– Alle må vite når det er på tide å kontakte en jurist

Analogien «Undervisning i rettsvitenskap for de som ikke skal bli jurister» er redigert av Roger Helde, Anders Parmann og Elisabeth Suzen ved Handelshøgskolen Nord universitet. Boka ble nylig lansert på en konferanse i regi av Nord universitet og Fagbokforlaget.

Et stort ekspertpanel

Hele 36 fremtredende forskere og undervisere ved universiteter og høyskoler i Norge, Sverige og Danmark bidrar med praktiske og metodiske grep, teoretiske perspektiver og pedagogiske utfordringer knyttet til undervisning i juss for dem som skal anvende loven i praksis. Felles for alle forfatterne er at de jobber eller har jobbet i tverrfaglige undervisnings- og forskningsmiljøer.

Juss for alle yrker

− Ettersom jussen griper inn i stadig flere deler av samfunnet, blir det stadig mer utfordrende å formidle rettsvitenskap på en forståelig måte til ikke-jurister, sier Roger Helde, dosent i juss og ledelsesfag ved Handelshøgskolen Nord universitet.

I en rekke yrker er det ikke-jurister som tar avgjørelser med store konsekvenser.

− Det er derfor avgjørende at de har tilstrekkelig juridisk kompetanse. Dette understreker viktigheten av å gi studenter en solid forståelse av rettsvitenskap, selv om de ikke skal bli jurister, sier Helde.

Metodiske tips

Mange undervisere har måttet ta inn over seg at begrenset tid og lav motivasjon er en utfordring når ikke-juriststudenter skal lære juridisk metode og relevante rettsregler. Ikke desto mindre mener Helde at dette er en forutsetning for å kunne gjøre gode vurderinger i arbeidshverdagen.

− Studentaktive læringsformer og teknologi kan bidra til å engasjere studentene og forbedre deres forståelse av juridiske temaer.

Hverdag med krevende lovverk

Han er opptatt av at det minste en må kunne forvente av en fagperson som skal forholde seg til lover og forskrifter i sin arbeidshverdag, er kompetanse til å vite når det er på tide å kontakte en jurist. Mange yrkesgrupper forholder seg til krevende lovverk.

− Vi fokuserer spesielt på rettsvitenskapelig undervisning for studenter som ikke skal bli jurister. Med dette mener vi den juridiske undervisningen som retter seg mot studenter som tar juridiske emner som en del av sin utdanning i et annet fagfelt, som for eksempel økonomi, administrasjon, media, politi, teknologi eller helse og sosialfag.

Få slipper unna

Eksemplene på relevans er mange.

− Innen helse- og sosialfag møter barnevernspedagoger og sosionomer skjønnsbaserte regler som krever både juridisk og profesjonsfaglig kompetanse. De må for eksempel kunne anvende barnevernsloven og sosialtjenesteloven i sitt arbeid med barn, unge og familier, sier Helde, og nevner flere eksempler:

− Sykepleiere trenger juridisk kunnskap knyttet til pasientrettigheter, taushetsplikt og helselovgivning generelt. Lærere og skoleledere skal ha kjennskap til opplæringsloven, forvaltningsloven og arbeidsrett. Økonomi og næringsliv krever at revisorer har juridisk kunnskap knyttet til foretaksrett, regnskapslovgivning og revisjonsstandarder, og ledere i næringslivet må forstå rettsvitenskap knyttet til kontrakter, arbeidsrett og selskapsrett.

Inviterer til debatt

I likhet med sine medredaktører mener Helde at det er behov for en egen debatt om undervisning i juridiske emner for ikke-jurister. Boka tar for seg eksempler helt ned på det metodiske plan.

− Vi diskuterer blant annet viktigheten av å bruke praktiske eksempler og casearbeid for å gjøre juridiske emner mer relevante for studentenes fremtidige yrkesroller, sier Helde.