Profesjonsutøvelse, relasjoner og språk

Kunnskap: Studentene skal

• ha kunnskap om sentrale feltforskningsmetoder
• ha kunnskap om relevante analysemetoder
• forstå yrkesutøvelse og eget yrkesfelt/profesjonsområde i et samfunnsmessig og globalt perspektiv

Ferdigheter: Studentene skal kunne:

• gjennomføre et mindre feltarbeid i eget yrkesfelt
• reflektere kritisk over egen yrkesidentitet og yrkespraksis/profesjonspraksis i lys av forskjellige kontekster i samfunnet på ulike nivå, før og nå.

Generell kompetanse: Studentene skal kunne:

• diskutere de metodiske utfordringer som er forbundet med praksisforskning og utvikling av praktisk kunnskap
• begrunne metodevalg i forbindelse med egen praksisforskning

Feltarbeidet i annet studieår kan gjerne ta utgangspunkt i innsikter, dilemmaer og/eller åpne spørsmål i første års essay. Dette «lille feltarbeidet» er et obligatorisk arbeid som helst bør gjennomføres i begynnelsen av annet semester i annet studieår. Det obligatoriske arbeidet omfatter også to-tre enkle øvelser i bruk av kvalitative forskningsmetoder i første semester. Disse skal gi studentene en viss erfaring med ulike metoder, før de går i gang med det «lille feltarbeidet» i eget felt.

Mesteparten av undervisningen organiseres som fellesforelesning med studenter som velger valgfri fordypning VIT5006 Yrkesutøvelse, relasjoner og språk

Emnet MP302P består av delemnene D, E og F:

Delemne D: Feltforsking i eget yrkesfelt

Formål og arbeidsformer:

Undervisningen i Delemne D i annet studieår skal gi et faglig og metodisk grunnlag for gjennomføring av et mindre feltarbeid, primært innenfor eget yrkesfelt. Vi vender her blikket mot det å studere andres yrkespraksis, innenfor eget praksisfelt eller et tilgrensende område. Feltarbeidet beskrives og analyseres i et essay, Essay om det lille feltarbeidet, hvor utfordringen også er å reflektere rundt selve feltarbeidsprosessen. Dette essayet leveres som eksamensoppgave for 2. studieår.

Oversikt over sentrale temaer i delemnet:

• Feltarbeid og deltakende observasjon som kvalitativ metode
• Intervju og tekst
• Forskning, forskningsetikk og praksis

Undervisningen er rettet mot å gi en innføring i feltarbeid, først og fremst i et antropologisk perspektiv. Et sentralt metodisk spørsmål blir her: Hvordan forstår vi det andre gjør? Og i forlengelsen av dette: Hvordan får vi faktisk tilgang til andres erfaring. For en som selv er praktiker innenfor et yrkes eller profesjonsfag vil det å drive feltforsking i eget felt innebære en særegen forskningsmetodisk utfordring. På den ene siden dreier det seg om et felt en allerede er fortrolig med som profesjonell utøver, mens tanken med et feltarbeid er at en gjennom å skifte rolle, fra praktiker-rollen til forsker-rollen, får en annen tilnærming til feltet. En del av utfordringen ligger i å ta et annet blikk, og med det få muligheten til å se noe nytt, se kjente ting i et annet perspektiv. Gjennom å ta andres erfaringer på alvor får en også mulighet til å ta et nytt og kritisk perspektiv på egne erfaringer, noe som igjen gir muligheter til en videre utvikling av egen forståelse av egen praksis. Fokus i 2. studieår er andres erfaringer, og hvordan vi på faglig-metodisk troverdige og pålitelige måter kan få tilgang til slike erfaringer gjennom godt begrunnede metodevalg. Det vil si valg som er begrunnet i det spørsmålet vi ønsker å finne ut av, det temaet vi ønsker å belyse, og de egne erfaringene vi da kan ta opp til fornyet refleksjon.

Undervisningen veksler mellom en grunnleggende innføring i deltakende observasjon som feltarbeidsmetode, i intervjuer og gruppe-samtaler; gjennomføring av noen enkle praktiske øvelser med disse ulike kvalitative metodene; og forelesninger der ulike forskere forteller om erfaringer med forskning i eget felt. Feltforsking har også forskningsetiske aspekter som tas opp i forelesningene. Under veiledningsseminarene vil studentene i løpet av hele 2. studieår få anledning til å diskutere erfaringer med bruk av ulike forskningsmetoder, og egne utfordringer ved bruk av slike metoder i eget felt. Studentene vil også få tilbakemeldinger på skisser og senere på utkast til Essayet om det lille feltarbeidet, som leveres ved slutten av 2. semester i 2. studieår.

