Nå starter et forskningsprosjekt ved Nord universitet i samarbeid med Nordlandssykehuset og tilhørende dialysesatellitter i Nordland som skal styrke dialogen mellom sykepleiere og pasienter om væskebehandling, og teste nye verktøy for vurdering av væskestatus.
Opplevde overhydrering
Arne, 62 år, trodde han gjorde alt riktig. Han møtte opp til dialyse, tok medisinene sine og drakk vann når han var tørst. Men én feil skulle få store konsekvenser: Han hadde spist en stor porsjon klippfisk dagen før behandling og drukket flere glass vann for å "skylle kroppen". Det han ikke visste, var at salt binder væske i kroppen og at nyrene hans ikke lenger kunne fjerne overskuddsvæsken.
Resultatet var dramatisk. Føttene og anklene hovnet opp, pusten ble kortere, og under dialysebehandlingen opplevde han smertefulle kramper og ubehag. Behandlingen måtte avbrytes før tiden, og Arne ble sendt hjem med en følelse av nederlag og uro.
Det han opplevde var overhydrering, en tilstand der kroppen har for mye væske i forhold til det den klarer å kvitte seg med. Når nyrene svikter, kan væske hope seg opp i vev og organer. Det gir symptomer som hevelser, tung pust, høyt blodtrykk og økt belastning for hjertet. Overhydrering er ikke bare en medisinsk utfordring – det er også en psykisk belastning for pasientene, som kan bidra til at de føler seg utrygg eller mislykket.
Livsnødvendig behandling
Dialyse er en livsnødvendig behandling for personer med alvorlig nyresvikt, der nyrene ikke lenger klarer å fjerne avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen. I Nordland tilbys dialyse hovedsakelig som hemodialyse der blodet renses gjennom en maskin, vanligvis tre ganger i uken på nyreavdeling ved sentralsykehus, lokalsykehus eller dialysesatelitter. Behandlingen tilpasses individuelt, og sykepleiere spiller en sentral rolle i den daglige gjennomføringen.
På ordinasjon fra ansvarlig lege, og i tett samarbeid med pasienten, tilrettelegger sykepleieren hver enkelt dialysebehandling. En viktig del av dette arbeidet er vurdering av pasientens væskestatus – altså hvor mye væske pasienten har i kroppen ved oppmøte. Denne vurderingen gjøres i dag ofte ved å måle pasientens kroppsvekt og sammenligne den med en såkalt normalvekt, en individuell referanseverdi som representerer pasientens vekt uten overflødig væske. Differansen mellom aktuell vekt og normalvekt brukes til å beregne hvor mye væske som skal fjernes under dialyse.
Nytt vurderingsverktøy
Men denne metoden har begrensninger. Den gir ikke alltid et presist bilde av væskefordelingen i kroppen, og kan være vanskelig å bruke ved endringer i pasientens helsetilstand. Derfor skal sykepleiere i forskningsprosjektet teste et nytt vurderingsverktøy som kan gi mer nyansert innsikt i pasientens væskestatus og danne grunnlag for en mer målrettet og trygg samtale.
I tillegg kan det bli aktuelt å vurdere hvordan teknologiske hjelpemidler som bioimpedans og ultralyd kan innpasses i klinisk praksis. Bioimpedans er en metode som måler kroppens elektriske motstand og gir informasjon om væskefordeling – altså hvor mye væske som befinner seg i cellene, vevet og blodet. Ultralyd kan brukes til å vurdere væskeansamling rundt lungene og hjertet, og gir et visuelt bilde av kroppens tilstand. Begge teknologiene har potensial til å forbedre vurderingen av væskestatus og støtte beslutninger om behandling.
Vi vet at god kommunikasjon kan gjøre en forskjell. Når pasienter får hjelp til å forstå kroppens signaler, og når sykepleiere får innsikt i pasientens hverdagsutfordringer, kan behandlingen tilpasses bedre. Det gir tryggere pasienter, mer effektive behandlinger og færre komplikasjoner.
Det handler om mennesker
Arne lærte å håndtere tørsten med små grep som drops, munnskyll og væskedagbok. Men det viktigste han lærte, var at én feil ikke er et nederlag. Det er en lærdom. Og det er nettopp denne lærdommen vi ønsker å bygge videre på – sammen med pasientene.
Dialyse handler ikke bare om maskiner og medisiner. Det handler om mennesker. Og det starter med en samtale – støttet av kunnskap, teknologi og tillit.
Referanse:
Historien om overhydrering under dialyse bygger på en pasientfortelling om Anthony Reed, en tidligere dialysepasient som opplevde symptomer på væskeoverbelastning under behandling.
National Kidney Foundation. (2023, March 31). The dos and don'ts of fluid management for kidney disease. https://www.kidney.org/news-stories/dos-and-don-ts-fluid-management-kidney-disease
Deklarasjon:
Førsteforfatter Ludvigsen er dansk språklig og har i utviklingen av artikkelen brukt AI verktøyet Microsoft 365 Copilot, som er lovlig til bruk på Nord universitet, til oversettelse og tilpassing til norsk språk og kontekst.
Referanse:
Historien om overhydrering under dialyse bygger på en pasientfortelling om Anthony Reed, en tidligere dialysepasient som opplevde symptomer på væskeoverbelastning under behandling.
National Kidney Foundation. (2023, March 31). The dos and don'ts of fluid management for kidney disease. https://www.kidney.org/news-stories/dos-and-don-ts-fluid-management-kidney-disease
Deklarasjon:
Førsteforfatter Ludvigsen er dansk språklig og har i utviklingen av artikkelen brukt AI verktøyet Microsoft 365 Copilot, som er lovlig til bruk på Nord universitet, til oversettelse og tilpassing til norsk språk og kontekst.
