Denne artikkelen er over ett år gammel.
Studielivet er en overgang. Fra ungdom til nesten voksen. Fra videregående skole til høyere utdanning. Fra hjemplassen din med venner og familie til en by du kanskje eller ikke kjenner – og livet på en hybel til forskjell fra et hjem.
Du er i en av livets mange overganger.
– Du må anerkjenne at du er i en overgang. En stor og spennende overgang. Så vær snill og tålmodig med deg selv. Når du for eksempel sitter i en lesesal og kjenner deg alene. Du er ikke det. De fleste føler seg slik den første tiden som student, sier professor Cecilie Høj Anvik ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV), Nord universitet.
Studiestart 2023 – alt du trenger å vite!
Unge i sårbare overganger
Anvik har gjennom 25 år spesialisert seg på unge i sårbare overganger. Hun kom tidlig i kontakt med ungdom for å finne ut hva som egentlig rører seg i deres liv. Hun har ikke sett seg tilbake.
– På slutten av 1990-tallet begynte jeg på Nordlandsforskning. Jeg kom da med i en forskningsgruppe som jobbet med distrikts- og regionalpolitiske tema. Mitt forskningsområde var unge i distriktskommuner, små samfunn, hvordan de følte tilhørighet og hvilke utdannings- og jobbmuligheter de hadde, forteller hun.
Det var tidligere lite oppmerksomhet rundt hvordan bistå unge som har fått en vanskelig start i livet
Cecilie Høj Anvik, professor ved Nord universitet
En av de første oppgavene handlet om å se på frafallet fra den videregående skolen. Det endte med rapporten «De trodde jeg var en skulker, men jeg var egentlig syk».
– For rundt 15 år siden vokste det fram et forskningsfelt ved Nordlandsforskning og Nord universitet rundt utenforskap blant unge. Vi intervjuet i løpet av årene mange ungdommer, fagfolk og representanter for tjenester rundt de unge, for å se nærmere på årsaken til frafall i videregående opplæring. Vi utga i den sammenheng et lite forskningsnotat som viste seg å bli en "kioskvelter"; "De trodde jeg var en skulker, men jeg var egentlig syk, forteller hun.
Det ble stor interesse for denne forskningen.
– Vi skjønte at vi hadde truffet noe i tiden. Nemlig et problemområde som mange var opptatte av og bekymret for, men som var lite utforsket med de samfunnsvitenskapelige perspektivene vi hadde med oss inn i feltet. Dette handlet i stor grad om å fange opp sammenhengen mellom psykisk helse, frafall fra videregående og de unges erfaringer om blant annet utenforskap og mobbing i grunnskole, barndom og oppvekst, sier hun.
Siden har Anvik forsket videre med samme tematikk – og saken er nå så rotfast på samfunnsagendaen at den også er brennhet ved studiestart ved høyere utdanning høsten 2023.
Det gjenstår likevel forskning på de tidlige barneårene, hvor problemene gjerne viser seg å starte.
Sammen med kollegaer ved Nord universitet og Nordlandsforskning, er Anvik for tiden med i et større forskningsrådsprosjekt. Dette er ledet av kollega og også nyslått professor, Ingrid Fylling, som ser nærmere på fravær i grunnskolen. Det mangler både oversikts- og dybdekunnskap om fenomenet og forskningsprosjektet skal skaffe til veie systematisk innsikt i hvordan situasjonen er, håndteres og erfares når det gjelder fravær i grunnskolen. Her vil forskerne både fange opp skoleledelse, lærere, tilknyttede tjenester og støtteapparat, og ikke minst elever og foresattes perspektiv.
En annen tid
Anvik har erfart at forskningen rundt frafall og tilknytning til skole, har bidratt til økt forståelse, kunnskap og debatt om de unges trivsel og psykiske helse i relasjon til utdanningsinstitusjoner. I tillegg er det første møtet med høyere utdanning helt annerledes nå, enn da Anvik begynte på sin utdanning mot slutten av 1980-tallet.
– Vi reiste som unge alene til studiestedet og måtte selv finne ut av det meste. I dag er det mye mer fokus på dette og på tilrettelegging. Det er et stort apparat som tar imot studentene ved studiestart.
– Samtidig er det mange som er spente og nervøse for denne overgangen. Dette er helt normale følelser som nok de aller fleste nye, unge studenter kjenner på når de møter opp på studiestedet for første gang og skal bli fortrolig med både det praktiske, faglige og sosiale rundt studenttilværelsen. Å ha oppmerksomhet på medstudenter i den sammenhengen er både fint og viktig. Det er også hjelp å få dersom noen trenger det, forsikrer professoren.
Den lange forskerkarrieren gjorde at hun sist år ble ansatt som professor. Og formelt innsatt under en høytidelig markering i juni 2023.
