Behov for en egen debatt om hvordan vi underviser rettsvitenskap for ikke-jurister

I antologien "Undervisning i rettsvitenskap for de som ikke skal bli jurister" (se faktaboks) argumenterer vi redaktører, Helde, Parmann og Suzen, for at det er behov for en egen debatt om undervisning i juridiske emner for ikke-jurister. Antologien, som inkluderer bidrag fra 36 forfattere fra 14 universiteter og høyskoler i Norge, Sverige og Danmark, består av 24 kapitler.

Fra Nord universitet deltar tre ansatte på Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU) og fem ansatte på Handelshøgskolen (HHN) med til sammen åtte bokkapitler.

Lanseringen av antologien vil finne sted på en konferanse den 12. juni på Kulturhuset, Laboratoriet i Oslo. Denne konferansen, arrangert av Nord universitet og Fagbokforlaget, vil være en viktig plattform for å diskutere og forbedre undervisningen i juridiske emner for ikke-jurister.

Samfunnet har blitt mer rettsliggjort, noe som betyr at flere yrkesutøvere enn før må forholde seg til komplekse lover og forskrifter. Dette gjelder både i offentlig og privat sektor, hvor rettslige vurderinger blir en viktig del av beslutningsprosessen.

Det er mange yrkesgrupper som trenger juridisk kompetanse. Disse yrkesutøverne tar ofte juridiske emner som en del av sin grunnutdanning eller videreutdanning. Dette inkluderer barnevernsansatte, revisorer og helsefagarbeidere.

Undersøkelser viser at det er stor variasjon i omfang og innhold av juridiske emner som tilbys ved norske universiteter og høyskoler. Dette kan føre til ulik kvalitet på den juridiske kompetansen som studentene tilegner seg.

En kvantitativ undersøkelse av juridiske emner for studenter som ikke skal bli jurister, som vi redaktører i antologien har gjennomført, viser at de fleste emnene lå på mellom 6 og 10 studiepoeng, men noen emner var oppimot 30 studiepoeng. Respondentene meldte inn at mer enn 10 000 studenter tok juridiske emner. Videre meldte respondentene at 96 prosent av underviserne i juridiske emner var fast ansatt ved institusjonen, og at 83 prosent var jurister.

For å kunne anvende rettsregler og ta standpunkt til rettsspørsmål, må man ha kjennskap til juridisk metode. Det kan være utfordrende for ikke-jurister å forstå og bruke denne metoden effektivt.

Studier viser at ikke-jurister ofte bruker standardmaler for å løse juridiske problemstillinger. Dette kan føre til formalistiske vurderinger og manglende skjønnsutøvelse, noe som kan påvirke kvaliteten på rettsanvendelsen.

Det er behov for å diskutere hvordan juridiske emner best kan undervises for å sikre at studentene får en dypere forståelse av juridisk metode. De må også kunne anvende denne i praksis. Dette inkluderer bruk av praktiske eksempler og casearbeid som er relevante for studentenes fremtidige yrkesroller.

Juridiske emner har fått økt arbeidslivsrelevans, og det er viktig å sikre at utdanningen gir studentene de nødvendige verktøyene for å møte utfordringene i arbeidslivet. Dette krever en kontinuerlig debatt om hvordan undervisningen kan forbedres.

En måte å gjøre dette på er gjennom å arrangere konferanser hvor juridiske undervisere, forskere og fagfolk fra ulike fagområder kan møtes for å dele erfaringer og diskutere beste praksis. Workshops kan også være en nyttig arena for å utforske spesifikke utfordringer og utvikle nye undervisningsmetoder i samarbeid med kolleger. Publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrifter og fagbøker kan bidra til å spre kunnskap og innsikt om juridisk undervisning for ikke-jurister, og oppmuntre til videre forskning og diskusjon. Ved å bruke disse ulike plattformene kan vi skape en bred og inkluderende debatt som bidrar til å forbedre undervisningen i juss for ikke-jurister.

Samlet sett søker vi med antologien å bidra til forbedret undervisning i rettsvitenskap for de som ikke skal bli jurister gjennom både teoretisk diskusjon og presentasjon av praktiske erfaringer.