Mette Spliid Ludvigsen
Bakgrunn
Jeg ble utdannet sykepleier i 1987, fullførte en mastergrad i sykepleie i 1996, og oppnådde ph.d.-graden ved Aarhus Universitet i 2009. Siden 1996 har jeg vært aktiv innen akademia, med undervisning og veiledning av sykepleie- og helsefagstudenter på alle nivåer. Siden 2018 har jeg vært professor i sykepleievitenskap ved Nord universitet, hvor jeg for tiden leder ph.d.-programmet i profesjonsvitenskap.
Publikasjoner og bidrag
Jeg har forfattet en rekke fagfellevurderte internasjonale publikasjoner innen sykepleie, som omfatter utforskende og kvalitative kunnskapsoppsummeringer og primærstudier på ulike populasjoner, inkludert nyfødte, ungdommer, unge voksne, eldre voksne, personer med alvorlig anorexia nervosa, sykepleiere og pårørende. I tillegg har jeg bidratt med kapitler til lærebøker om temaer som relasjoner, langvarig sykdom, pasientsikkerhet, uønskede hendelser, kvalitativ metode og sykepleieteori.
Jeg er medlem av redaksjonsrådet for Global Qualitative Nursing Journal og er aktiv fagfellebedømmer på vitenskapelige artikler.
Forskning
Forskningen min er rettet mot å forstå brukerperspektiver og brukermedvirkning i overgangsfasen for pasienter med langvarige ph.d.-prosjekter innen dialysesykepleie.
Profesjonelle tilknytninger
Jeg er fellow i European Academy of Nursing Sciences (FEANS) og sitter i EANS' vitenskapelige komité.
På Nord universitet er jeg medlem av forskningsgruppen «Etikk, relasjoner og handlinger i sykepleie og helsevitenskap» ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Jeg har gjennom over 15 år hatt et stabilt forskningssamarbeid i forskningsgruppen PRANSIT, sammen med kolleger fra Norge, Sverige, Færøyene og Danmark. Samarbeidet fokuserer på helserelaterte overganger, og vi benytter kvalitative kunnskapsoppsummeringer som metode for å utforske og belyse disse prosessene.
Jeg er i øyeblikket involvert som rådgiver i en studie finansiert av det britiske Medical Research Council Better Methods Better Research (bevilgningsnummer UKRI149) for å utvikle en ny rapporteringsretningslinje for kvalitative kunnskapsoppsummeringer, kalt PRISMA QES (nettside her PRISMA QES). Forskningen ledes i fellesskap av professor Jane Noyes ved Bangor University og professor Emma France ved University of Stirling. Studien startet 1. oktober 2024 og vil pågå i 30 måneder.
Bedømmelsesarbeid og akademisk vurdering
Jeg vært både leder og medlem av bedømmelseskomiteer for ph.d.-graden, og har deltatt i vurdering av doktoravhandlinger og disputaser. Jeg har også medvirket i flere vurderingsprosesser ved ansettelse av førsteamanuenser og professorer.
Kunnskapsområder
Metoder: kvalitative intervjuer, fokusgrupper, observasjon, kvalitativ dataanalyse, hermeneutisk fenomenologisk analyse, sonderende oversikt (=scoping review), systematisk kvalitativ kunnskapsoppsummering og komplekse intervensjoner.
Teori: sykepleie- og omsorgsteorier, transisjonsteori, hermeneutisk fenomenologi.
Felt: dialysesykepleie, barn-unge, mennesker med livslang eller langvarig helseutfordring og tjenester for personer med komplekse og vedvarende helsebehov.
Programleder for Ph.d. i profesjonsvitenskap og emneansvarlig for programmets obligatoriske emne, PRO9014: Profesjonsvitenskap med vekt på språk, relasjoner og handlinger (siden 2022).
Hovedveileder i aktuelle ph.d. prosjekter
- Development and test of a complex intervention for prevention of overhydration in people on haemodialysis, stipendiat, Sofie Grav Henriksen, FSH, Nord universitet.
- Co-creation between patients with chronic kidney disease and nurses in the haemodialysis department: an experience-based action research project in E-Health, universitetslektor, Anne Deimboll, FSH, Nord Universitet.
Medveileder i følgende ph.d.-prosjekter:
- Fathers and Pediatric Palliative Care, stipendidat, Marianne Sjuls, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Universitet i Agder.
Tilgjengelig for veiledning av postgraduatstudenter (mastergrad og ph.d.)
Jeg har bred erfaring med undervisning og veiledning av postgraduatstudenter, inkludert både master- og ph.d.-kandidater, og har fulgt dem i ulike forskningsprosjekter med faglig støtte innen metode, akademisk skriving og teoretisk utvikling. Jeg underviser og veileder studenter i ulike aspekter av sykepleie, og har også vært mentor for yngre forskere ved Aarhus og Nord universitet.
Muligheter for ph.d./doktorgradsprosjekter innenfor:
- Brukerperspektiver: Utforske og beskrive pasienters syn på sine tilstander og behandlinger gjennom kvalitative studier, inkludert kvalitative kunnskapsoppsummeringer (metasynteser) om brukererfaringer.
- Brukermedvirkning i overgangsfasen: Undersøke pasienters erfaringer med medvirkning i overflyttings- og overgangsintervensjoner gjennom eksplorative og deskriptive studier.
- Personsentrert omsorg: Kombinere de ovennevnte forskningsretningene i bredere initiativer basert på deltakende og samdesignede tilnærminger, for eksempel komplekse intervensjonsprogrammer.
- Generell helsetjenesteforskning - spesielt utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner. Sykepleie ved nyresvikt og hemodialyse.
- Metodologisk forskning - særlig observasjons og intervjustuidier, kvalitativ dataanalyse, hermeneutisk fenomenologisk analyse og Kvalitative metoder som inkluderer robuste kunnskapsoppsummering og sonderende oversikt (=scoping review).
Jeg er alltid åpen for samarbeid om doktorgradsprosjekter
– ta gjerne kontakt hvis du har en idé du ønsker å diskutere.
For oversikt over samlede publikasjoner, se ORCID: https://orcid.org/0000-0001-9439-380X
Forskningsinteresse: Transforming Transitional Care: Banebrytende forskning i pasientsentrert sykepleie
Brukerperspektiver: Utforske og beskrive pasienters syn på egen tilstand og behandling gjennom kvalitative studier og systematiske oversikter (kvalitative kunnskapsoppsummeringer) om brukererfaringer.
Brukermedvirkning og samskaping i overgangsfasen: Undersøker pasienters opplevelse av medvirkning i overflytting og overganger gjennom eksplorative og deskriptive studier.
Personsentrert omsorg: Kombinere de ovennevnte forskningsretningene i bredere initiativer basert på deltakende og samdesignede tilnærminger, for eksempel komplekse intervensjonsprogrammer.