Denne artikkelen er over ett år gammel.
Dette var noen av spørsmålene som ble aktualisert gjennom tabletop-øvelsen Arktisk REIHN (Arctic Radiation Exercise in the High North) som i vår ble gjennomført i Oslo (Arctic REIHN TTX). Nå er «bordøvelsen» evaluert, og konklusjonen er at den har bidratt til å kvalitetssikre beredskapsplaner og samarbeidsprosedyrer.
Skaper større trygghet
– Øvelser knyttet til håndtering av atomulykker til sjøs styrker beredskapen i Arktis, sier Rune Elvegård, som sammen med Natalia Andreassen representerte Nord universitet i planlegging og gjennomføring av TTX øvelsen. Sammen med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Kystverket har de også hatt ansvar for evaluering av øvelsen.
–Vi så helt klart at samhandlingen og koordineringen mellom ulike aktører ble styrket som et resultat av øvelsen, sier Andreassen. Hun mener også at kunnskap for å beskytte både mennesker og miljø mot mulig radioaktiv forurensning, øker. Øvelsen ble finansiert av EU-midler gjennom Union Civil Protection Knowledge Network og prosjektet Arktisk REIHN.
Det begynte som en helt vanlig dag
Scenen var satt da et sivilt, reaktordrevet passasjerfartøy seilte utenfor Lofoten, på vei sørover fra arktiske farvann. Skipet stopper for rutinemessig vedlikehold i en posisjon 62nm/115km øst for Røst, den sørligste øya i Lofoten. Kaptein meldte om problemer, og ønsket etter hvert nødhavn i norske farvann. Tabletop-øvelsen handlet om effektiv håndtering av fartøyet.
– Dette er viktig fordi trusselen om alvorlige konsekvenser for befolkning, miljø, landbruket, sjømatindustrien og andre kritiske sektorer, henger tungt over beredskapsetater og myndigheter, også etter gjennomført redningsaksjon. Slik forurensning kjenner som kjent ingen nasjonale grenser, og kunne potensielt påvirket matproduksjonen over hele Europa, i tillegg til å skape massiv global frykt, sier Elvegård.
Det verst tenkelige
–Det sier seg selv at dette scenarioet krevde massiv respons, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, fortsetter Elvegård, som har jobbet med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Kystverket med å designe øvelsen, slik at læringsmålene blir oppnådd.
–God pedagogisk planlegging sikrer bedre læring om samvirke mellom ulike aktører, sier han.
Det foreligger avtaler mellom Kystverket og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, i tillegg til at EU har operative retningslinjer for nødhavn. Det er forskjeller i det rettslige grunnlaget for håndtering av fartøy utenfor og innenfor territorialfarvannet.
–For atomdrevet fartøy er det krav om konsesjon etter atomenergiloven for å ha adgang til norske havner eller indre norske farvann. Det finnes ingen riktige svar på tiltak, som sleping og senking av fartøyet. Det er nødvendig å gå gjennom de verst tenkelige scenarioer, og konsekvenser for miljø og mennesker langs kysten, sier Elvegård.
Solid øvelsesdesign
Nord universitet har gjennom flere år opparbeidet seg kompetanse innen øvelsesdesign og øvelseskonsepter, samarbeidslæring mellom organisasjoner og gjennomføring og evaluering av maritime beredskapsøvelser. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Kystverket, Mattilsynet, Politidirektoratet og Forsvaret deltok i øvelsen, i tillegg til et imponerende antall nasjonale og internasjonale observatører, blant annet EU representanter, Det internasjonale atomenergibyrået og beredskapsaktører og kystvakt fra Island, Danmark, Finland, USA og Canada.
