Bilteknologi og fysikk
For å bli trafikklærar krevst det at ein er godt kjend med teknologien som blir brukt - nemleg køyretøyet - og dei fysiske reglane som skildrar køyretøyet si dynamiske åtferd.
Dette emnet har som mål å gje studenten den naudsynte kompetansen i grunnleggjande fysikk og bilteknologi, for å kunne forstå, og dermed undervise, med den naudsynte tekniske kunnskapen.
Kjernen i emnet er å lære dei viktigaste teoretiske prinsippa og å forstå deira konsekvensar i praksis.
Emnet gir generell kunnskap og perspektiv på sentrale aspekt knytt til fysikk og bilteknologi. Sentrale omgrep er:
- Målesystem
- Krefter og moment
- Fart, akselerasjon, friksjon, energi, kraft osv.
Emnet gir kunnskap om bruk av ulike teoretiske konsept, slik som:
- Køyretøyet si likevekt
- Kritiske køyreavstandar
Emnet gir kunnskap om køyretøyet sine teknologiske komponentar, mellom anna:
- Motor
- Bremser
- Hjul og dekk
- Tryggleiksutstyr og vedlikehald
- Aktive og passive førarstøttesystem
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale tema, teoriar og verktøy innanfor fysikk, med hovudfokus på tydinga av fysiske lover for tilpassing av fart, og naudsynt tryggleiksmargin.
- har kunnskap om grunnleggjande prinsipp i bilens konstruksjon, veremåte, bruk og vedlikehald, samt kunnskap om bilens miljøbelastning, og miljøvennleg og økonomisk køyring.
- kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innanfor førarstøttesystema (ADAS) og framtidige (sjølvkøyrande) køyretøy.
Ferdigheiter
Studenten
- kan bruke fysikk- og bilteknologikunnskap i planlegging og gjennomføring av undervisning både i bil og i klasserom.
- kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff og knyte dette til ei teknisk/praktisk problemstilling.
- kan reflektere over eigen fagleg utøving når det gjeld å bruke fysiske prinsipp og bilteknisk kompetanse, og eventuelt justere/oppdatere kunnskapen sin på eiga hand eller gjennom rettleiing.
Generell kompetanse
Studenten
- har kunnskap om relevante fag- og yrkesetiske problemstillingar, til dømes korleis bilar drivne av høvesvis fossilt eller elektrisk baserte energiberarar verkar på lokalt og globalt miljø.
- kan utveksle synspunkt med andre på korleis fysiske reglar og teknologiske komponentar verkar på køyretøyet i rørsle.
- kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver og prosjekt åleine, og som deltakar i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer.
- kjenner til nytenking og innovasjonsprosessar relatert til trafikkfagområdet.
Undervisningsmetodar:
- Forelesingar om emnet sine teoretiske prinsipp
- Øvingar og praktiske oppgåver
Ytterlegare læringsaktivitetar finst i læringsplattformen Canvas, der ytterlegare undervisningsmateriale og oppgåver er tilgjengelege.
Arbeidskrav - Gruppearbeid
Teller 0/100 av karakteren. Vurderingstrykk: godkjent/ikkje godkjent.
Arbeidskravet består av to delar:
- Innlevering av skriftleg fagtekst
- Munnleg presentasjon på «Bilteknologidagen»
Eksamen
6 timar skriftleg skuleeksamen.
Teller 100/100 av karakteren. Vurderingstrykk: A - F.
Å generere svar ved hjelp av ChatGPT eller liknande kunstig intelligens og levere det heilt eller delvis som eigen besvarelse er å rekne som fusk.
Det blir teke atterhald om endringar i vurderingsform. Korrekte vurderingsformer blir viste i StudentWeb ved oppmelding til aktuelt emne.
Det er tillate med éin eigen kalkulator, samt formelhefte som blir gjort tilgjengeleg i Inspera på eksamensdagen.
Mer detaljerte info om godkjente kalkulatorer finnes her: www.nord.no/student/eksamen/hjelpemidler
Dersom studentens kalkulator ikkje følgjer desse føresetnadene, får studenten låne ein enkel kalkulator frå universitetet.
Å generere svar ved hjelp av ChatGPT eller liknande kunstig intelligens og levere det heilt eller delvis som eigen besvarelse er å rekne som fusk
Det blir tilrådd at studenten har grunnleggjande kunnskap om:
- Algebra, geometri, trigonometri, grunnleggjande statistikk og matematisk problemløysing (s- eller t-matte)
