Det er viktig at du er kjend med felles informasjon om praksis som gjeld alle studieprogram, i tillegg til spesifikk informasjon om praksis for barnehagelærarutdanning.
Strukturen til praksisstudiet
Praksisstudiet skal omfatta minimum 100 dagar. Fem dagar skal ha fokus på overgangen mellom barnehage og skule. Praksis er ein arena der studentane skal øva seg på å reflektera over korleis teori og praksis samspiller, og dessutan kva for nokre etiske utfordringar barnehagekvardagen kan by på. Gjennom praksisperiodane får studentane gjera seg erfaringar og reflektera over eiga rolle som kommande barnehagelærarar.
All praksis skal vera rettleidd. Du kan lesa meir om innhald og tidsperiode for dei ulike praksisperiodane på studieprogramsida for studiet ditt.
Innhald og progresjon i praksis
Nasjonale retningslinjer for barnehagelærarutdanning beskriv progresjonen til praksisstudiet i praksis. Praksisstudiet skal bidra til kontinuitet, samanheng og progresjon hos studenten. Studenten skal utvikla seg frå å vera student til å bli ein profesjonsutøvar med barnehagefagleg handlingskompetanse. Praksisstudiet må derfor ha auka forventningar og krav til studenten gjennom studieforløpet. Å bli barnehagelærar er ein prosess som krev fagleg kunnskap, evna til refleksjon og praktisk handling. Studenten skal øvast i å reflektera over korleis teori og praksis samspiller, og dessutan kva for nokre etiske utfordringar barnehagekvardagen kan by på. Studenten skal oppmuntrast til sjølv å vera pådrivar for utvikling av eigen profesjonskompetanse. Det skal vera tydelege krav til gjennomføring av leiingsoppgåver i praksisperiodane. Leiingsoppgåvene skal ha ein naturleg progresjon gjennom studieløpet.
«Leiing av seg sjølv og barn»
Studenten skal i første studieår og dessutan haustsemester andre studieår ved nett-og samlingsbasert barnehagelærarutdanning få ei grunnleggjande forståing av pedagogisk leiing i barnehagen og tileigna seg kunnskapar om barnehagen som lærande organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærar. Studenten skal også ta del i kvardagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns leik og formelle og uformelle samspel- og læringssituasjonar. Praksislærar skal i tillegg til å vera rettleiar, vera rollemodell.
Studenten skal utvikla ulike sider ved barnehagelærarrolla, som å:
- vise evne til leiing av seg sjølv i møte med praksisbarnehagen
- planleggja og gjennomføra faglege aktivitetar med barnegrupper og kritisk vurdera eigen pedagogisk leiing og praksis
- ta i bruk observasjon som reiskap for refleksjon over seg sjølv, barns veremåtar og deira omsorgs-, leike- og læringsbehov
- leggja til rette for variert leik og utvikla gode samspelmønster saman med barn
- reflektera over kva pedagogisk leiing i møte med barn og barnegrupper inneber
«Leiing av barn og medarbeidarar»
Studenten skal i løpet av andre studieår og dessutan haustsemester tredje studieår ved nett- og samlingsbasert barnehagelærarutdanning få gjera seg erfaringar med samarbeid med både føresette, personale og samarbeidspartnarar, og dessutan øva seg i å leia medarbeidarar i barnehagen. Dette inneber mellom anna å utvikla eigen rettleiingskompetanse, og å reflektera over plassen til rettleiinga i barnehagen. Studenten skal også tileigna seg ei større forståing for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærars rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringar.
Studenten skal utvikla ulike sider ved barnehagelærarrolla, som å:
- framtre som ein reflektert pedagogisk leiar og fagperson
- leia og rettleia barnehagepersonalet i samband med formelle og uformelle aktivitetar med
- barnegrupper, og kritisk vurdera eiga pedagogiske leiing og praksis
- vise relasjonskompetanse og kunne reflektera kritisk over eiga rolle i kommunikasjon og
- samarbeid med føresette og kollegaer
- reflektera over barnehagen som leike-, lærings- og danningsarena
«Leiing av barn og barnehage»
Studenten skal i tredje og dessutan fjerde studieår nett- og samlingsbasert barnehagelærarutdanning utvikla evne til pedagogisk leiing og leiing av endrings- og utviklingsprosessar i barnehagen og vise at pedagogisk leiing inneber profesjonsetisk medvit. Studenten skal fokusera både på eigen yrkesidentitet og samfunnsmandatet til barnehagen og kunne reflektera over dette.
