Forskningsgruppe

Språk i Nord

Forskningsgruppen Språk i Nord (SiN) vil arbeide innenfor rammene av en sosiokulturell form for språkvitenskap – i praksis vil det bety ulike varianter av det som gjerne omtales som sosiolingvistikk.

Forskningsgruppen Språk i Nord (SiN) er en del av faggruppe for språk og litteratur. Gruppa arbeider med språk i vid forstand. Tematisk sett kan forskninga deles i tre hovedretninger: sosiokulturell og allmenn språkvitenskap (for eksempel sosiolingvistikk og flerspråklighet), samisk og literacy (lesing og skriving). De omtalte fagfeltene omfatter en rekke fokusområder; per i dag er dette de viktigste områdene for oss.

  • Talespråklige praksiser og utviklingslinjer i Trøndelag og Nord-Norge med vekt på både tradisjonelle dialektologiske trekk og nyere språklige stilvarianter.
  • Diakron språkvitenskap: språkhistorie, utvikling av språk og dialekter over tid.
  • Grammatikk og grammatikkdidaktikk.
  • Flerspråklighet, norsk som andrespråk og språklig mangfold
  • Språklige praksiser på ulike sosiale medie-plattformer – med særlig vekt på normutvikling i krysningsfeltet mellom etablerte skriftnormaler og lokale talemålsformer.
  • Samiske språk som minoritetsspråk i Nordland og Trøndelag – revitalisering, sosial posisjon og ulike praksisformer i tale og skrift.
  • Literacy med særlig vekt på skriving og skriveopplæring i begynneropplæringa.

Hovedformålet til SIN (Språk i Nord) er å videreutvikle den faglige kompetansen blant de språkvitenskapelig ansatte ved FLU, Nord universitet. Videre ønsker vi å knytte faglige forbindelser med det øvrige forskerfellesskapet i Norge både for å kunne bidra inn i og dra nytte av dette. Sist, men ikke minst, ønsker vi å benytte forskning og forskningsresultater til å praktisere forskningsbasert undervisning og veiledning.

Pågående forskningsprosjekter

  • 10. februar 2021 gikk vi i gang med ei større kartlegging av språk og holdninger til språk i Bodø og omegn. Vi ønsker å «ta tempen» på Bodø-dialekten slik den er i dag: Hvordan er Bodø-dialekten, og hva legger folk merke til ved denne? Hva synes de om det? Vi er interessert i et mangfold og planlegger å snakke med folk i alle aldersgrupper og med ulike bakgrunn/yrke, interesser, osv. Vi kommer til å intervjue bodøværinger som har bodd i byen hele livet, og bodøværinger som er flyttet hjem igjen. I tillegg vil vi snakke med de som har flytta ut, men aldri hjem igjen, samt med innflyttere fra andre steder i fylket.

    Parallelt med dette prosjektet vil vi gå nærmere inn på dialektbruken hos barn i området. I første omgang vi ha fokus på overgangen barnehage/skole: Endrer dialekten seg her? Tenker barna annerledes om dialekten sin (og andres) etter at de har begynt på skola, og legger de merke til andre aspekter ved dialekten nå enn før? De samme barna vil bli fulgt gjennom en longitudinell studie over flere år, dvs. mens de er i skolealder; fokus vil være det samme som nevnt over.

    Prosjektgruppa veiledes og støttes av professor Brit Mæhlum, og består ellers av Irene Løstegaard Olsen, Kjetil Jensen og Marit Krogtoft, sistnevnte er leder for prosjektet. Vi ønsker også å knytte oss studenter på bachelor- og/eller masternivå som har interesse for det aktuelle temaet.

  • Prosjektleder: Irene Løstegaard Olsen.

    Formål: Å undersøke bruken av dialekt og betydningen av dialekt med tanke på identitet blant ungdommer i musikkmiljøet i Bodø og omegn.

Forskningsprosjekter – Ph.d.-prosjekter

  • Formål: Å undersøke hvordan sterke språkmodeller blir forstått og iverksatt i skolen.

    Stipendiat: Sandra Nystø Ráhka.​

Oppdatert
13.08.2025
Oppdatert av
Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag