Forskningsgruppe

Spesialpedagogikk, kommunikasjon, inkludering, logopedi og lingvistikk (SKILL)

Forskningsgruppa SKILL er et forskningsfellesskap med særlig fokus på ulike tema innenfor pedagogikk, spesialpedagogikk, logopedi og lingvistikk.

Forskningsgruppa er en del av Faggruppe for pedagogikk og spesialpedagogikk. Forskningsgruppa SKILL er et forskningsfellesskap med særlig fokus på ulike tema innenfor pedagogikk, spesialpedagogikk, logopedi og lingvistikk.

Hovedmålsettingen for gruppens forskningsinnsats er å utvikle praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert kunnskap som fremmer et inkluderende samfunn. Gjennom vår forskning ønsker vi å bidra til å skape gode betingelser for livslang læring for barn, unge og voksne med spesielle behov, eller som på andre måter har falt utenfor samfunnet.

Gruppas medlemmer arbeider med ulike nasjonale og internasjonale prosjekter som fokuserer på ulike tema innenfor felt pedagogikk, spesialpedagogikk, logopedi og lingvistikk og er med i flere pågående prosjekter. Alle medlemmer publiserer og formidler aktivt på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Medlemmer i gruppa deltar også i og planlegger å utarbeide flere søknader til utlyste forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt.

Årlig deltar gruppas medlemmer i ulike konferanser, som for eksempel : Nordic Education research Association (NERA); European Conference on Educational Research (ECER); Australian Association for Research in Education (AARE), Nordic research network on vocational education and training (Nordy).

Pågående forskningsprosjekter

  • Karianne Berg og Line Haaland-Johansen er med i et stort, aktivt internasjonalt forskernettverk kalt The Collaboration of Aphasia Trialists.

    Les mer på aphasiatrials.org

  • Prosjektets hovudmål er å undersøke tidleg kommunikativ utvikling (gestar, ordforråd og grammatikk) hos barn og unge medcri du char-syndrom, ein medfødd genetisk tilstand som mellom anna inneber ulike former for språklig funksjonsnedsettelse. Data blir samla inn ved hjelp av ei norsk tilpasning av MacArthur Communicative Development Inventories (CDI), eit internasjonalt anerkjent kartleggingsverktøy som er mykje brukt i barnespårksforsking og i klinisk arbeid med barn med språkvansker.

  • ​The aim of the project is to investigate the developmental dynamics between students’ well-being, motivational beliefs, and performance during primary education (grades 4–8), and the role of interprofessional collaboration in supporting students’ well-being in school. Utilizing an accelerated longitudinal design, students (three cohorts: grade 4, 5 and 6, N ≈ 600) are followed over a period of three years.

  • SpedAims mål er å bedre læring, trivsel og motivasjon for barn med særskilte behov. Dette skal vi gjøre gjennom spesialpedagogisk forskning av høy kvalitet.

    Universitetet i Oslo (vertsinstitusjon)
    Universitetet i Stavanger
    Universitetet i Bergen
    Universitetet i Agder
    Nord universitet

  • Funding: Forskningsrådet

    Om senteret: Til tross for relativt høy velstand og gode i sosiale tjenester i Norge, lever mange norske barn og unge i sårbare livssituasjoner. Mange står også i fare for å falle utenfor skole og sosiale fellesskap. Senter for barn og unge og sosial beredskap samler innsatsen innen forskning, utdanning og praksis for å møte disse samfunnsutfordringene, der også barn og unge skal involveres både i forskningsdesign, utforskning, dataanalyse og formidling. Med søkelys på sårbare livssituasjoner og sosial beredskap retter det tverrfaglige senteret oppmerksomheten mot sosiale, snarere enn individuelle sårbarhetsfaktorer.

    Sosial beredskap handler både om å utvikle forståelse for det sosiale limet i samfunnet, om å mobilisere ressurser i det offentlige og i det sivile samfunn, og lage ordninger som motvirker utenforskap. Dette kan være kritiske hendelser i hverdagen, som mobbing eller overgrep, eller større samfunnskritiske hendelser, som koronaepidemien er et eksempel på.

    Senteret skal frambringe kunnskap om sosial beredskap som tilnærming til tidlig innsats rundt barn og unge i sårbare livssituasjoner. Vi vil bidra med kunnskap om hvordan "samarbeid" og "sårbarhet" har blitt definert, forstått og anvendt, og hvordan sårbarhet oppstår i praksis.

    Videre vil vi bidra med kunnskap om hvordan skolen sammen med barnet, familien, lokalsamfunnet og offentlige aktører kan etablere en tidlig sosial beredskap for å fange opp og gi støtte til de som står i fare for å kunne oppleve utenforskap tidlig og gi støtte.

    Sammen med studenter, en rekke aktører i praksisfeltet og vårt internasjonale samarbeidsnettverk, skal vi utvikle og prøve ut forskningsbaserte samarbeidsmodeller og beredskapsøvelser på tvers av fag, disipliner, tjenester og sektorer. Ideen er at kunnskapen skal kunne brukes til å forbedre både praksiser og systemer, samt danne grunnlaget for å utvikle undervisningstilbud som kan styrke både profesjonsutdanninger og -praksiser

Avsluttede forskningsprosjekter

  • En antologi som ønsker å løfte fram estetiske fag, kunst, kultur og inkludering i møte med barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, i hele opplæringsløpet, i kulturskole og på andre aktuelle arenaer.

    Boka Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid ønsker å bidra til økt kompetanse på feltet og presenterer eksempler på god praksis og forskningsbasert kunnskap gjennom vitenskapelige og fagartikler.

    Samarbeidspartner: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

  • Boka samler ledende ECEC-akademikere fra hele Norden for å utforske spørsmål rundt spesialundervisning i flere kapitler, og fremhever perspektiver på politikk og praksis, samt felles muliggjørere og hindre.

    Heidi Harju-Luukkainen, Natallia Hanssen & Christel Sundqvist ( Eds.), Special Education in the Early Years. Perspectives on Policy and Practice in the Nordic Countries​, Springer.

  • ​Konferansen Muligheter løftet fram estetiske fag, kunst, kultur og inkludering i møte med barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, i hele opplæringsløpet, i kulturskole og på andre aktuelle arenaer.

    Konferansen ønsket å bidra til økt kompetanse på feltet og presenterte eksempler på god praksis og forskningsbasert kunnskap gjennom forelesninger, parallelle sesjoner og workshops. Folkehelse og livsmestring er et av de tverrfaglige temaene i den pågående fagfornyelsen, og konferansen var et viktig bidrag inn i dette.

    Samarbeidspartner: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

  • Erasmus+ global mobility with Belarussian State Pedagogical University​.

  • Erasmus+ Mobility with University College of Teacher Education Vienna.

  • ​Antologien Dialogues between Northern and Eastern Europe on the Development of Inclusion​​​ gir ny innsikt i inkludering og inkluderende opplæring for barn med behov for tilpasset opplæring i de svært ulike kontekstene i Nord- og Øst-Europa.

    Antologien har blitt inspirert av, og utarbeidet som et resultat av, samarbeid mellom Nord- og østeuropeiske forskere, og samler innspill fra forskere som arbeider med en rekke spørsmål knyttet til pedagogisk forskning og praksis for barn med behov for tilpasset opplæring.

    Samarbeid mellom universiteter fra 10 land. ​​

  • Konsusstudien CATALISE (Criteria And Terminology Applied To Language Impairments: Synthesising the Evidence) ble gjennomført i flere engelskspråklige land i perioden 2014-2016, der formålet var at deltakerne skulle bli enige om en felles terminologi og et felles sett med kriterier for språkvansker, som skal brukes i praksis- og forskningsfeltet.

