Emnebeskrivelse for 2026/27
Moderne historie med didaktikk (1850-2020)
HIS1054
Emnebeskrivelse for 2026/27

Moderne historie med didaktikk (1850-2020)

HIS1054

Emnet har som mål å gi en oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i norsk og internasjonal historie fra omlag 1850 og fram til i dag.

Emnet er kronologisk oppbygd med fokus på politiske, økonomiske og sosiale endringer.

Emnet vektlegger norsk og europeisk historie, der prosesser og hendinger settes inn i globale referanserammer. En sentral tilnærming i gjennomgangen av norsk historie i perioden, er å se hvordan viktige internasjonale tendenser og hendinger virker inn på norske forhold.

Emnet har som mål å gi en oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i norsk og internasjonal historie fra omlag 1850 og fram til i dag.

Emnet er kronologisk oppbygd med fokus på politiske, økonomiske og sosiale endringer.

Emnet vektlegger norsk og europeisk historie, der prosesser og hendinger settes inn i globale referanserammer. En sentral tilnærming i gjennomgangen av norsk historie i perioden, er å se hvordan viktige internasjonale tendenser og hendinger virker inn på norske forhold.

Viktige temaer som blir diskutert, er:

  • Norge, Europa og verden - fra 1850 og fram til våre dager
  • «Folkevåren» i 1848 og eventuelle ringvirkninger i Norge.
  • Den teknologiske utviklingen, herunder «Den industrielle revolusjonen», og dens demografiske, økonomiske, sosiale og økologiske konsekvenser.
  • Samenes plass som urfolk i det moderne Norge med framveksten av nasjonalisme og nasjonalstatens byggeprosesser, europeisk ekspansjon og imperialisme.
  • Det norske demokratiets framvekst og utvikling, med særlig vekt på norsk-svenske relasjoner (1814-1905) og parlamentarismens gjennombrudd i 1884, partienes oppkomst og stemmerettsutviklingen på 1900-tallet.
  • Arbeiderbevegelsens framvekst, gjennombrudd og møte med nye bevegelser på og etter 1970- og 80-tallet.
  • Mellomkrigstidens politiske og økonomiske utvikling.
  • De to verdenskrigene, med omveltning og menneskelig katastrofer som holocaust både i Europa og Norge.
  • Den kalde krigen (herunder større internasjonale konflikter etter 1945)
  • Transnasjonale prosjekt, som Folkeforbundet og FNs historie, europeisk fred og integrasjon, inkludert Norges forhold til unioner (1905, 1972 og 1994).
  • Avkolonisering og utviklingen for urfolk, inkludert samene.
  • Kvinnefrigjøring og likestilling
  • Sosialpolitikk og velferdsordninger etter 1945 og fram til i dag, med særlig fokus på utviklingen av "den nordiske modellen" og velferdsstaten.
  • Økonomisk og kulturell globalisering.
Emnet er kun åpent for studenter i Lektorutdanning i samfunnsfag.

Kunnskaper

Studenten skal etter å ha gjennomført emnet ha:

  • Brede realhistoriske kunnskaper om sentrale politiske, økonomiske og sosialhistoriske tema i nyere historie etter ca. 1850.
  • Kjennskap til ulike perspektiver som anvendes for å forklare grunnleggende tema i norsk og internasjonal historie etter ca. 1850.
  • Kunnskap om sammenhenger mellom norsk, europeisk og global historie,
  • Evne til å reflektere over hvordan den den historiske utviklingen etter 1850 har virket inn på menneskers liv i forhold til tema som:

    • folkehelse og livsmestring
    • demokrati og medborgerskap.
    • bærekraftig utvikling.
  • Studenten skal kjenne til sentrale undervisningsmetoder for historiefaget.

Ferdigheter

  • Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og skal kunne trekke egne konklusjoner.
  • Studenten kan, på egen hånd, skrive akademiske oppgaver som oppfyller formelle krav til akademisk arbeid.
  • Studenten skal være i stand til å relatere spesifikke emner til større historiske sammenhenger og utviklingsforløp, og til å foreta egne faglige undersøkelser basert på litteratur og kilder fra pensum.
  • Studenten skal kunne observere og gjøre seg kjent med et klassemiljø i trinn 8-13.

Generell kompetanse

  • Studenten skal vise evne til å sette seg inn i relevant faglitteratur.
  • Studenten skal vise evne til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen.
  • Studenten skal vise evne til å argumentere for egne tanker eller drøfte sentrale problemstillinger i skriftlig og muntlig arbeid.
  • Studenten skal kunne delta i et undervisningsrettet arbeidsmiljø.

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

Henviser til følgende retningslinjer for tilskudd i forbindelse med praksis:

https://www.nord.no/student/praksis/retningslinjer-for-okonomisk-tilskudd-til-studenter-som-gjennomforer-praksisstudier-ved-nord-universitet

Obligatorisk for lektorprogrammet i samfunnsfag.

Forelesninger, seminarer, kollokvier, muntlige presentasjoner, skriving, medstudentvurdering, oppgaveløsning og praksis.

I løpet av semesteret er det ulike seminarer som er obligatorisk

Studentene bør være forberedt på å lese litteratur på engelsk i tillegg til norsk pensum.

Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem.
To ukers observasjonspraksis. Vurderes Bestått/Ikke bestått

Sammensatt vurdering

- praksis (PR) - 2 ukers observasjonspraksis - vekting 0/100. Vurderes bestått/ikke bestått.

- obligatorisk deltakelse (OD3) - minimum 2 av 3 seminarer - vekting 0/100. Vurderes godkjent/ ikke godkjent

- obligatorisk deltakelse (OD2) - didaktikkseminarer - vekting 0/100, Vurderes godkjent/ ikke godkjent

- arbeidskrav (AK) - vekting 0/100. Vurderes godkjent/ ikke godkjent

- muntlig eksamen (MU) - vekting 100/100. Vurderes A-F

Arbeidskrav og obligatorisk deltakelse må være godkjent for å gå opp til muntlig eksamen

Å generere besvarelse ved hjelp av ChatGPT eller lignende kunstig intelligens og levere den helt eller delvis som egen besvarelse er å regne som fusk.

Med overlapp menes en faglig likhet mellom emner med samme faginnhold. Du vil derfor få følgende reduksjon i studiepoeng om du har tatt emner som er angitt under:

HIS1004 - Moderne historie (1850-2020) - 5 Studiepoeng