Introduksjon til praktisk kunnskap
Hva er praktisk kunnskap og hvorfor er et studie i praktisk kunnskap ønskelig? For yrkesutøvere er fenomenet praktisk kunnskap ikke spesielt mystisk, men det kan på tross av det være vanskelig å sette ord på hva den praktiske kunnskapen består i og hvordan den blir til. Formål med dette emnet er å sette søkelys på den handlingsbåren kunnskapen som kommer til uttrykk i utøverens yrkespraksis. For å gjøre dette, må vi først se på kunnskap som fenomen og spørre om den er en ting eller flere ting. Gamle grekerne skilte mellom ulike slags kunnskap (teoretisk og praktisk kunnskap) som de mente gjenspeilet de ulike måter vi kan bli oppmerksom verdenen på. Og i nyere tider har forskere fra ulike tradisjoner skilte mellom eksplisitte og tause aspekter ved kunnskap. Den ungarske filosofen Michael Polanyi sier, for eksempel, at «vi vet mer enn vi kan si». Dvs. at vi besitter ulike kapasiteter som vi ikke nødvendigvis er i stand til å gjøre rede for på en språklig måte? Er det da kunnskap? Eller noe annet?
I hverdagspraksis, er det ofte slik at praktikeren må besitte og forholde seg til ulike former for kunnskap. Disse kan inkludere forskningsbasert kunnskap, kjennskap til praksisens premisser og organisatoriske vilkår, relasjonskunnskap samt ulike former for teknisk kunnskap. Disse kunnskapsformer har ulike objekter og mens noen av dem kan ordlegges ganske nøye avhengig av den konkrete situasjonen de inngår i er andre mye mer situasjonsavhengig. Disse kunnskapsområder kommer dessuten ikke til uttrykk en om gangen, men må integreres i komplekse og sammensatte arbeidssituasjoner. Utøvelsen består altså av kapasiteten å syntesere ulike kompetanser i situasjonens tjeneste. En annen måte å si dette på er at yrkesutøvelsen krever skjønn eller dømmekraft. Men hva slags kompetanse er denne syntetiske evnen? Og hvordan tilegnes den?
I gjennomføring av emnet, skal vi se på og kritisk granske temaer som vaner, intuisjon, rasjonalitet og følelser og hvilken rolle disse spiller i utvikling av dømmekraft. Vi kan også spørre om dømmekraft er et individuelt eller et kollektivt fenomen. Vi skal se på kroppens rolle i utvikling av kunnskap for å tematisere forhold mellom språklige og ikke språklige former for kunnskap og utvikling av ekspertise. Her kan vi lure på om yrkesutøvelse er mulig uten erfaringsbasert kapasiteter og intuisjoner? Og om disse intuisjoner kan stoles på?
Emnet beskjeftiger seg med artikulering av praktisk kunnskap som begrep og fenomen og premisser for kunnskapsutvikling og tilegnelse. Emnet skal introdusere sentrale temaer som danner ramme for forskning i og på praktisk kunnskap og som granskes i mer spesifikke kontekster av MAPROs andre emner.
Kunnskap: Studentene skal:
- ha avansert kunnskap om sentrale diskusjoner og begreper innen praktisk kunnskap og om den praktiske kunnskapens teori i et internasjonalt perspektiv
- ha kunnskap om relevant litteratur innen forhold mellom praktisk kunnskap og praksisforskning
- ha inngående kunnskap om relevante diskusjoner om kvalitativ forskning og tekstskriving
Ferdigheter: Studentene skal kunne:
- bruke relevante metoder for å sette ord på egen yrkeserfaring samt yrkesrelaterte problemstillinger
- diskutere egen yrkespraksis i et teoretisk perspektiv
- kritisk reflektere over egen yrkeserfaring og yrkespraksis
Generell kompetanse: Studentene skal kunne:
- forstå yrkespraksis innenfor et kunnskapsteoretisk landskap
- kritisk drøfte kunnskapsteoretiske problemstillinger knyttet til egen yrkespraksis
Sammensatt vurdering bestående av:
OP/ Oppgave. Studentene skal skrive et essay på ca. 4000 ord. Essayet skal forankres i en praksisfortelling som granskes med hjelp av begreper og refleksjoner presentert gjennom kurset. Vurderes A-F. Teller 100/100 av karakteren i emnet.
Obligatorisk deltakelse (OD) - Krav om obligatorisk deltakelse på veiledningsseminar, der studenten skal legge frem egen tekst. Teller 0/100 av karakteren. Godkjent/ikke godkjent. Obligatorisk deltakelse må være godkjent før fremstilling til eksamen.