Moderne historie (1850-2020)

Emnet har som mål å gi en oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i norsk og internasjonal historie fra omlag 1850 og fram til i dag.

Emnet er kronologisk oppbygd med fokus på politiske, økonomiske og sosiale endringer.

Emnet vektlegger norsk og europeisk historie, der prosesser og hendinger settes inn i globale referanserammer. En sentral tilnærming i gjennomgangen av norsk historie i perioden, er å se hvordan viktige internasjonale tendenser og hendinger virker inn på norske forhold.

Viktige temaer som blir diskutert, er:

• Norge, Europa og verden - fra 1850 og fram til våre dager
• «Folkevåren» i 1848 og eventuelle ringvirkninger i Norge.
• Den teknologiske utviklingen, herunder «Den industrielle revolusjonen», og dens demografiske, økonomiske, sosiale og økologiske konsekvenser.
• Samenes plass som urfolk i det moderne Norge med framveksten av nasjonalisme og nasjonalstatens byggeprosesser, europeisk ekspansjon og imperialisme.
• Det norske demokratiets framvekst og utvikling, med særlig vekt på norsk-svenske relasjoner (1814-1905) og parlamentarismens gjennombrudd i 1884, partienes oppkomst og stemmerettsutviklingen på 1900-tallet.
• Arbeiderbevegelsens framvekst, gjennombrudd og møte med nye bevegelser på og etter 1970- og 80-tallet.
• Mellomkrigstidens politiske og økonomiske utvikling.
• De to verdenskrigene, med omveltning og menneskelig katastrofer som holocaust både i Europa og Norge.
• Den kalde krigen (herunder større internasjonale konflikter etter 1945)
• Transnasjonale prosjekt, som Folkeforbundet og FNs historie, europeisk fred og integrasjon, inkludert Norges forhold til unioner (1905, 1972 og 1994).
• Avkolonisering og utviklingen for urfolk, inkludert samene.
• Kvinnefrigjøring og likestilling
• Sosialpolitikk og velferdsordninger etter 1945 og fram til i dag, med særlig fokus på utviklingen av "den nordiske modellen" og velferdsstaten.
• Økonomisk og kulturell globalisering.