    Studien ble gjennomført som en Delphi konsensusprosess.

    CATALISE Norge er en tilsvarende norsk studie, igangsatt på initiativ fra Norsk logopedlag, og nå med medlemmer fra Norsk logopedlag, Nord universitet/Frambu, Statped, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Prosjektet er organisatorisk forankret ved Nord universitet. Datainnsamling vil foregå i løpet av 2020.

    Les også: Terminologi for vansker med språk hos barn og unge - en konsesusstudie​​ (Logopedi 3, 21).

  • Forskningsgruppen deltar også i prosjektet "Discovering Youth Perspective through Activism and Leadership: Insights from Northwest Russia and the Nordic States​"​.

  • ​Prosjektet tar sikte på å dempe sosiokulturelle hindringer for å mestre de nordiske språkene som andrespråk for elever, samt å styrke lærernes interkulturelle og juridisk kompetanse. Det er et initiativ innen utdanning for flyktninger og innvandrere med fokus på tilegnelse av de tre nordiske språkene, dvs. finsk, norsk og svensk. I disse 3 landene som vi representerer, finnes det spesielle ordninger for at flyktning​er og innvandrere skal lettere tilegne seg majoritetsspråket. Natallia B Hanssen er co-leder og er med på å bidra til å utarbeide et undervisningsmateriale som på en tilgjengelig måte skisserer de viktigste sosiokulturelle tradisjonene og begrepene i Finland, Sverige og Norge (for elever) og bidrar til å avklare de viktigste spørsmålene om kulturelt ansvarlig undervisning og lovregulering (for lærere) .

    Vi holder en rekke aktiviteter med fokus på de mest tvetydige problemene der interkulturelle konflikter står på spill. I tillegg studerer vi ulike praksiser for å få mer nyanser innsikt i hvordan sosiokulturelle spørsmål om konflikt mellom forskjellige menneskerettigheter kan løses i tre jurisdiksjoner som er under behandling. Vi jobber i et multistakeholder -format ved å engasjere forskere innen jus, menneskerettigheter og pedagogikk, de nordiske frivillige organisasjonene som fremmer flyktningers og migranters rettigheter, og skolene som gir utdannelse til migranter.

  • Natallia B Hanssen er leder for prosjekt VOICES: Vocational Intercultural Competence Education for Schoolteachers, Tiltak for økt arbeidsrelevans i høyere utdanning 2021, DIKU.

    Prosjektet skal utvikle et kurs i interkulturell kompetanse for lærere som underviser flerkulturelle og flerspråklige grupper. Dette er kompetanse som det er reelt behov for i arbeidslivet, og som er etterspurt i nasjonale retningslinjer og føringer for lærerutdanninga.

    Prosjektet er forankret i den overordnede strategien ved Nord universitet. Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med flere lokale aktører i arbeidslivet. Prosjektet innebærer også både kvantitative og kvalitative undersøkelser. Etter endt datainnsamling vil det dannes grunnlag for resultater som skal presenteres i flere vitenskapelige artikler.

  • Natallia B Hanssen er leder for prosjekt VOICES: Vocational Intercultural Competence Education for Schoolteachers, Tiltak for økt arbeidsrelevans i høyere utdanning 2021, DIKU.

    Prosjektet skal utvikle et kurs i interkulturell kompetanse for lærere som underviser flerkulturelle og flerspråklige grupper. Dette er kompetanse som det er reelt behov for i arbeidslivet, og som er etterspurt i nasjonale retningslinjer og føringer for lærerutdanninga.

    Prosjektet er forankret i den overordnede strategien ved Nord universitet. Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med flere lokale aktører i arbeidslivet. Prosjektet innebærer også både kvantitative og kvalitative undersøkelser. Etter endt datainnsamling vil det dannes grunnlag for resultater som skal presenteres i flere vitenskapelige artikler.