Delemne E: Dialog og dialektikk

Formål og arbeidsformer:

Dette delemnet skal bidra til å gi studentene et teoretisk grunnlag for å forstå feltforsking og utforskning av egen praktisk kunnskap innenfor sitt yrkesfelt som masterstudiet i praktisk kunnskap bringer dem inn i. Delemnet skal tydeliggjøre hvorfor slik forskning kan sies å være dialogisk. Som forsker stiller ikke studentene seg utenfor yrkesfeltet for å observere og undersøke det, men befinner seg innenfor sitt yrkesfelt og tar utgangspunkt i de erfaringer som gjøres her. Hvis dialogen med egen yrkeserfaring (gjennom den essayistiske skriveprosessen) og med andre yrkesutøvere og litteratur tas på alvor, bringes studenten i en dialektisk bevegelse som kan føre til bedre forståelse av hva yrkeserfaringen handler om og til en bedre yrkesutøvelse. Når studenter merker at yrkeserfaringer er utilstrekkelig forstått eller har etterlatt et utilfredsstillende eller urovekkende inntrykk, er evnen til å skille mellom riktig og galt, godt og ondt, sant og falskt utfordret. Det betyr ikke nødvendigvis at yrkeserfaringer forventes å være riktige, gode eller sanne, men at forståelsen av dem kan utvikles og yrkesutøvelsen forbedres. Yrkesutøveren kan bli berørt over å se det mangelfulle i egen praksis og virksomhet, slik at nye og mer tilfredsstillende muligheter åpnes. Denne bevegelsen fører til at yrkeserfaringens umiddelbare forståelse overskrides og en ny forståelse oppstår. Denne prosessen der evnen til å gjøre gode vurderinger utvikles, kaller vi dialektisk. Dialektikk er dialog der det som dialogen handler om kan stå på spill og tas på alvor, slik at forståelsen av saken utdypes, fornyes og forbedres. Dette innebærer at de normative aspektene (etikk, estetikk og politikk) som ligger nedfelt i fortellingen kommer til overflaten, artikuleres og blir utsatt for kritisk refleksjon. På den måten danner det grunnlag for endret praksis. Denne prosessen krever at studentene lærer seg den dialogiske metodikken som er den åpne samtalen, og at de har en forståelse av dialektikk som metode og teori.

Oversikt over sentrale temaer i delemnet:

• Dialektikk som erfaringens bevegelse
• Dialektikk som metode og teori
• Dialog og menneskesyn
• Det moderne bevissthetsbegrepet
• Subjektet som deltager og tilskuer i livet
• Begrepet om livsverden
• Hverdagsspråket som en forutsetning for å ha en (livs)verden
• Refleksjonens muligheter og begrensninger

Delemne F: Kunst, kultur og samfunn

Formål og arbeidsformer:

Den konkrete profesjonsutøvelse er ikke kun et resultat av den konkrete arbeidsoppgave, situasjon og praktikerens faglige skjønn. Tvert imot er profesjonsutøvelsen i høy grad - og langt fra alltid på iøynefallende måter - formgitt av, fått innhold og nye oppgaver fra, samt mål og suksesskriterier av ¿eksterne faktorer¿ som profesjonsidentiteten, profesjonsutøvelsens institusjonelle og organisatoriske rammer samt ikke minst utviklinger og politiske endringer på det samfunnsmessige og globale nivå.

Profesjonsutøvelsen (mikro-planet) foregår slik sett aldri i et lukket rom, men inngår i et asymmetrisk dialektisk samspill med forhold og omstendigheter på det organisatoriske nivå (makro-planet), på det samfunnsmessige nivå (mega-planet) og på det globale, internasjonale nivå (giga-planet). Dette dialektiske samspill er på den ene side asymmetrisk ved det, at virkningskraft og -potensialer i langt høyere grad går ¿nedover¿ (mot mikro-planet) enn ¿oppover¿. På den annen side er det slik at disse konstellasjoner tilegnes i det enkelte utøvernes erfaring slik at de må forstås som horisonten som profilerer praksisens mening. Sånn sett er det politiske like mye som det etiske, en verdikontekst for handling og ikke bare en avgrensbar del av handlingsrommet.

Sentrale eksempler på ¿eksterne¿ profesjonsinnflytelser er, for eksempel, New Public Management som statlige styringsredskaper, globalisering og global konkurranse. Slike endringer bærer med seg spesielle utfordringer som resulterer i nye arbeidsoppgaver og arbeidsbetingelser for mange profesjonsutøvere, herunder også nye kompetansekrav til profesjonen og profesjonsutdannelsene.

Formålet med delemne F er å gi studenten økte innsikter og refleksive forutsetninger i relasjon til: (a) egen profesjonsidentitet og dens betydning for den konkrete profesjonsutøvelsen, (b) profesjonsutøvelsens (mikro-planets) asymmetriske samspill med og avhengighet av forhold på makro-, mega- og giga-planet. F.eks. organisatoriske, ledelsesmessige og politiske endringer på det samfunnsmessige så vel som internasjonale nivå, herunder virkninger av den økende globalisering, og (c) utvalgte epistemologiske og metodiske temaer forbundet med forskning i eget profesjonsfelt.

Oversikt over sentrale temaer i delemnet, alternativ 1:

• Profesjonsidentitet ¿å være en av oss¿
• Profesjonsutøvelse i organisatorisk, samfunnsmessig og globalt perspektiv
• Utvalgte epistemologiske og metodiske temaer forbundet med forskning i ovennevnte temaer