Studenten skal utvikla ulike sider ved barnehagelærarrolla, som å:
- i stor grad stå fram som barnehagelærar og kunne reflektera rundt ulike sider ved profesjonsutøvinga generelt og fordjupinga spesielt
- kunne leia barnehagen som lærande organisasjon
- auka den generelle pedagogiske leiarkompetansen sin
- kunne leggja til rette for eit miljø som fremjar og varetek leik
- kunne reflektera over balansen mellom målstyrt pedagogisk leiing og dialog med medarbeidarar, og balansen mellom å ta omsyn til eigne behov og vera andreorienterte.
- vise evne til leiing av seg sjølv i møte med praksisbarnehagen
Før praksis
- Gjer deg kjend i læringsrommet i Canvas for praksisperioden.
- Gjer deg kjend med læringsutbytteskildringane og praksisoppgåvene for praksisperioden.
- Ver oppdatert og ha oversikt over aktuelt fagstoff knytt til praksisperioden.
- Delta på praksisførebuingar og obligatorisk praksisseminar. Informasjon om møte finn du under informasjon om utdanningsmodellen din.
- Ta kontakt med praksislærar i god tid før praksisstart, både i haust og vårsemesteret.
- Last opp sluttvurdering frå førre praksislærar i Canvas dersom du går andre, tredje eller fjerde studieår. For første studieår gjeld ikkje dette.
- Gjer deg kjend i læringsrommet i Canvas for praksisperioden.
Praksis blir gjennomført i hovudsak i praksisbarnehagar som har praksisavtale med Nord universitet. Gjennom studiet skal studentene i hovedsak ha praksis i tre ulike praksisbarnehager. Praksiskoordinator er ansvarleg for tildeling av praksisplassar. Dersom du har behov for tilrettelegging, må dette søkjast om før praksisperioden startar.
Campusbasert barnehagelærerutdanning
Er du knytta til campusbasert barnehagelærarutdanning vil du få tildelt praksisplass i praksisbarnehagar i praksisområdet knytte til campus Nord universitet.
- Bodø: Bodø kommune
- Levanger: Steinkjer - Stjørdal
Nett -og samlingsbasert barnehagelærarutdanning
Er du knytta til nett -og samlingsbasert barnehagelærarutdanning får du, så langt det lèt seg gjera, tildelt praksisplass i nærleiken av der du har folkeregistrert bustadadresse.
For kull 2024 vil studentar som har eit tilsetjingsforhold i ein barnehage ha høve til å gjennomføra inntil 50 % av praksis på eigen arbeidsplass. Dette blir i samsvar med gjort oppsette praksisperiodar fastsett av Nord universitet. Les meir om kriteria for gjennomføring av praksis på egen arbeidsplass her.
Praksisbarnehagane våre
Nord universitet har samarbeidsavtaler med praksisbarnehager i Trøndelag og Nordland. Vi har et tett samarbeid med våre praksisbarnehager gjennom samarbeidsmøteNord universitet har samarbeidsavtalar med praksisbarnehagar i Trøndelag og Nordland. Me har eit tett samarbeid med praksisbarnehagane våre gjennom samarbeidsmøte og fagdagar. Det er krav om at praksislærar skal ha jobba som pedagogisk leiar i minst to år og ønskjeleg at praksislærar har formell rettleiingskompetanse, minimum 30 studiepoeng.