  • Elever har ikke bare lærevansker i norsktimene, eller i små grupper. De har lærevansker i alle fag hele dagen. Hjemme og på skolen. Derfor er det viktig at alle lærerne har kunnskap om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker (SSV) og vet hva som er best for den enkelte elev. Dysleksivennlige skoler kjenntegnes ved gode systemer for å fange opp og følge opp alle elever med vansker.

    Prosjektet ledes av professor Anne -Marit Valle i samarbeid med Dysleksi Norge.

    I dette prosjektet undersøker vi kvantitativt (gjennom spørreskjema N = 433) læreres opplevd kompetanse om høyfrekvente vansker (dysleksi, dyskalkuli og en utviklingsmessig språkforstyrrelse, DLD). Data analyseres kvantitativt gjennom Kruskall Wallis parametric tests; Mann-Whitney U-test; Post hoc tests; Bonferoni corrections. All data behandles gjennom SPSS, Versjon 25. Som et resultat at dette forskningsprosjektet flere artikler er nå under arbeid.​​

Ph.d.-prosjekter

  • Stipendiat: Line Haaland-Johansen

    Line Haaland-Johansen er tilsatt som stipendiat i profesjonsvitenskap med fokus på logopedi, ved Fakultet for lærerutdanning, kunst- og kulturfag.

    Afasi er vansker med å produsere og forstå språk, skriftlig og muntlig, som følge av en ervervet skade i hjernen, ofte forårsaket av hjerneslag. Fra tre ulike perspektiver (evidensbaserte kliniske retningslinjer, praktikere (afasilogopeder), og personer som selv lever med afasi) utforsker prosjektet beskrivelser av afasi og av hvordan afasilogopedi skjer eller utføres. Prosjektet søker å forstå og sette ord på de ingredienser som er i spill i logopeders (sam-)arbeid med voksne med afasi, og vil slik muligens også kunne informere eller nyansere en pågående, mer allmenn forskningsdialog om evidensbasert praksis.

  • Stipendiat: Tone Rove Nilsen

    Tone Rove Nilsen er næringsstipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager. Doktorgradsstudiet er tilknyttet Ph.d. i profesjonsvitenskap ved Nord universitet i Bodø, der hun forsker på det fysiske leke- og læringsmiljøet i barnehagen, med hovedfokus på lekemateriell innendørs.

    Prosjektet er en del av forskningsprosjektet «Gode barnehager for barn i Norge» (GoBaN). I prosjektet utforsker hun barnehagelærernes perspektiv og undersøker hvilke pedagogiske intensjoner, ideologier eller bevissthet som ligger bak valgene som tas rundt lekemateriell i barnehagen. Sentrale spørsmål omhandler utvalg og tilgjengelighet av lekemateriell og barnas lek, læring og utvikling.

  • Stipendiat: Sigrid Ness

    Sigrid Ness er stipendiat i studier av praktisk kunnskap ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet.

    Ph.d.-prosjektet fokuserer på forståelsen av fenomenet emosjonell vold. Prosjektet har et kvalitativt design, med en samarbeidsbasert metodologi, med mål om å forstå fenomenet med utgangspunkt i flere perspektiv; litteratur, skrevne dokumenter i kommunal barneverntjeneste, og intervju med profesjonelle og ungdommer med egenlevd erfaring.

  • Stipendiat: Ida Wiik Sætherskar

    Mitt Ph.d.-prosjekt har som formål å undersøke barnehagelæreres vurderinger av barnehagebarns språkferdigheter. Språkferdigheter er viktig for læring og utvikling, og har langvarig innvirkning på flere livsaspekter, som akademisk-, og sosial deltakelse i samfunnet.

    Videre har opp mot en av fem fireåringer forsinket språkutvikling, og rundt en av 14 har en utviklingsmessig språkforstyrrelse. Disse aspektene gjør språk til et viktig forskningsområde, og det tydeliggjør viktigheten av å identifisere disse barna så tidlig som mulig for å kunne sette inn tidlig innsats og støtte.

