrivelse av lulesamisk grammatikk
    • Beskrivelsen skal dekke behov til flere grupper, inkl. forskere, lærere, studenter, elever og andre i det lulesamiske språksamfunnet

    Partnere:

    • UiT Norges arktiske universitet (2011-2013)
    • Árran - julevsáme guovdásj (2011 - er pågående)

    Utvalgte publikasjoner:

    • Morén-Duolljá, B. (2018) Kartlegging og utredning av morfologi i lulesamiske avledede substantiv. Kompendium. Nord universitet.
    • Morén-Duolljá, B. (2018) Lulesamiske hjelpeverb: Kopulaverb og polaritetsverb. Kompendium. Nord universitet.
    • Kintel, A. og Morén-Duolljá, B. (2018) Jiednaoahppa (fonetihkka). Kompendium. Nord universitet.
    • Morén-Duolljá, B. (2016) Kartlegging og utredning av lulesamiske adjektiv som slutter på "lasj" og "lis". Consultation report (working draft) to Sámi Giellagáldu.
    • Morén-Duolljá, B. (2015) Rapport til Statped nord om hvordan man utvikler en lulesamisk "fonemtest". Consultation report (working draft) to Statped nord.
    • Morén-Duolljá, B. (2016) Kartlegging og utredning av (noen) lulesamisk substantiver lånt fra svensk/norsk - med spesielt fokus på vokaler. Consultation report (working draft) to Sámi Giellagáldu.
    • Morén-Duolljá, B. (2014) Lulesamisk grammatikk: den er ikke som du tror. Bårjås, pp. 62-72. Árran - julevsáme guovdásj. Drag, Norway.
    • Fangel-Gustavson, N., Ridouane R. og Morén-Duolljá, B. (2014) Quantity contrast in Lule Saami: A three-way system. Proceedings of the 10th International Seminar on Speech Production (ISSP), pp. 106-109. Cologne, Germany.

    Annen informasjon finnes her: Cristin-prosjekt-ID 315517 og 455478

  • Leiv Sem (prosjektleder) og Asbjørn Kolberg

    Prosjekteier: Røyrvik kommune. Støttet av Regionale Forskningsfond Midt-Norge.

    Prosjektets hovedmål er å utvikle en forskningsbasert integrasjon av samisk kulturkunnskap i kommune og næringsliv i Røyrvik, med sikte på å utvikle Nord universitets sørsamiske grunnskolelærerutdanning.

    For å støtte opp under hovedmålet er det satt opp følgende delmål for prosjektet:
    1) Kartlegging av hvilken plass samisk kultur, språk, læringsforståelse og undervisningsmåter har i skolen.
    2) Undersøkelse av læreplanenes forståelse av samisk kunnskapssyn og oppdragelseskultur. Her vil internasjonale komparative elementer være aktuelle.
    3) Analyse av kunnskapsbehovet hos næringsliv og kommune for samisk kulturkompetanse. ​

  • Prosjektleder: Håkon Hermanstrand, historiker ved Saemien Sijte

    Nytt grenseoverskridende prosjekt skal forske på historien til fastboende samer. ​Ukjent for mange er at den samiske befolkninga i Trøndelag, Jämtland og Västernorrland også omfatta fastboende i bygdene.

    Saemien Sijte på Snåsa, Gaaltije i Østersund og Nord universitet på Levanger har fått midler fra Regionalt forskningsfond Trøndelag til ett års forskningsprosjekt som kan bane veien for mer forskning. Sammen skal de tre partnerne finne ut mer om historien til den fastboende samiske befolkninga i Trøndelag, Jämtland og Västernorrland mellom 1800 og 1920. Prosjektet heter Bygdesamer fra kyst til kyst.

    De fastboende samene var knytta til det øvrige samiske samfunnet, og folk fra østersjøkysten gifta seg med folk fra norskekysten. De levde av jakt, fiske, håndverk, handel, lønnsarbeid og småbruk. Ofte var de spesialister på slakting, skinnarbeid, folkemedisin eller jakt i bygdesamfunnene de bodde i.

    Prosjektet Bygdesamer fra kyst til kyst skal arbeide med historien til denne delen av en samiske befolkninga, som i Norge gjerne kalles bygdesamer og i Sverige også omfatter sockenlapper. Dette er en videføring av kunnskapsoppbygging i Interregprosjektet Beavnardahke 2. Prosjektet skal gi grunnlag for enda mer forskning kommende år.

    Målet for 2023 er å få til ei vandreutstilling og en forskningsartikkel som kan øke kunnskapen om bygdesamene.

Ph.d.-prosjekter

  • Stipendiat: Håkon Hermanstrand

    Et overordna mål er å finne ut om forståelse av sørsamiske bygsler kan bidra til en bedre forståelse for etniske prosesser knytta historiske kilder, og kanskje gjennom det gi et metodisk og teoretisk bidrag til samisk historieforskning.

  • Stipendiat: Cathrine Bjerknes

    Kjønn og hybriditet i Nelvana of the Northern Lights (1941-1947),
    White Heat (2011) og
    Kautokeino, en blodig kniv (2012)

    Prosjektet er tilknyttet det avsluttede forskningsprosjektet «Arctic modernities» ved Universitetet i Tromsø.

Oppdatert
15.10.2025
Oppdatert av
Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag
Kontaktinfo

Forskningsgruppeleder

Ansattbilde: David Kroik
Førsteamanuensis

David Kroik

david.kroik@nord.no