Universitetsbarnehagar
Barnehagelærerutdanningen er i partnerskap med fem universitetsbarnehager tilknyttet Nord universitet. Studenter som gjennomfører praksis i en universitetsbarnehage, vil få mulighet til å prøve ut ulike former for praksis samt delta i prosjekter og forskning tilknyttet barnehagelærerutdanningen. Deltakelse i forskningsprosjekt
Barnehagelærerutdanningen er i partnarskap med fem universitetsbarnehagar knytt til Nord universitet. Studentar som gjennomfører praksis i ein universitetsbarnehage, vil få høve til å prøva ut ulike former for praksis og dessutan delta i prosjekt og forsking knytt til barnehagelærarutdanninga. Deltaking i forskingsprosjekt er frivillig.
Du kan lese meir om universitetsbarnehagane her.
- Bodø: Bodø kommune
- Ta kontakt med praksislærar før praksis, avtal oppmøtetid og still spørsmål om avdelinga.
- Ha med deg uteklede etter vêr og praktiske klede til bruk i barnehagen.
- Gjer deg kjend med reglement og rutinar i barnehagen. Søk opp informasjon du treng sjølv.
- Møt til avtalt tid. Ring praksisbarnehagen om noko oppstår og du blir forseinka.
- Følg opp arbeid og avtalar du har gjort med praksislærar. Det er viktig at alle i praksisbarnehagen kan sjå på deg som ein påliteleg kollega.
- Møt førebudd til rettleiing med praksislærar, det er viktig for at du skal få eit godt utbytte av rettleiinga.
- Ring og gi beskjed til praksislærar om du blir sjuk eller noko oppstår som gjer at du ikkje kan møta i praksis.
- Ver sjølvstendig, fleksibel og aktivt deltakande i alle delar av barnehagekvardagen. Still spørsmål og ta initiativ!
Gode råd dersom du møter utfordringar i praksis:
- Gå rett teneste veg, forsøk å prat med praksislærar eller styrar.
- Prøv å finn ei løysing eller søk rettleiing.
- Hugs teieplikt dersom du kontaktar medstudentar eller familie/venner.
- Dersom utfordringa ikkje kan løysast i barnehagen, ta kontakt med praksisleiar eller praksiskoordinator.
- Ta kontakt med praksislærar før praksis, avtal oppmøtetid og still spørsmål om avdelinga.
Dersom du arbeider i ein barnehage når du startar på barnehagelærarutdanninga, har du moglegheit til å gjennomføre praksis på eigen arbeidsplass i opp til 50 dagar. Periodane det er mogleg å ha praksis på eigen arbeidsplass, er sette opp av Nord universitet.
Du melder frå om at du ønskjer praksis i eigen barnehage via eit nettskjema som blir sendt ut før semesterstart. Det er viktig at du svarar riktig i skjemaet, då informasjonen blir brukt til tildeling av praksisplass. Når praksisplass er tildelt, kan dette berre vurderast endra i særskilde tilfelle. Det må då søkjast om tilrettelegging. Søknaden må sendast inn minimum fire veker før praksis har oppstart.
Kriterium for å ha praksis på eigen arbeidsplass:
Praksislærar har barnehagelærarutdanning og vidareutdanning i rettleiing.
Styrar har godkjent at du kan ha praksis på eigen arbeidsplass.
Du har meldt inn ønskje om praksis på eigen arbeidsplass i nettskjema innan fristen.Periodar for praksis i eigen barnehage for studentar som startar hausten 2026:
- 2. år haust og vår (40 dagar)
- 4. år haust (10 dagar)
Periodar for praksis i eigen barnehage for studentar i studieløp (til og med kull 2025):
- 1. år haust og vår (25 dagar)
- 3. år vår (15 dagar)
- 4. år haust (10 dagar)
Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning er ei moglegheit for studentar som arbeider i ein barnehage i minimum 20 % fast stilling. Du søkjer deg inn på bachelor barnehagelærar nett- og samlingsbasert, og får informasjon om korleis du kan knyte deg til ABLU-ordninga ved studiestart.
Barnehagar som vel å inngå ABLU-samarbeid med Nord universitet, vil få tilbod om kompetanseheving i personalgruppa, frikjøp av mentor til rettleiing, samt tett oppfølging frå universitetet gjennom heile utdanningsløpet.