    Barnehagelærere står i en særposisjon til å kunne identifisere disse barna, og har ofte en rolle som portvakt til videre hjelp. Det er derfor viktig at vi vet i hvilken grad barnehagelærere får til å identifisere disse barna så nøyaktig som mulig. Forskning har allerede sett på hvor nøyaktige lærernes vurderinger av barns ferdigheter er, men det er behov for mer forskning på barnehagelæreres vurderinger av ferdighetene til barn i barnehagen.

  • Stipendiat: Fredrik Kristiansen

    I denne studien skal jeg se nærmere på hvordan lærer bidrar til at elever som trenger ekstra støtte i matematikk inkluderes i klasserommet.

    Ved å fokusere på lærerens relasjoner, handlinger og språklige uttrykk, ønsker jeg å utvikle innsikt og en dypere forståelse av hvordan lærere tilpasser undervisningen for elever som trenger ekstra støtte i matematikk. Hvordan arbeider læreren med relasjoner for å inkludere elevene, hvilke tiltak gjennomføres i tilpasningen, og hvilke språklige virkemidler benyttes. Dette utforskes med en kvalitativ tilnærming med bruk av video og intervju.

    Målsetningen er å løfte frem samfunnsrelevante problemstillinger som setter profesjonsutøvelsen og praksisfeltet i sentrum. Gruppen elever er de som faller i kategorien lavtpresterende i matematikk, eller med spesifikke matematikkvansker, altså de som trenger ekstra støtte, og hvordan lærer tilpasser undervisningen for dem.

  • Stipendiat: Camilla Adleide Porsanger

    Vi behøver mer kunnskap om hvordan situasjonen for samiske barn er idag, og videre hva som hemmer og fremmer en positiv språkutvikling for de samiske barna. Samiske språk er derfor et viktig forskningsområde for å kunne arbeide med revitalisering av de samiske språkene, og for å kunne gi de samiske barna et godt pedagogisk tilbud i barnehage og skole. Ph.d.-prosjektet har derfor som formål å få mer kunnskap om hvordan vi kan støtte samiske barns språkutvikling i barnehage og tidlig skolealder. Studien skal derfor kartlegge språket til samiske fire- og femåringer for å finne faktorer som fremmer språkutvikling og læring for disse barna.

    Artikkel 1: En systematisk litteraturgjennomgang av eksisterende litteratur om språkintervensjoner på urfolksbarn, globalt.

    Artikkel 2: Empirisk studie på bakgrunn av data samlet inn i SpedAims - Vàibmogiella, som er en kvantitativ longitudinell observasjonskohortstudie på samiske barn fra fem årsalder og videre opp til minimum 5. trinn. SpedAims - Vàibmogiella vil samle inn data om variabler knyttet til språk og leseutvikling gjennom årlige tester av barna. Dette med mål om å identifisere tidlige faktorer som er viktige for å fremme språkutvikling og læring for samisktalende barn. Artikkelen min, vil bygge på data på en tverrsnittsundersøkelse av språket til samiske femåringer. Her vil jeg gjennom analyse av data innhentet fra språkkartlegging få en statusbeskrivelse av samiskspråklige femåringers språk.

    Artikkel 3: Empirisk studie på bakgrunn av data samlet inn i SpedAims - Váibmogiella. Jeg vil i denne artikkelen se på korrelasjonen mellom data innhentet gjennom språkkartlegging (artikkel 2) og data innhentet gjennom spørreskjema til foreldre og barnehagelærere. På denne måten vil vi få kunnskap om hva i omgivelsene som fremmer språkutvikling på samisk for barnehagebarn.

Samarbeid

Oppdatert
15.12.2025
Oppdatert av
Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag
Kontaktinfo

Leder av forskningsgruppen

Ansattbilde: Natallia Bahdanovich Hanssen
Professor

Natallia Bahdanovich Hanssen

natallia.b.hanssen@nord.no