Klamremanet (Goniomoenus Vertens) er en liten brennmanet som opprinnelig ikke hører hjemme langs kysten vår. Giften er sterk, og det svir kraftig dersom man får det på huden.
Dette eksemplaret ble funnet i Saltenfjorden i september 2023. Foto: Vsevolod Rudyi
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Fremmede arter kan gjøre stor skade på økosystemer og kan også utgjøre en trussel mot folkehelsa. Nå skal Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord universitet bidra i et internasjonalt samarbeid for å få kontroll på fremmede arter i europeiske farvann, både i havet og i innsjøer.
Prosjektet har fått navnet GuardIAS, der IAS står for Invasive Alien Species (se faktaboks nederst i artikkelen).
– I GuardIAS skal vi utvikle ny teknologi, som skal bidra til å at man kan oppdage fremmede arter på et tidlig stadium, sier prosjektleder ved Nord universitet, Mark Costello.
Universitetet fikk nylig tildelt nær ti millioner kroner fra EU til deltagelse i prosjektet. Pengene skal blant annet brukes til å bygge opp et genetisk referansebibliotek.
– Vi har metodikk for å analysere genetisk materiale i vannprøver og slik kunne si hvilke arter som finnes der. Men det krever at vi allerede har data for artene i referansebiblioteket. Her er det fortsatt mye arbeid som gjenstår, sier Joost Raeymaekers, professor ved Nord universitet og ansvarlig for denne delen av prosjektet.
Kunstig intelligens til utvikling av app
I tillegg skal kunstig intelligens tas i bruk til å utvikle en app for mobiltelefon.
– Vi skal bruke kunstig intelligens og bygge opp et fotobibliotek for minst hundre arter, som skal kunne brukes av plattformen iNaturalist, forteller Costello.
iNaturalist er et nettbasert sosialt nettverk der vanlige borgere kan dele informasjon om biodiversitet. Ved hjelp av en app kan man bruke mobiltelefonen til å identifisere planter og dyr og samtidig bidra med data til forskning og forvaltning.
– Ethvert foto av en mulig IAS-art vil bli varslet til eksperter som kan bekrefte eller avkrefte identifiseringen. Dette vil gjøre det mulig for for eksempel fiskeoppdrettere eller havnemyndigheter å oppdage og reagere på nyankomne arter som kan utgjøre en trussel mot anlegg og økosystemer, sier Costello.
Tidlig varsling
Totalt deltar forskere fra 19 institusjoner i 14 land i prosjektet, inkludert tre fra New Zealand og Australia. Prosjektet ledes av det greske University of the Aegean og har et budsjett på 6,4 millioner euro.
– Ettersom det er forskningsprosjekt, er det trolig at noen av metodene vi ser på vil være mer anvendelig enn andre. Målet er å utvikle et system for tidlig varsling, for europeiske innsjøer og havområder, sier Costello.
Nord universitet vil ansette to forskere i post.doc-stillinger for en periode på 24 til 30 måneder hver til prosjektet.
– Noen fremmede arter vil kunne bli klassifisert som harmløse, eller til og med fordelaktige. For andre arter vil det kunne lønne seg å bruke millioner av euro for å forhindre dem i å gjøre skade på stedegne arter og ressurser, sier Costello.
Forskerne ved Nord universitet vil koordinere arbeidet med tidlig detektering og overvåking og lede forskningen på miljø-DNA. Dette inkluderer:
- Utvikling av et DNA-referansebibliotek og testing av dette for å oppdage fremmede arter (IAS).
- Bygge et fotobibliotek av IAS for bruk av AI på smarttelefoner for å identifisere arter ved hjelp av iNaturalist SEEK-appen.
- En studie om hvordan man kan forutsi hvilke arter som vil bli IAS basert på deres biogeografi og økologiske egenskaper.
- Skrivebordsstudier om risikoen som to Stillehavs-IAS utgjør, Rød kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) og pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha), som allerede har begynt å invadere norske farvann.
- Fremme samarbeid utenfor Europa.
- Nytte-kostnadsanalysemodell for å veilede prioriteringen av IAS-utryddelse.
Ifølge FNs naturpanel (IPBES) utgjør over 3500 fremmede arter nå en trussel mot globalt artsmangfold, økonomi og helse. Disse artene spiller en rolle i mer enn 60 prosent av global utryddelse av plante- og dyrearter, og koster verdenssamfunnet mer enn 400 milliarder dollar årlig, i hovedsak på grunn av tap av naturens bidrag til menneskelig velferd.
