Tittel på avhandlingen:
Samarbeid til nytte eller besvær? En institusjonell etnografi om samarbeid i oppfølgingen av unge i Nav
Tittel på prøveforelesningen:
Hvilke muligheter, utfordringer og begrensninger gir valget av institusjonell etnografi (IE)? Det ønskes en ytterligere presisering av valg av IE som grunnlag for avhandlingens analyser. Herunder:
- IE-tradisjonens problematikkbegrep som studiets endelige mål og fordeler og begrensninger knyttet til avhandlingens pragmatiske valg av avgrensning av feltet sett i forhold til hva som ideelt sett burde vært inkludert i empirisk materiale.
- Hvordan bidrar IE til å belyse en helhetlig tilnærming som mål og virkemiddel i samarbeidet mellom Nav og andre velferdstjenester?
Tid for prøveforelesning: 10:15 – 11:15
Tid for disputas: 12:15 – 15:30
Språk: Prøveforelesning og disputas foregår på norsk
Sted: Bodø, A12 Elsa Laula Renberg (link til streaming kommer)
Disputasleder: Dekan Elisabet Ljunggren
Bedømmelseskommisjon:
- Professor Emeritus Kjeld Høgsbro, Aalborg universitet
- Professor Siv Oltedal, Universitetet i Stavanger
- Dosent Asgeir Solstad, Nord universitet
Veiledere:
- Hovedveileder: Professor Cecilie Høj Anvik, Nord universitet
- Medveileder: Professor Kjetil G. Lundberg, Høgskulen på Vestlandet
Prøveforelesning og disputasen er åpen for alle interesserte tilhørere. Avhandlingen blir tilgjengelig for gjennomsyn ved å kontakte Anneli M. Watterud på e-post: anneli.m.watterud@nord.no.
Om avhandlingen:
Samarbeid mellom tjenesteytere i oppfølgingen av mennesker som befinner seg i utfordrende livssituasjoner har de siste tiår fått økt oppmerksomhet både i offentlige politiske dokumenter og i forskning på velferdstjenester. Unge som ikke står i lønnet arbeid, utdanning eller annen kvalifiserende opplæring er en gruppe det satses på politisk for å unngå at de sosialt ekskluderes. Samarbeid mellom tjenesteytere fra ulike velferdstjenester står sentralt i denne satsingen. Til tross for dette blir mange unge gående i tiltak gjennom Nav over lengre tid, der vanskeligheter ved samarbeidspraksis løftes fram som en utfordring i oppfølgingen av de unge. Selv om forskning på samarbeid gir innsikt i utfordringer ved samarbeid, og måter å håndtere disse utfordringene på, mangler en fortsatt kunnskap om utfordringer ved organiseringen av samarbeid. Med institusjonell etnografi som metodologisk tilnærming, utforsker jeg i denne avhandlingen hvordan tjenesteytere gjør samarbeidende aktiviteter, og hvordan deres samarbeidspraksis er forbundet med institusjonelle og politiske prosesser som er med på å organisere samarbeidet.
I avhandlingen viser jeg hvordan samarbeidet i oppfølgingen av unge brukere formes av diskursene om helhetlig oppfølging og effektivitet. Krysningen av diskursene om helhet og effektivitet reflekteres i lover, policy-dokumenter, retningslinjer og økonomiske føringer, som får konsekvenser for tjenesteyternes handlingsrom i oppfølgingen av unge brukere. Dette resulterer i en ambivalens i begrunnelsen for å samarbeide, og hvordan samarbeidspraksis faktisk utformes, noe som gjør at det kan være utfordrende å oppnå det en ønsker å oppnå ved å samarbeide. Tjenesteyterne inngår ofte i samarbeid med andre tjenesteytere med et ønske om å gi unge brukere helhetlig oppfølging. Til tross for dette, virker effektiviseringsdiskursen ofte styrende på hva tjenesteyterne faktisk kan gjøre når de inngår i samarbeid.
Videre viser jeg hvordan arbeidsorienteringen i den norske velferdsstaten får betydning for tjenesteyternes samarbeidspraksis, der brukernes aktivitet blir et forhandlingspunkt i samarbeidet mellom Nav-ansatte og ansatte i andre velferdstjenester. I avhandlingen diskuterer jeg hvordan formaliseringen av samarbeid gjennom skriftlige samarbeidsavtaler former og forankrer arbeidslinja i samhandlingen mellom tjenesteyterne, der velferdstjenestenes målsettinger koordineres og samstilles med Navs målsettinger om lønnet arbeid og aktivering av brukere. Effektivitetsdiskursen og arbeidslinja legger med andre ord sterke politiske og institusjonelle føringer på de ansattes samarbeidspraksis.
