Vitenskapsfilosofi, kunnskapsbegrepet, etikk og metode

Kunnskap: Studentene skal:

• Ha kunnskap om sentrale diskusjoner innen etikk, estetikk og profesjons- og yrkesetikk
• Ha kunnskap om relevant vitenskapsteoretisk litteratur
• Ha kunnskap om relevante diskusjoner om kvalitativ forskning og tekstskriving

Ferdigheter: Studentene skal kunne:

• sette ord på egen yrkeserfaring samt yrkesrelaterte problemstillinger
• diskutere egen yrkespraksis i et teoretisk perspektiv
• kritisk reflektere over egen yrkeserfaring og yrkespraksis

Generell kompetanse: Studentene skal kunne:

• forstå yrkespraksis i et vitenskapsteoretisk perspektiv, dvs. et perspektiv der sentrale begreper i profesjonen reflekteres og dannes
• drøfte etiske problemstillinger knyttet til egen yrkespraksis
• drøfte estetiske aspekter ved yrkesutøvelse, med vekt på praktisk kunnskap og kunnskapsutvikling

Emnet MP301P består av delemnene A, B og C:

Delemne A: Skriving og forskning: Essay som kritisk utprøvende metode

Formål og arbeidsformer: Hovedformålet med mastergradsstudiet i praktisk kunnskap er å utforske, forstå og videreutvikle den praktiske kunnskapen som studenten utfolder og er delaktig i gjennom sitt yrke. Slik kunnskap viser seg i handling og kan mange ganger være mangelfull eller uhensiktsmessig. Derfor er det viktig at den videreutvikles gjennom en prosess der praktikeren, som vet hvor skoen trykker, selv kan artikulere hva som står på spill i yrkespraksis. Men hvordan skal denne prosessen foregå? På hvilken måten skal den utforskes? I dette delemnet jobber vi direkte med erfaringer som fortelles frem. Disse blir gjenstand for kritisk refleksjon og teoretisk diskusjon innenfor rammen av en essayskrivning som i seg selv skal forstås som en kritisk, utprøvende metode. Slik skriftlig refleksjon over egen yrkeserfaring er viktig i seg selv, men skal naturlig nok også berøre faglige og etiske perspektiver og problemstillinger. Essayet skal vise til en integrerende fordypning mellom vitenskapsfilosofi og metode på den ene siden og praktisk yrkeserfaring presentert i skriftlig og muntlig form på den andre. Forskningen i praktisk kunnskap har slektskap med kvalitativ metode, med egenart i fortellingen som en rød tråd gjennom hele studiet.

Den nærheten mellom teori og erfaring en her søker, vil innebære en systematisk refleksjon og bevisstgjøring over de posisjoner og perspektivskifter som ligger i forholdet mellom å utøve og beskrive praksis. En slik trening vil også gi trening i å bedømme relevansen av de begreper og teorier som brukes i beskrivelsen av den praksis en reflekterer over. Studentene skal lære seg å artikulere det særegne ved egen yrkespraksis. Derfor blir essayet i første studieåret en viktig del av en prosessuell teoretisk trening med refleksjon over egen yrkeserfaring som det sentrale. Det essayet som skal skrives kan således betraktes i et videre perspektiv. Å forske på egen erfaring innebærer en dypere forståelse av den praksis som erfaringen tilhører. Begrepene vokser ut fra erfaringen, og de nye begreper har sin opprinnelse i den praksis som fortellingen beskriver.

Essayet er i denne sammenheng ikke bare en sjanger, men en kritisk, utprøvende metode som egner seg særlig godt for selvrefleksjon over erfaringer fra yrkespraksis. I mastergraden legges det vekt på den essayistiske tilnærmingsmåten som erkjennelsesform. Som metode er den essayistiske skrivemåten dialogisk; den forsøker å framtvinge sannheten gjennom kritisk dialog. Essayet er ikke systematisk og avsluttet, men underveis: Tenkningen står fram som en prosess man kan følge, ikke som resultatet av tankeprosessen. Essayet inviterer til å ta del i de dilemmaer, konflikter og problemstillinger som praksis rommer. Dette er en metode som harmonerer godt med studieobjektets karakter: Erfaringskunnskap er ofte uartikulert og må sirkles inn og undersøkes før den kan beskrives og begrepsfestes. Essayet byr på en metode for undersøkelse og utprøving av, og refleksjon over, egne yrkeserfaringer. Essayistikkens erkjennelsespotensiale bekreftes på et mer generelt grunnlag av nyere, prosessorientert skriveteori, der et sentralt utgangspunkt er at det finnes utforskende og kritiske elementer i selve skrivingen som stimulerer tankevirksomheten.

Oversikt over sentrale temaer i delemnet:

• fortelling og refleksjon, erfaring og teori
• essayet som erkjennelsesform, arbeidsform og refleksjonsgrunnlag
• begreps- og teoriutvikling
• skriveprosesser og tekstproduksjon som grunnlag for refleksjon og utvikling av tekst
• dømmekraft og handling
• sansning og forståelse
• oppmerksomhet og engasjement
• nærhet og avstand

Delemne B: Vitenskapsfilosofi og forskningsmetode

Formål og arbeidsformer:

Vitenskapsteorien har en dobbel funksjon i studiet. For det første hviler hele mastergraden på en vitenskapsteoretisk forutsetning om at arbeidet med begreper, begrepsdanning og begrepsanalyser inntar en dominerende plass i de to første semestrene. For det andre vil vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi utgjøre en sentral del av pensum i hele studiet.