I Europa er det rapportert om mer enn 2000 fremmede arter i hav og innsjøer som gjør alvorlig skade på økosystemer.
EU har forpliktet seg til å redusere den negative påvirkningen fra fremmede arter. Samtidig er det fortsatt få land som har etablert lovverk rettet mot denne oppgaven.
Fakta om GuardIAS
Totalt omfatter prosjektet 12 ulike oppgaver, fordelt på de 19 deltakerlandene:
- Samle informasjon fra ulike databaser og fra litteraturen ved hjelp av kunstig intelligens (AI) for bedre å forutsi spredningen og virkningen av fremmede arter (IAS – invasive alien species),
- Bygge opp et fotobibliotek av IAS for å brukes av citizen science-plattformen iNaturalist til å bruke en smarttelefon-app for automatisk å identifisere og rapportere mistenkte fremmede arter. Dette skal kunne brukes av tollere ved grensekontrollinspeksjoner, av innbyggere som undersøker båtene sine og ved feltobservasjoner.
- Bygge et miljø-DNA (eDNA) referansebibliotek for IAS slik at vannprøver kan testes for nylig ankomne arter.
- Forutsi sannsynligheten for at en art blir en IAS basert på dens biogeografi og økologi, for å forutsi risikoen for ankomst, spredning og påvirkning av IAS.
- Utvikle modeller for nytte-kostnadsanalyse for å kvantifisere de økologiske og økonomiske risikoene som IAS utgjør.
- Vurdere risikoen for IAS for truede arter, for å muliggjøre prioritering av ressurser for å forhindre ankomst og spredning av IAS, og fjerne IAS der de sannsynligvis øker risikoen for utryddelse av innfødte arter.
- Teste nanoteknologi-baserte belegg (maling) for å forhindre at IAS vokser på (og deretter sprer seg fra) båter.
- Utforske rollen til lyttende enheter (hydrofoner) for å oppdage IAS som lager karakteristiske lyder (inkludert noen ferskvannsfisk).
- Teste undervannsroboters evne til å oppdage og kartlegge distribusjonen av undervanns IAS.
- Utvikle satellittsystemer for å oppdage og kartlegge IAS-planter.
- Bruke casestudier på utvalgte IAS for å vurdere om og hvordan de kan utryddes.
- Engasjere publikum og myndigheter (inkludert spill og feltarbeid) for å støtte innsatsen for IAS-utryddelse.
Nord universitet vil være ansvarlig for punktene 2, 3, 4, 5, 6 og 11.
Prosjektet ledes av University of the Aegean, Hellas. Øvrige deltakerland er Australia, Belgia, Danmark, Finland, Irland, Italia, Litauen, Nederland, New Zealand, Norge, Spania, Storbritannia og Tyskland.
Ansvarlige for prosjektet ved Nord universitet er professor Mark John Costello (økologi, campus Bodø), Joost Raeymaekers (genomics, campus Bodø) og Rakel Blaalid (økologi, campus Steinkjer).
Prosjektet finansieres av Horizon Europe. Dette er EUs sentrale finansieringsprogram for forskning og innovasjon, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
Fakta om fremmede arter
Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet både i Norge og i resten av verden. En fremmed art er en organisme som ikke finnes naturlig i Norge eller som ikke finnes naturlig på et bestemt sted i Norge. Slike organismer kan mangle naturlige fiender og på den måten fortrenge andre arter og naturtyper når de kommer til et nytt levested. Slik kan de redusere naturmangfoldet på stedet og bringe med seg sykdommer og parasitter.
Mink, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, sitkagran, amerikansk hummer, kongekrabbe, kanadagås, signalkreps, vasspest, hagelupin og kjempebjørnekjeks er eksempler på arter som har klart å etablere seg i Norge og medfører negative effekter på naturmangfoldet.
Fakta om fremmede arter
Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet både i Norge og i resten av verden. En fremmed art er en organisme som ikke finnes naturlig i Norge eller som ikke finnes naturlig på et bestemt sted i Norge. Slike organismer kan mangle naturlige fiender og på den måten fortrenge andre arter og naturtyper når de kommer til et nytt levested. Slik kan de redusere naturmangfoldet på stedet og bringe med seg sykdommer og parasitter.
Mink, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, sitkagran, amerikansk hummer, kongekrabbe, kanadagås, signalkreps, vasspest, hagelupin og kjempebjørnekjeks er eksempler på arter som har klart å etablere seg i Norge og medfører negative effekter på naturmangfoldet.
