Denne artikkelen er over ett år gammel.
I dag kan han le av det. Men det var neppe en morsom dag på jobben da professor Lars Kolvereid ble kalt inn på rektors kontor med beskjed om at den artikkelen der, den publiserer dere ikke. Den kan stride mot våre etiske retningslinjer.
Uthengt og konfrontert
– Jeg er nok den eneste forskeren ved Nord universitet som er blitt hengt ut på forsiden av Dagens Næringsliv, smiler han.
Oppstandelsen gjaldt en av hans doktorgradsstudenter som hadde kommet fram til en sammenheng mellom nasjonal IQ og antall selvstendig næringsdrivende blant innvandrere i Norge. En spisset formulering på dette gikk ikke upåaktet hen.
«Rangerer innvandrere etter IQ», lød forsidetittelen.
– Men det hører med til historien at artikkelen noen år senere, under en annen rektor, ble publisert i «Intelligence», en publikasjon av høy rang, sier han.
Jordnær professor
I dag er Kolvereid pensjonist. Eller professor emeritus, som det så fint heter. Like jordnær som hans tidligere studenter og kollegaer beskriver han, kommer han kjørende til intervju på sin 125 kubikks skuter, og faller raskt i prat med en likesinnet på parkeringsplassen. At kortversjonen av CVen som oppsummerte hans produksjoner ved avgang, var på snaue 16 sider, er der og da uvesentlig.
Kolvereid tok sin master i «business administration» i USA, og kunne smykke seg med tittelen «Doctor of Philosophy in Management» fra Brunel University i England i 1985. Da hadde Stortinget to år tidligere vedtatt å legge siviløkonomutdanning til Bodø, og Kolvereid sin karriere ved det som da het Distriktshøgskolen, startet samme år som siviløkonomutdanningen kom i gang.
Entreprenørskap - unik profil
En av Kolvereids oppgaver ble å bygge opp en spesialisering i innovasjon og iverksetting, det som senere skulle hete entreprenørskap. Dette var svært utradisjonelt for handelshøgskoler, noe som gav utdanningen i Bodø en unik profil.
Kolvereid ble også en sterk pådriver for hovedfagsprogrammet i bedriftsøkonomi, en viktig forløper for doktorgradsprogrammet.
Han har samlet sett vært veileder for hele 22 uteksaminerte doktorander, de fleste av dem som hovedveileder. Senere deltok han også aktivt i utredningen som dannet grunnlaget for etaleringen av MBA-studiene.
Behov for økonomisk kompetanse
Allerede ved etableringen av siviløkonomstudiet i Bodø, ble det fra høyeste politisk hold slått fast at arbeids- og næringslivet skrek etter forskningsbasert økonomisk kompetanse, og det ble spesifikt uttrykt at det var behov for kunnskap om entreprenørskap og innovasjon. Nå skulle nordnorske bedrifter, næringer og forvaltning fornyes.
Om det ble sånn? Lars Kolvereid som hele sitt yrkesliv har forsket på entreprenørskap og gründere, mener at kunnskapen som har framkommet gjennom entreprenørskapsforskning, kunne bidratt til langt større grad av fornyelse. Det gjelder både offentlige næringsavdelinger, innovasjonssegmentet og politiske beslutningsorganer.
– Det har hendt at jeg har spurt meg selv hvem jeg har forsket for, sier han med snev av humor i stemmen. Kanskje resultatene av forskningen, som konkluderte med at sjansen for å lykkes som grunder er forsvinnende liten, i seg selv var noe desillusjonerende. At hele 90 prosent er borte etter fem år, er ingen oppkvikkende tanke.
Viktig doktorgradsprogram
Men likevel: at doktorgradsstudiet kom i gang i nord, mener Kolvereid er av stor viktighet.
Amerikanere refererer til en doktorgrad som «the union card», altså en forutsetning for en akademisk karriere. Og god forskning har praktiske implikasjoner.
Selv sitter han igjen med mange spørsmål han gjerne skulle fått besvart. Hvem var for eksempel alle disse etablererne som ikke lyktes?
– Den norske stat sitter på så mange data som kan gi norske forskere fortrinn – men de er ikke gratis tilgjengelige. Som forsker skulle jeg for eksempel gjerne hatt innblikk i historien til disse etablererne som ikke lyktes. Helsedata, for eksempel.
Men doktorgradsprogrammet lever videre. Så det får bli en annen forsker. En annen gang.