Studentrolla
Som ABLU-student får du ein unik moglegheit til å kombinere arbeid og studiar. Du får fagleg rettleiing av ein mentor i din eigen barnehage og kan bruke arbeidsplassen som læringsarena gjennom heile studietida – ikkje berre i praksisperiodane. Dette gir deg verdifull erfaring og støtte i eit kjent miljø, samstundes som du utviklar deg som profesjonsutøvar med tett oppfølging frå mentor og Nord universitet.
Mentorrolla
Når ein barnehage inngår samarbeid om ABLU-ordninga ved barnehagelærarutdanninga ved Nord universitet, forpliktar barnehagen seg til å stille med ein mentor for studenten i heile utdanningsperioden på fire år.
Ein mentor er ei støtte på vegen frå å vere assistent/fagarbeidar til å bli barnehagelærar og skal knyte studentens læringsprosess til arbeidet i barnehagen. Mentoren i studentens barnehage skal vere ein rettleiar og bidra til å støtte opp om studentens læringssituasjon på eigen arbeidsplass.
Mentor kan òg fungere som praksislærar for studenten i praksisperiodane på eigen arbeidsplass, men dette er ikkje eit krav.
Under praksis
- Restpraksis blir berre tilbodne studentar med gyldig fråvær.
- Gyldig fråvær gjeld eigen eller eigne barns sjukdom, deltaking i studentpolitiske verv og sterke velferdsgrunnar.
- Studentar i praksis har rett til ammetid i det første leveåret til barnet, jf. arbeidsmiljølova § 12-8, 1.ledd. Ver merksam på at retten til ammetid ikkje gir rett til redusert talet på obligatoriske praksistimar. Studenten må derfor ta igjen timane som blir tekne ut til amming. Studenten er sjølv ansvarleg for å avtala ammetid og etterfølgjande restpraksis med praksisstaden.
- Praksislærar fører oversikt over eventuelle fråværsdagar og gir beskjed til praksiskoordinator.
- Fråvær må takast igjen i sin heilskap som restpraksis.
- Fråvær over tre dagar må dokumenterast med legeerklæring eller erklæring frå annan sakkunnig. Dokumentasjon blir send inn via e-dialog innan 14 dagar etter første fråværsdag. Her finn du info om e-dialog.
- Ved stort fråvær vil det vurderast om studenten må ta praksisperioden om igjen i sin heilskap, eller om det kan gjennomførast som restpraksis.
- Gjennomføring av restpraksis ved stort fråvær må planleggjast i samråd med praksisleiar og praksislærar.
- Udokumentert fråvær vil resultera i ikkje bestått praksis.
Her kan du lesa meir om rutinar og reglar for fråvær.
Planleggingsdagar i praksisperioden
- Dersom barnehagen du har praksis i har planleggingsdag i praksisperioden, deltek du denne dagen, og dagen tel som ein praksisdag. Vel du å delta på planleggingsdag i eigen barnehage, må du ta att denne dagen som restpraksis. Dersom du har praksis på eigen arbeidsplass og det er planleggingsdag, tel dagen som ein praksisdag.
- Restpraksis blir berre tilbodne studentar med gyldig fråvær.
Det blir gjennomført ulike møtearenaer i førebuing og etterarbeid av praksisperiodane. Alle møte er obligatoriske for studentar og praksislærarar. Du finn informasjon om dato og tid for dei ulike møta lenger ned på denne sida.
Oppstartsmøte om praksis i kommande studieår for studentar (haustsemester)
Det blir eit oppstartsmøte gjennomført om praksis for kvart kull i starten av haustsemesteret. For 1. årsstudentar er dette møtet eit informasjonsmøte om praksis der det blir gjennomgått retningslinjer og reglement for praksis, og dessutan presentasjon av oppgåver tilknytta praksis.
For andre kull er dette møtet eit dialogmøte der studentane kan bringa inn spørsmål og tema som opptek studentane i samband med praksis kommande studieår.
