Utforsking og formidling av taus kunnskap og tradisjonskunnskap

Omkring oss er det enorme mengder kunnskap. Det er også kunnskaper vi lett glemmer, og som mange av oss aldri har reflektert over at finnes. Har vi for eksempel en bevissthet omkring hva det er en bonde med ulike husdyr må kunne for å ivareta god matproduksjon samtidig som dyras velferd ivaretas? Og hvilke kunnskaper trenger en potet- og grønnsaksbonde utover det å mestre nødvendig maskinelt utstyr? Hvilke kunnskaper har en yrkesfisker, og hvordan jobber han for en bærekraftig innhøsting?

I dette studiet ønsker vi å sette fokus på ulike kunnskaper, slik at vi kan øke forståelsen og respekten for de som står for viktig matproduksjon i vårt nærmiljø. Mye av denne kunnskapen kan også være nyttig ved å bidra til økt og bedre småskalaproduksjon, slik som for eksempel egne kjøkkenhager. Kanskje kan en kjennskap til disse kunnskapene føre til mer bevissthet om vårt forbruk, slik at vi bruker mer lokalprodusert mat, samtidig som vi reduserer mengden matsvinn.

Vi har også mange kunnskaper som er knyttet til høsting fra naturen. Dette er kunnskaper det ikke er så mye behov for i samfunnet lenger, så de som fremdeles har noe av denne kunnskapen bruker den lite. Mengden høsting fra naturen har med andre ord blitt sterkt redusert i vårt samfunn, og her er det et stort potensial til å øke graden av selvforsyning. Kunnskapen om slik høsting kalles også tradisjonskunnskap, fordi den er overført fra generasjon til generasjon. Når vi nå skal ta frem igjen noe av denne tradisjonskunnskapen, blir det viktig å tenke helhetlig slik at vi foretar en bærekraftig høsting.

Aktuelle tema er tradisjonskunnskap (definering, vern, videreføring og fornying), ulike kunnskapsformer, bærekraftig høsting fra naturen og didaktisk formidling av dette.