About the project

Stockmanship is the single most important influence on farm animal welfare, and if the functional ability of the farmer is impaired, this may have a profound effect on the welfare of their livestock. Still, little is known about the relationship between farmer health and welfare, and the health, welfare and productivity of their animals, and this is the relationship we want to explore. We will merge farmer data from a large, general population-based health survey with animal data from two major agricultural industry databases - a novel approach made possible by Norway's comprehensive registers as well as the possibility to merge different registers due to the unique 11-digit personal identification number. Both physical and mental health in farmers will be investigated, as well as both physical and psychosocial work environment. We will include both cattle (dairy and beef production), swine and sheep in the study. Furthermore, we will investigate the current health and work environment of farmers compared to other occupational groups, as well as historical development from the 1980s until today. The most critical R&D challenges relate to the data merging and the number of farmers in each production form. 

The results will be useful for: 

  1. The agricultural industry and in agricultural HSE - to design, implement and justify resource spending on farmer outreach programs and continuing education, and to help justify to farmers why, with their busy schedules, they should make their own health a priority too;
  2. The health care system, both general practitioners and in occupational medicine - to increase awareness and knowledge of the close connection between health and work in agriculture;
  3. By government and public administration/authority - to guide legislation, inspections and other activities, as they relate to both work environment and animal health/welfare;
  4. Animal welfare organizations - in their continuing work for improved animal welfare.

Nord universitet (prosjekteier)
NMBU
NTNU
University of Melbourne
Norges Bondelag
Norsk Landbruksrådgivning
Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse

Her er et sammendrag av resultatene fra FarmMERGE så langt. Hvis du vil lese publikasjonene, finner du lenker til dem lengre ned på siden.

Sammenhengen mellom produsent og besetningen

Hvis bonden som var ansvarlig for dyreholdet oppga i HUNT4 at han/hun hadde dårlig generell helse, smerter, dårlig livstilfredshet eller symptomer på angst eller depresjon, var det forbundet med en forverring av helsa og dyrevelferden til dyrene i besetningen over tid. Vi fant denne sammenhengen både for celletall i melk (som indikerer jurhelseproblemer i besetningen), og for ulike helse- og velferds registreringer på slakteriet (f.eks. leddbetennelser, lungebetennelser og om storfe var rene ved levering til slakteriet). Imidlertid var det ingen sammenheng mellom hvordan bonden hadde det og gårdens melkeproduksjon (kg melk per årsku).

Bønders helse

Vi vet fra tidligere forskning at livet er urettferdig. Det er sosiale ulikheter i helse - jo høyere sosioøkonomisk status du har (målt i f.eks. utdanning, inntekt eller yrke), jo bedre helse vil du sannsynligvis ha. Vi fant ut at bønder ikke uventet hadde en dårligere helse enn arbeidstakere i ledende stillinger eller som hadde jobber som krever høyere utdanning. Men sammenlignet med faglærte personer som har manuelle yrker (f.eks. håndverkere), som vi antok ville ha en ganske lik helsestatus som bøndene, viste det seg at bøndene på flere områder hadde vesentlig dårligere selvrapportert helse. Spesielt gjaldt dette arbeidsrelaterte luftveislidelser. Dette kan kanskje forklares med at bønder er utsatt for f.eks. støv og allergener på jobben. Vi jobber fremdeles med prosjektet. Flere resultater vil bli delt her når de blir publisert.

Funnene våre viste at det var en sammenheng mellom bondens og dyrenes velferd. Med de dataene vi har, kan vi ikke si noe om årsaken til denne sammenhengen. På den ene siden kan det være slik at en produsent som er frisk og har det bra, har mer tid og overskudd til å ta seg av dyrene sine på en enda bedre måte. Mens hvis helsa er dårlig, kan det føre til at man ikke klarer å gjøre en ekstra innsats på jobben. På den andre siden kan det også være en sammenheng den andre veien: At en vanskelig og stressende arbeidshverdag pga. helseproblemer hos dyrene kan føre til at man opplever både arbeidsmiljøet og egen helse som dårligere. Kanskje ser sammenhengen slik ut?

Her trengs det mer forskning, men funnene våre sier noe om at bondens arbeidsinnsats er viktig for hvordan dyrene har det. Det er likevel ingen automatikk i at dårlig helse hos en enkeltprodusent medfører at dyrene i besetningen får dårligere helse og velferd. Vi vet at bønder ofte setter dyrene foran seg selv og sin egen helse. Funnene våre støtter også opp under at det er viktig å sørge for et godt arbeidsmiljø i landbruket, inkludert bruk av beskyttelsesutstyr.

Det er viktig å understreke at vi har med helt vanlige trønderske besetninger i forskningen vår. Vi har ikke spesifikt undersøkt besetninger hvor det er kjente problemer med dyrevelferd og/eller dyrehelse.

Det har betydning for både folk og dyr at samfunnet og hele verdikjeden for mat støtter opp under bøndenes hverdag. Dette kan gjøres ved å gi dem gode og forutsigbare rammevilkår og velfungerende støtteordninger - f.eks. med avløserordninger, faglig rådgivning, HMS-rådgivning og andre ordninger og tjenester.

God bondevelferd er viktig for god dyrevelferd!

Bønders helse sammenlignet med andre yrkesgrupper: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/1059924X.2023.2229840

Sammenhengen mellom bondens velferd og celletall og melkeproduksjon (melkeproduksjon, storfe): https://www.journalofdairyscience.org/article/S0022-0302(24)01214-1/fulltext

Sammenhengen mellom bondens velferd og helse og dyrevelferd hos dyrene (melkeproduksjon, kjøttproduksjon storfe, sau og gris): https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167587724002472?via%3Dihub

Metodeartikkel som beskriver datakoblingen som er gjort: https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0301045

Metodeartikkel som undersøker måleinstrumentet på arbeidsmiljø som er brukt i HUNT4: https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0308611