Om prosjektet

Sørsamisk har lenge vært marginalisert i samfunnet, som følge av koloniseringen av Saepmie. Antallet talere av språket sørsamisk har lenge vært i nedgang, og det ble brukt i stadig færre sammenhenger, til slutt mest i familier og som arbeidsspråk innen reindrift. Men siden 1950-tallet har det vokst frem en bevegelse som søker å lære seg språket igjen og bruke det i nye sammenhenger og til nye formål.

For eksempel har noen foreldre som ikke har snakket sørsamisk hjemme, lært seg språket og begynt å snakke det med sine barn, og på den måten reparert en brutt lenke i kjeden av språkovertakelse mellom generasjonene. Mange av disse foreldrene søker støtte i utdanningssystemet. I tillegg har Norge forpliktet seg til å sørge for at de samiske språkene, inkludert sørsamisk, blir sterkere igjen og kan brukes i samfunnet.

På denne bakgrunnen ble dette prosjektet til, som driver forskning i skoler hvor en gjenopptakelse av sørsamisk finner sted. 

Vi som arbeider i prosjektet, ønsker å støtte prosesser som har som mål å skape sterke sørsamiske språksamfunn. Vi gjør dette ved å sammen med nyutdannede og erfarne lærere undersøke, diskutere og beskrive den språklæreridentiteten som dannes i dag. 

Vi beskriver også arbeidsmåter, regler og normer som skapes av lærere og myndigheter, og som påvirker hva som undervises i skolene og hvordan det undervises. Vi undersøker også hvordan det gjenopptatte sørsamiske språket som tar form i dag, ligner og skiller seg fra det språket som snakkes og ble snakket av eldre generasjoner.

Alt dette gjør vi sammen med lærere for å skape en bredere forståelse for hva det innebærer å være sørsamisk lærer i dag, hvilke utfordringer vi står overfor og hvordan vi best kan takle disse.

Nord universitet er prosjekteier.

Prosjektleder: David Kroik

Prosjektmedarbeidere: Richard Kowalik, Hilde Sollid, UiT og Maja-Kristine Bransfjell.

Gruppebilde av fire av deltakerne i prosjektet.
F.v: Maja-Kristine Bransfjell, Richard Kowalik, Hilde Sollid (UiT) og David Kroik.

Relaterte artikler