Når joiken blir et språk

Hva om joik ikke bare er musikk, men et språk?

Det er slik komponist og professor Frode Fjellheim selv ser det. Med begrepet «joiksk» utfordrer han både musikalske og kulturelle forestillinger – og inviterer flere inn i en samisk forståelsesverden.

I høst tilbyr Nord universitet nok en gang studiet Med joik som utgangspunkt, med Fjellheim som faglig ansvarlig. Det skjer i en tid der kunnskap om samisk språk, kultur og historie er viktigere enn på lenge.

Tilbake i arbeid – med nye perspektiver

– Jeg er back in business nå, sier Frode Fjellheim.

Et hjerneslag i august 2024 tvang ham til å lære seg å gå på nytt. I dag er tempoet høyt igjen.

– Nå går det rundt så fort at jeg nesten ikke henger med, sier han og ler.

Like før jul leverte han et omfattende orkesterverk bestilt av Hærens musikkorps i Harstad. Verket FÁDNU, som urfremføres 7. februar, tar utgangspunkt i en over hundre år gammel lydinnspilling av et samisk blåseinstrument laget av planten kvan..

Lydinnspillingen finnes som et voksrull-opptak som Fjellheim har brukt som inspirasjon til - og elementer fra - for å koble det til det samiske.

– Det har vært et slags forskningsprosjekt, sier han. – Opptaket er gjort i varierende hastighet, så det har vært krevende å finne ut hva som faktisk ble spilt. Men det har vært utrolig givende å rekonstruere og videreutvikle materialet.

Resultatet er et tjue minutter langt verk, inspirert av en samisk tradisjon som i dag er borte.

Artikkelen fortsetter etter faktaboksen.

Joik er mer enn folkemusikk

Joik blir ofte plassert i samme kategori som annen tradisjons- og folkemusikk. Det mener Fjellheim er en forenkling.

– Joik har hatt en helt spesiell funksjon i det samiske samfunnet. Den brukes på ulike måter, og rommer langt mer enn det musikalske. Derfor har jeg begynt å tenke på joik som et språk.

Han kaller det «joiksk».

– For å forstå joik må du ha en grunnleggende språklig og kulturell kompetanse. Når jeg lærer studenter å joike, handler det ikke først og fremst om å synge, men om å gi dem innsikt i språket joik.

Med joik som utgangspunkt

Studiet ved Nord universitet bygger nettopp på denne tankegangen. Med joik som inngang lærer studentene både hvordan joiker er bygget opp, og hvordan de er forankret i samisk kultur og historie.

– Da får du en helt annen forståelse av konteksten. Du lærer ikke bare om joik, du lærer å bruke joiksk som et verktøy for formidling av samisk kultur.

Studiet er åpent for alle. Mange studenter oppdager underveis at de har egne samiske røtter – ofte uten å ha fått språk eller kultur med seg hjemmefra.

– Plutselig har de en knagg å henge bakgrunnen sin på. Det er sterkt å se, sier Fjellheim.

Et nasjonalt ansvar

Nord universitet har et nasjonalt ansvar for sør- og lulesamisk språk, kultur og historie i høyere utdanning. Det er ikke tilfeldig, ifølge Fjellheim.

– Samisk kultur er mangfoldig. Den er ikke lik i alle områder. Denne kunnskapen er viktig å formidle, også internt i det samiske samfunnet.

Han peker på fornorskingsprosessen som har bidratt til at språk og joik er blitt borte mange steder, og på utdanningssystemets rolle i å bygge opp igjen kulturell kompetanse.

– Tidligere gikk mye kunnskap i arv mellom generasjoner. I dag fungerer ikke det på samme måte. Da blir utdanningsinstitusjonene ekstra viktige.

Kunnskap er i bevegelse

Etter mange år ved Nord universitet opplever Fjellheim at ideene hans nå virkelig har fått feste.

– Det tok 15 år, sier han og smiler. Nå er jeg trygg på at kompetansen lever videre her, også uten meg.

Tidligere gikk mye kunnskap i arv mellom generasjoner. I dag fungerer ikke det på samme måte. Da blir utdanningsinstitusjonene ekstra viktige.

Frode Fjellheim

Kollegaer som Grete Daling og Sveinung Næss har bygget opp sterk faglig tyngde på feltet, med ulike innfallsvinkler.

– Kunnskap er ikke noe som er fastlåst. Den utvikler seg i takt med samfunnet. Det gjør dette arbeidet både utfordrende og utrolig meningsfylt.

Samisk nasjonaldag – en invitasjon til å lære

6. februar markeres samisk nasjonaldag over hele landet. For Fjellheim er dagen blitt viktigere med årene.

• Se program for samisk nasjonaldag ved Nord universitet

– Jeg heiser flagget når jeg er hjemme, og setter pris på at skolene markerer dagen. Det handler om bevisstgjøring.

Hans oppfordring til oss alle i anledning samisk nasjonaldag er enkel:

– Lær deg å si buerie biejjie! – god dag på sørsamisk. Og lær deg litt om forskjellen på sør- og nordsamisk. Bare det gir deg et nytt blikk, sier han, og forklarer:

– Nordsamisk bruker flere bokstaver for å få frem ulike lyder. Mens sørsamisk er et nyere skriftspråk som bygger på norsk og svensk, og er nesten uten spesielle bokstaver med spesielle tegn. Bare ved å vite dette, kan du skille språkene, sier han.

Fra Røros til Frozen

Frode Fjellheim er kanskje mest kjent internasjonalt for låta «Vuelie», brukt som musikalsk kjenningsmotiv i Disneys Frost og Frost 2. Ordet betyr «joik» på sørsamisk.

– Filmene bidro til oppmerksomhet rundt det samiske over hele verden. I tillegg fikk folk over hele kloden lært hva joik heter på sørsamisk. Det er ganske fint å tenke på, sier han.

Og når barn i Kina synger Vuelie?

– Da vet du at joiksk har reist langt.