Praksisseminar
Det blir eit praksisseminar gjennomført før kvar praksisperiode startar. Praksisseminar er eit møtepunkt mellom studentar, praksislærarar frå praksisbarnehagane studentane er tildelte, faglærarar og praksisteam.
Oppfølging frå Nord universitet i praksisperioden
I løpet av praksisperioden vil studentane få eit møte med faglærar. Møtet kan gjennomførast fysisk eller digitalt.
Evaluering av praksis
Evaluering blir gjennomført på ulike måtar:
- Evalueringsmøte
- Nettskjema etter kvar periode
- Evalueringsmøte
Før du kan gå ut i praksis må du:
- Melde deg opp til praksis og signera teielovnad innan gjeldande frist. Dette gjer du i StudentWeb.
- Levera gyldig politiattest. Les meir om politiattest her.
- Dersom du har behov for tilrettelegging, må du søkja om dette innan oppgitt frist. Du kan lesa meir om tilrettelegging her.
- Sette deg godt inn i retningslinjer og informasjon på nettsida om praksis i barnehagelærarutdanningane og praksis ved Fakultet for lærarutdanning kunst- og kulturfag. Praksis ved Fakultet for lærarutdanning og kunst- og kulturfag.
- Sette deg godt inn i emneplan for praksis for gjeldande praksisperiode, denne informasjonen finn du i studieplanen din. Her kan du søkje opp studieplanen din.
Her finn du nyttige lenkjer:
- Melde deg opp til praksis og signera teielovnad innan gjeldande frist. Dette gjer du i StudentWeb.
Praksisstudiet skal vera rettleidd gjennom heile perioden. Studentar har krav på to timar formell rettleiing per veke saman med praksislærar. Dersom to studentar er saman i praksis har dei til saman krav på tre timar formell rettleiing. Det er praksislærars ansvar at det blir sett av tid til rettleiing.
Ansvaret til studenten i rettleiing:
- Førebu deg godt til rettleiinga. Praksislærar må få tid til å førebu seg, så avtal på førehand når og korleis rettleiingsgrunnlag/spørsmål skal kommuniserast til praksislærar.
- Ver aktiv i rettleiingssituasjonen, still spørsmål, både kritiske og undersøkjande spørsmål.
- Del av dine tankar, det er ikkje noko rett eller feil når ein reflekterer saman.
- Rettleiing på oppgåver er ein del av rettleiinga, men bør ikkje vera einaste tema for rettleiing.
- Førebu deg godt til rettleiinga. Praksislærar må få tid til å førebu seg, så avtal på førehand når og korleis rettleiingsgrunnlag/spørsmål skal kommuniserast til praksislærar.
Etter praksis
Praksisoppgåver og praksisgjennomføring blir vurdert og blir godkjend av praksislærar i praksisbarnehagen du er tildelt. Læringsutbytteskildringane for praksisperioden ligg til grunn for vurderinga av praksis. Alle oppgåver må vere levert innan gjeldande frist.
Fråvær frå praksis eller manglande godkjenning av oppgåver vil i seg sjølv føre til ikkje bestått. Her kan du lesa meir om vurdering.
Midtvegsvurdering
Dersom praksisperioden er lengre enn ti dagar skal det gjennomførast ein midtvegsvurdering. Praksislærar og student skriv midtvegsevaluering. Denne blir lagd inn i Canvas. Praksislærar og student går igjennom midtvegsvurderingen munnleg i rettleiing.
Dersom praksislærar vurderer at studenten står i fare for å ikkje bestå praksis erstattas midvegsvurderinga av melding om fare for ikkje bestått praksis.
Her kan du lesa meir om melding om fare for ikkje bestått praksis.
Sluttvurdering i kvar praksisperiode
Det skal vera to sensorar som vurderer studenten i eit praksisemne j.f.§ 11-7. i Lov om universitet og høgskular. Sensorane vil vera praksislærar i praksisbarnehagen, og praksisleiar ved Nord universitet. Sensorane har felles ansvar for den endelege vurderinga av praksisen til studenten.