Fortellinger spiller en overraskende sentral rolle i framveksten av (natur)vitenskapen. Allerede i de former for beretninger som er vevd inn i Platons dialoger og den form for fortellinger som dialogene selv utgjør, er fortellingen påfallende til stede som en nødvendig måte å løfte opp, forme og meddele grunnleggende erfaringer. Viktigere for utviklingen av klassisk fysikk er Keplers Astronomia nova og Galileis Dialog om de to viktigste verdenssystemer. Med disse som eksempler kan vi hevde at uten gode fortellinger i bunnen, gjerne også i form av tankeeksperimenter, ville det ikke ha funnet sted noen nødvendig begrepsutvikling, og derfor heller ikke oppstått noen vitenskapelig kunnskap som kunne videreformidles og videreutvikles. I den (post)moderne vitenskapsteori har oppmerksomheten svingt fra det som ble kalt for «the context of justification» til «the context of discovery». Samtidig har distinksjonen selv til en viss grad forvitret i lys av tilbakevisningen av idealet om nøytrale, av teori uberørte observasjoner, kombinert med logiske slutninger. I den praktiske kunnskapens vitenskapsteori går vi videre på denne veien og avdekker at all (også vitenskapelig) kunnskap er grunnet i handlingsladede erfaringer, som primært uttrykkes i fortellinger.

Felles for alle kunnskapsformer er derfor at de er dannet på grunnlag av og lever videre i kraft av den direkte forbindelsen til såkalte tause eller implisitte dimensjoner av viten og forståelse. Praktisk kunnskaps vitenskapsteori tar et særlig ansvar for å løfte fram og utdype dette aspektet ved all kunnskap og vitenskap.

Oversikt over sentrale temaer i delemnet

Vitenskapsteori - begreper og begripelse:

• Kunnskapsbegrepet
• Spenningen mellom teori og praksis i yrkespraksis
• Fortelling versus teori
• Overgang fra vitenskapsteori til forskningsmetodisk tenkning og arbeid med vektlegging på "feltmetodikk"
• Essaybearbeiding - tilbakemelding på innsendte tekster, presentasjoner av tekster, problemstillinger og utfordringer
• Spenningsfeltet mellom vitenskapsteori og kunst

Sammenhengen mellom vitenskapsteoretiske forutsetninger og ulike metodiske tilnærminger:

• i kvalitativ forskning
• i kvantitativ forskning

Om forståelse av tolkning av kvantitative data og kvalitative fremstillinger:

• kvalitetskriterier
• analysemetoder

Delemne C: Etikk og praktisk kunnskap

Formål og arbeidsformer:

At etikk er viktig for yrkesutøvelse er noe som svært få vil være uenig i. Men hvordan gjør det etiske seg gjeldende i praksiserfaring? Hva betyr etikk for utøveren? Er etikk en avgrenset del av en virksomhet eller er virksomheten selv bare et aspekt av det etiske landskap eller et menneskelig liv? Hovedformålet med dette delemnet er å drøfte ulike tilnærminger til etikk og etikkens plass i vår forståelse av praksis.

I alle former for praksis, og særlig de som har med menneskelige relasjoner å gjøre, står etikk sentralt. I et multikulturelt samfunn er man mer bevisst enn noensinne på hvor vanskelig etiske problemstillinger kan være og hvor utfordrende det kan være å navigere mellom ulike interesser/grupper/verdier. I mange sammenhenger har man forsøkt å håndtere spørsmålet ved å utvikle veiledende retningslinjer som tar tak i de mest sentrale problemstillinger som utøveren kommer borti. Dette handler ofte om å kartlegge den type problemstillinger som kan dukke opp i et bestemt praksisfelt for derved å orientere utøveren og foreslå mulige løsninger. Den samme forståelse av forholdet mellom etikk og praksisfelt gjenspeiles delvis i de ulike spesialiserte former for teoretisering av etikk (forskningsetikk, profesjonsetikk, bioetikk, næringslivetsetikk osv.) som har utviklet seg i de siste årene. Det er uten tvil riktig at ulike praksisfelt bringer med seg unike problemstillinger, så tilnærmingen er ikke uten verdi. Men samtidig innebærer den at (1) etikk synes å bli betraktet som en atskilt del av en større helhet (praksisfeltet som sådan) som kan adskilles og studeres for seg, og (2) som et aspekt av praksisen som kan anses som mer eller mindre forutsigbart.

I dette kurset skal ulike perspektiver på og tilnærminger til etikk som utfordrer det skisserte standardbildet på ulike måter, drøftes. Vi skal se på argumenter som betrakter etikk som en kontekst for handling istedenfor bare som en avgrensbar del av en handlingsvirksomhet. Med et slikt utgangspunkt blir etikk betraktet som en ramme for et liv som sådan. Dvs. at etikk må forankres i et verdigrunnlag før det kan materialiseres i formen av regler, retningslinjer eller lignende. Denne tilnærmingen forsøker å forankre etikk i mer allmenne perspektiver, ikke på bekostning av de forskjellige former for anvendelser av etikk (innen de ulike profesjoner for eksempel), men slik at disse endres i den forstand at profesjonens eller praksisens kjerne skal forstås i lys av etikk. Kurset skal også ta opp forholdet mellom etikk og kunnskapsproduksjon ved å se på det etiske som en konstituerende ramme for kunnskapsutvikling.

Oversikt over sentrale temaer i delemnet, alternativ 1:

• Etikk og regler
• Etikk, etos og virksomhet
• Etikk og estetikk
• Handling og kultur
• Etikk og profesjon
• Etikk og kunnskapsproduksjon