Velferdsstatens oppbygging, yrkesrolle, kommunikasjon og etikk
Emnet gir studenten innføring i vernepleiefaglig yrkesrolle, ideologi og historie. Kommunikasjon, etikk og forståelsen av funksjonshemming er sentrale tema. Videre gir emnet en innføring i et av utdanningens sentrale tema; samfunnsvitenskap.
Følgende fagområder inngår i emnet:
Etikk: Yrkesetisk verdigrunnlag, holdninger og verdier.
Vernepleiefaglig arbeid: Utvikling av yrke, historikk, yrkesrolle og arbeidsfelt.
Vitenskapsteori og forskningsmetode: Forståelse av kunnskapsutvikling.
Kommunikasjon: Kommunikasjonsteori og praktiske øvelser i kommunikasjonsferdigheter.
Juss: Juridisk metode og lovverk med spesiell betydning for velferdsstatens oppbygging og mål.
Stats- og kommunalkunnskap: Oppbygging av offentlig forvaltning med vekt på kommunale velferdstjenester.
Helse- og sosialpolitikk: Forholdet mellom politiske føringer og tjenesteyting.
Sosiologi: Forståelsen av relasjoner mellom mennesker og samfunnsforhold og hvordan disse påvirker hverandre.
Sosialantropologi: Kultur og kulturforståelse
Etter å ha gjennomført emnet forventes det at studenten har følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap:
- Har kunnskap om vernepleieryrkets utvikling og ideologi
- Har kunnskap om vernepleierens etiske grunnlag, verdier og prinsipper
- Har kjennskap til vitenskapsteori og forskningsmetode
- Har kunnskap om hvordan kulturell tilhørighet påvirker forståelse og samhandling
- Har kunnskap om kommunikasjon som profesjonsutøver
- Har kunnskap om relevant lovverk og lovgrunnlaget som regulerer utøvelse av tjenestene
- Har kunnskap om organisering, forvaltningsnivå og beslutningsstrukturer i helse- og sosialsektoren
- Har kunnskap om etikk
- Har oversikt over overordnede mål og prioriteringer i helse- og omsorgspolitikken
- Har kjennskap til vernepleiefaglig arbeidsmodell
- Har bred kunnskap om oppbygging av velferdsstaten og sentrale helse- og omsorgspolitiske føringer og prioriteringer
- Har kunnskap om juridisk metode
- Har kunnskap om sosiologi med spesiell vekt på rolle, norm, makt, sosialt avvik og sosial ulikhet
- Har kunnskap om brukeres rettigheter; empowerment og brukermedvirkning
- Har kunnskap om ulike forståelser av funksjonshemming
Ferdigheter:
- Kan anvende teori for å belyse aktuelle begrep
- Reflekterer over hvordan forvaltningen, lovverket og politiske føringer påvirker yrkesutøvelsen
- Reflekterer over hvordan kunnskaper kan brukes for å sikre brukeres rettigheter og medbestemmelse
- Anvender kommunikasjonsferdigheter i møte med samhandlingspartnere som pasienter/brukere, pårørende og kollegaer
Generell kompetanse:
- Har innsikt i betydningen av kunnskaper, ferdigheter og personlig kompetanse i vernepleiefaglig arbeid
- Har innsikt i systemets virkning på individet
I emnet brukes mappearbeid, forelesninger og litteraturstudier
Obligatorisk deltakelse:
12 timer veiledning
En individuell studentsamtale Deltakelse på studietur Ferdighetstrening
Innholdet her er knyttet til følgende læringsutbytter: anvender kommunikasjonsferdigheter i møte med samhandlingspartnere som pasienter/brukere, pårørende og kollegaer og har innsikt i betydningen av kunnskaper, ferdigheter og personlig kompetanse i vernepleiefaglig arbeid.
Videre er obligatorisk deltakelse knyttet til løpende skikkethetsvurdering.
Tidspunkt for gjennomføringen framgår av undervisningsplanen for emnet.
Obligatorisk deltakelse må være godkjent for å få karakter i emnet. Studenter som får ikke godkjent obligatorisk deltakelse må som hovedregel delta på nytt i sin helhet ved neste ordinære gjennomføring.
Arbeidskrav:
Sosiologi/sosialantropologi; dette er et skriftlig arbeidskrav i gruppe. Arbeidskravet vurderes til godkjent / ikke godkjent, og må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Arbeidskravet spesifiseres i emneplanen.
Vitenskapsteori og metode; dette er et arbeidskrav i gruppe. Arbeidskravet vurderes til godkjent / ikke godkjent, og må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Arbeidskravet spesifiseres i emneplanen.
Helse- og sosialpolitikk; dette er en skriftlig arbeidskrav i gruppe. Arbeidskravet vurderes til godkjent / ikke godkjent, og må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Arbeidskravet spesifiseres i emneplanen.
Individuell læreprosess; dette er et individuelt skriftlig arbeidskrav. Arbeidskravet vurderes til godkjent / ikke godkjent, og må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Arbeidskravet spesifiseres i emneplanen.
Gruppe- og veiledningskontrakt; dette er et skriftlig arbeidskrav i gruppe. Arbeidskravet vurderes til godkjent / ikke godkjent, og må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Arbeidskravet spesifiseres i emneplanen.
Studentene har anledning til å bearbeide hvert av arbeidskravene i dette emnet to ganger.
Vurdering:
I løpet av emnet arbeider studentene individuelt med tre skriftlige arbeider som samlet vil utgjøre eksamen. Mappearbeidene omhandler temaene 1) etikk, 2) juss og 3) yrkesrolle og yrkesfunksjon.
Oppgavetekstene fremgår av emneplanen.