– Fattigdomsproblemet kunne vært to til tre ganger større

– Vi skal passe på velferdsstaten. I Norge skal vi i prinsippet ikke kunne sulte, men vi skal ikke lengre enn til Storbritannia før vi ser at deler av befolkningen nå sulter. Når vi kommer dit er vi ille ute å kjøre, sier Christian Poppe, forsker ved Oslomet.

Han har vært på forskningsopphold i Storbritannia etter at den store prisveksten på energi, mat og varer slo til. Han beskriver det han ser som en velferdsstat i fullt forfall, og mener det bør være en vekker for oss i Norge.

– Det er strømstøtten som utgjør hovedforskjellen mellom oss og England, uten den ville fattigdomsproblemet i Norge vært to til tre ganger større enn det vi ser nå, sier Poppe.

Flere omsorgsovertakelser i fattige familier

Forskeren kom med sin virkelighetsbeskrivelse under debatten “Hvor rik må man være for å få barn", arrangert av Nord universitet i samarbeid med konferansen “Social Work in Changing Times”.

Bakgrunnen for debatten er at samfunnsforskere ser at stadig flere familier og andre sliter med å takle de store økningene i levekostnader, spesielt det siste året. Fattige familier er overrepresentert hos barnevernet.

Men det handler ikke bare om mangel på penger, mener Lena Westby, som er utdannet klinisk barnevernspedagog og som også har forsket på sektoren i mange år.

– Barnevernet går oftere inn med tvangstiltak mot yngre barn hos fattige, i høyere sosiale lag kommer ofte tvangstiltak på grunn av barnets atferd når de er blitt eldre. Omsorgssvikten kan ha vært der lenge, men fordi man har den materielle fasaden, er i bedre i stand til å snakke barnevernets språk og eventuelt henter inn advokat tidligere- så får problemet eskalere lengre, sier Westby.

Klasseskille bidrar til ulikhet

Westby mener barnevernet mangler et klasseperspektivet når de gjør sine vurderinger, og at det er med på å skape ulikhet i hvordan familier med lav og høy inntekt behandles.
– Ofte er de som er hardest ute å kjøre en del av arbeiderklassen eller er arbeidsledige, og de blir vurdert av en akademisk middelklasse som ofte mener at disse foreldrene mangler både sosial, økonomisk og kulturell kapital til å være gode foreldre. Det gjør at vi får et klasseskille og ulikhet, sier Westby.

Hun mener også at barnevernet bruker et språk som gjør at mange foreldre ikke forstår hva det er som forventes av dem.

– Barnevernet har sitt eget stammespråk og jeg lurer av og til på om de selv vet hva de snakker om. Ei mor jeg snakket med sa hun snart var 4/12, som er paragrafen for omsorgsovertakelse. Hun i barnevernet snakket om det, forklarte moren, som hadde fått beskjed om at hun hadde så lite penger at hun måtte bli 4/12. Kunne de ikke brukt pengene som går til fosterhjem på meg da, spurte hun om når hun skjønte hva dette innebar, sier Westby.

Delta i debattene

Hanne Glemmestad er universitetslektor og leder Profesjonsrådet for sosionomer, tror “New Public Mangement” og spesialisering har gjort det vanskeligere å levere helhetlige gode tjenester til fattige grupper.
– Helheten i sosialtjenestene er blitt litt borte, og det gjør det vanskeligere å levere helhetlige tjenester. Det blir spennende å se om regjeringens fokus på tillitsreform kan gjøre noe med dette, sier Glemmestad.

Hun mener fattigdom skapes av hvordan velferdsordninger og stønader rigges, og hun mener det er viktig at fagfolk som jobber med fattigdom deltar i den offentlige debatten.

– Er vi på vei mot en amerikansk samfunnsstruktur?
– Det er fare for det, og som sosialpolitiske interessenter må vi være på vakt og delta i debatten og la våre stemmer høres. Dette er ting vi kan mye om. Tukles det for mye med systemet vil velferdsstaten forvitre, sier Glemmestad.

Ulike virkemidler må tas i bruk

Med i debatten var også jurist og forbrukerøkonom Derya Incedursun, som har vært åpen om å vokse opp i et fattig hjem. Da hun mistet sin far som forsørget familien, ble hennes hjemmeværende mor alene med fire barn.

– Det var tøft fordi vi ikke hadde det samme som vennene våre, og måtte finne på unnskyldninger for hvorfor ikke kunne være med på tur og manglet ting. Vi brukte mye tid på å tenke på dette, det var flaut og skamfullt.

Hun mener det må bli enklere for fattige familier å få hjelp, mye av språket som brukes er juridisk og vanskelig mener Incedursun.

– Språket må gjøres enklere, vi kan ikke forvente at de som har minst i samfunnet skal klare det slik det er i dag, mener hun.

Hun mener barnefattigdom er et bra begrep å bruke om det vi ser i Norge, når vi ser at opp mot 12 prosent av norske barn lever i fattigdom.
– Det er vår framtid det er snakk om, det er klart det får betydning for samfunnsutviklingen om vi ikke klarer å hjelpe flere. Men det politiske fokuset er kortsiktig, derfor er det lite som blir gjort med tanke på hvordan vi vil ha det om 15-20 år, sier Incedursun.

Fattige trenger midler

Resten av debattpanelet mener begrepet barnefattigdom ikke er et godt begrep, og Lena Westby mener begrepet gjør det lett å skyve fra seg ansvaret.
– Gratis fritidsaktiviteter, Gratis SFO også videre, gir ikke mer smør på brødet i familien og det er det de trenger. Fattige har alltid trengt mer midler, sier Westby.

Hun mener at en del av løsningen er å gjøre det lovpålagt med samarbeid mellom Nav og barnevernet, når de begge har å gjøre med en lavinntektsfamilie. Det synet deler Hanne Glemmestad:
– Om jeg skulle velge fritt hvilke tiltak vi satt i gang nå, ville det være å heve barnetrygden så mye at det kan løfte barnefamilier ut av fattigdom, samt at familier får helhetlig hjelp i form av en familiekoordinator for familier med sammensatte problemer, sier Glemmestad.

Normalisering av dyrtid

Christian Poppe mener vi nå er i ferd med å venne oss til at prisene økes, og over halvparten av befolkningen klarer seg bra selv om flere må tenke på hvordan de bruker pengene.
– Det blir normalisert og det som er farlig med det er at vi fort glemmer dem som henger igjen, de som ikke har klart seg bra i dette.

Han mener det lenge har vært tabu å snakke om fattigdom i Norge.
– Oddvar Nordlie sa i 1977 at fattigdom var avskaffet og siden da har det vært umulig å snakke om det. Debatten i høst illustrerer det godt, vi kan snakke om at enkelte stønader er for dårlige, men uten at fattigdom blir satt på dagsorden.

Poppe deler oppfatningen av at vi må snakke om fattige familier og ikke barn, og at hvilke begreper man bruker har stor betydning for hva slags debatt man får.

– Det blir helt ulike diskusjoner om vi snakker om dyrtid istedenfor inflasjon. Om du nevner dyrtid i en søknad til departementet vil de stryke det ut, de vil ha snakk om inflasjon, mener Poppe.