15 år med universitet i Nordland

Det å forstå verden, søke kunnskap og legge grunnlaget for den frie tanken er en bærebjelke i et demokratisk og inkluderende samfunn.

Onsdag 19.november er det 15 år siden vedtaket om etableringen av Universitetet i Nordland ble gjort. Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland tok første fly etter statsråd for å formidle den viktige beskjeden til forventningsfulle ansatte, studenter og andre som hadde bidratt i det banebrytende arbeidet med å bygge opp universitetet. Dette var en milepæl i norsk utdanningshistorie og et kraftfullt uttrykk for hva regionalt samarbeid, faglige ambisjoner og politisk vilje kan utrette.

Universitetet var bygd opp over tid på et den gang 91 år gammelt lærested: Nordland Sykepleierhøgskole var den eldste av fire skoler som i 1994 ble slått sammen til Høgskolen i Bodø. I 2010 kunne en målrettet og langsiktig innsats fra Høgskolen i Bodø, Bodø- og Nordlandssamfunnet kunne endelig belønnes med universitetsstatus.

Ideen om universitet hadde eksistert lenge i institusjonen, og allerede sent på 1990-tallet begynte arbeidet med å utvikle et universitet i Bodø. Målet var klart: Å styrke og utvikle utdannings- og forskningsmulighetene i Nordland og bidra til kunnskapsbasert, bærekraftig og framtidsretta utvikling i Bodø og Nordland. Ungdommene, næringslivet og samfunnsaktører skulle få bedre muligheter med et universitet som jobba tett med profesjonene og næringslivet.

Dette var et samfunnsprosjekt som var ønska i hele regionen. Næringslivet, Bodø kommune og Nordland fylkeskommune satte av flere titalls millioner av «DA-midlene» (den nasjonale ordningen for kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift) til oppbyggingen av universitetet. Universitetet var en av de tre utviklingspilarene for Bodø, sammen med Kulturkvartalet (konserthus og bibliotek) og byutviklingsprosjektet «byen og havna». Næringslivet bidro betydelig, blant annet ved lokale kraftselskap som gav 10 millioner til å styrke det faglige fundamentet til doktorgraden i bedriftsøkonomi. Alle bidrag til oppbygginga av universitetet var en investering i framtiden.

De fire doktorgradsutdanningene innenfor bedriftsøkonomi, sosiologi, biovitenskap og akvakultur og profesjonspraksis, ble grunnpilarene for universitetet. Samtidig ble det gjort et betydelig arbeid med å løfte det lulesamiske språkområdet og ved Arran begynte man arbeidet med å lage ei lulesamisk ordbok. I forbindelse med det omfattende arbeidet med å bygge og forsterke de ulike fagmiljøene ble det rekruttert professorer og fagfolk både nasjonalt og internasjonalt som bidro i oppbygginga, og mange flytta til Bodø og Nordland for å være med på utviklinga. Mange av de som allerede jobba ved Høgskolen i Bodø la ned et stort arbeid for å kvalifisere seg til førstestillinger og drive mer forskning, og alle ansatte la ned et stort arbeid mot dette målet. Universitetsstatusen var avgjørende for at vi skulle få mer og mer relevant forskning i Nordland, og for at Bodø og Nordland skulle være attraktivt også i framtiden.

I oppbyggingen av universitetet er det umulig å dra fram alle. Men alle er nok enige om at drivkraften og klokskapen til daværende rektor Pål Pedersen, hans forgjenger Frode Mellemvik og daværende direktør Stig Fossum og deres samlede evne til å lede arbeidet var helt avgjørende for resultatet. Daværende styreleder Magnus Rindal og styret var selvsagt også viktige, et styre med klare mål og store forventninger til organisasjonen. Disse sammen med et bredt lag av fagfolk og ansatte, politikere og samfunnsaktører, la grunnlaget for det universitetet vi er i dag.

Campus Helgeland på Mo og Campus Vesterålen på Stokmarknes var allerede godt etablerte campuser i den gamle høgskolen, og ble viktige for at det nye Universitetet i Nordland skulle ha nærhet til nærings- og samfunnsliv i hele fylket.

Fem år seinere, i 2016, kom fusjonen mellom universitetet og daværende Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Universitetet bytta i forbindelse med fusjonen navn til Nord universitet og fikk et enda større nedslagsfelt. I dag har universitetet 1400 ansatte og nesten 12.000 studenter. Vi fortsetter å utdanne dyktige mennesker til regionen, vi driver forskning med relevans for nærings- og samfunnsliv langt ut over vår landsdel, og vi er samtidig en aktiv samfunnsaktør på mange fagfelt.

15 år etter etableringen av Universitetet i Nordland står vi fortsatt på skuldrene av dem som våget å tenke stort. Vi skal videreføre deres visjon, styrke vår rolle i nordområdene og fortsette å være en drivkraft for kunnskap, utvikling og samarbeid.

19.november markerer vi dette på campus i Bodø med en samtale med Tora Aasland og Pål Pedersen som var statsråd og rektor for 15 år siden, en spennende panelsamtale om akademisk frihet i endrede tider, og en rekke innlegg om aktuell forskning ved universitetet nå. Seminaret er åpent for alle, og en fin anledning for å bli litt bedre kjent både med historien og hvor universitetet står i dag.