Sluttvurderinga tek utgangspunkt i vurderingskriteria for praksis, og skal beskriva måloppnåinga og progresjonen til studenten. Praksislærar leverer sluttvurdering med forslag til vurdering; bestått/ ikkje bestått i Canvas, helst i Pdf-format. Forslaget til vurdering bestått/ikkje bestått blir fastsett på grunnlag av kvalifisert, fagleg skjønn. Endeleg vurdering blir publisert for studenten i Studentweb.
Både student og praksislærar skriv sluttvurdering og leverer han i Canvas innan gjeldande frist. Praksislærar og student går igjennom hovudmomenta i sluttvurderinga i siste rettleiing. Det skal leverast sluttvurdering etter kvar praksisperiode.
Løpande skikkethetsvurdering skal gjennomførast gjennom heile studiet og vurderast både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Her kan du lesa om vurdering av skikkethet.
Du har to forsøk på å gjennomføra praksis. Inneverande praksisperiode må vera bestått for å kunna gå vidare til neste praksisperiode. Ved ikkje bestått praksis vil du ha eitt forsøk til for å få kunna få praksis bestått.
Ny praksisperiode vil gjennomførast neste gong praksisperioden blir sett opp, ved neste ordinære gjennomføring. Studentar som ikkje består ein praksisperiode, kan ta kontakt med praksisleiar ved Nord universitet. Dersom praksis blir vurdert til ikkje bestått også ved andre forsøk vil studieretten inndragast.
Klagerett på praksisvurdering
Du kan ikkje klaga på ei praksisvurdering, men du kan klaga dersom du meiner det er gjort formelle feil i samband med praksis.
§ 11-2, kap. 4. «Vurdering ved munnleg eksamen, praksis, praktiske eksamenar eller liknande, som etter arten sin ikkje kan etterprøvast, kan ikkje klagast på.»
Klaga på formelle feil i samband med praksisvurderinga
Du kan klaga dersom du meiner det er gjort formelle feil i samband med praksis. Døme på formelle feil kan vera mangelfull rettleiing eller at varsel om ikkje bestått praksis ikkje er gitt. Det kan likevel oppstå forhold i slutten av praksisperioden som fører til at studenten blir vurdert til ikkje bestått praksis utan å ha fått skriftleg varsel om fare for ikkje bestått praksis.
Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/åtferd som openbert ikkje gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikkje bestått sjølv om førre tvilmelding ikkje er gitt.
Døme på slike handlingar kan vera:
- At studenten bryt teieplikta
- At studenten viser mykje svikt i fagleg skjønn
- At studenten medvite lèt vere å følgja rettleiing frå praksisrettleiar
Korleis klaga på formelle feil
Klaga på formelle feil skal vera skriftleg og sendast til postmottak via e-dialog innan tre veker etter at du har fått sluttvurdering. Klaga må innehalda ei forklaring på kva for nokre formelle feil som er gjorde ved gjennomføring av praksis. Du kan trekkja klaga fram til ho er avgjord.
Medhald i klaga på formelle feil
Eventuelt medhold i klagen betyr at du får forsøket ditt strøket og må gjennomføre ny praksis ved neste ordinære gjennomføring. Sluttvurderingen kan ikke etterprøves. Formelle feil kan derfor ikke rettes opp ved ny sensur.
Oversending til nemd for studentsaker
Dersom du ikkje får medhald i klaga kan du senda klaga vidare til klagenemda for studentsaker. Nemnda for studentsaker behandlar saker som fusk, plagiat, formelle feil ved eksamen og andre enkeltvedtak som gjeld studenten. *Nemda for studentsaker vil avgjera om det er gjort ein formell feil, og om feilen skal rettast med gjennomføring av ny praksisperiode.
Råd og rettleiing
Viss du opplever utfordringar som student kan du kontakta studentombodet ved Nord universitet for råd og rettleiing.
- At studenten bryt teieplikta
Informasjon om praksisperiodane og praksisseminara for studiet ditt
Barnehagelærarutdanning heiltid
Les meir om praksisperiodar, møter og emne.
Nett- og samlingsbasert barnehagelærarutdanning
Les meir om praksisperiodar, møter og emne.
